¹ Agariba ne Bulos se: «I yadda ni ma salaŋ ni boŋ se.» Gaa no Bulos na nga kambe salle ka nga boŋ fansa sambu ka ne:

¹Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar:

² «A ga kaan ay se, ya Bonkoono Agariba, ay ma du k'ay boŋ fansa sambu ni jine hunkuna, hay kulu boŋ kaŋ yaŋ Yahudancey goono g'ay kalima nd'a.

²Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig,

³ Zama ni ya bayraykooni no gumo alaadey da sanney kulu boŋ kaŋ yaŋ go Yahudancey game ra. Woodin sabbay se binde, ay ga ni ŋwaaray, ma suuru ka hangan ay se.

³for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig.

⁴ Yahudancey kulu ga bay da mate kaŋ ay goro nd'a, za ay go arwasu, sintina day ay dumo do, da Urusalima ra mo.

⁴Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder,

⁵ I g'ay bay za gayyaŋ, d'i ga yadda ka seeda, kaŋ iri diina wurdi sando kaŋ bisa ikulu, Farisi fonda wano, a ra no ay n'ay gora te.

⁵da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer.

⁶ Sohõ mo ay goono ga kay ne i m'ay ciiti alkawli beeja boŋ kaŋ Irikoy sambu iri kaayey se.

⁶Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene,

⁷ Alkawlo din se iri dumi way cindi hinka goono ga beeje sinji ngey ga to a gaa, kaŋ cin da zaari i goono ga may Irikoy se da anniya. Ya Bonkoono, beeje woodin se no Yahudancey goono g'ay kalima.

⁷det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge!

⁸ Araŋ diyaŋo gaa, ifo se no woone si daahirandi, da Irikoy ga buukoy tunandi?

⁸Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde?

⁹ Haciika ay bumbo, ay tammahã ay bina ra a ga hima ya hari boobo te ka gaaba nda Yesu, Nazara bora maa.

⁹Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn;

¹⁰ Ay na woodin te mo Urusalima ra. Kaŋ ay du dabari alfaga beerey do, ay na hanantey boobo daŋ kasu. Waati kaŋ i goono g'i wi mo, ay n'ay me daŋ ka gaaba nd'ey.

¹⁰det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det,

¹¹ Sorro boobo mo Yahudance diina marga* fuwey kulu ra, ay g'i taabandi. Ay anniya mo ga ti ay m'i tilasandi i ma Yesu maa alaasiray. Koyne, zama ay bina tun i se da follay, ay n'i gana da gurzugandiyaŋ ka koy hala mebarawey laabey kwaara fooyaŋ ra.

¹¹og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.

¹² Woodin fonda ra no, ay go ga dira ka koy Damaskos da dabari da fondo kaŋ ay du alfaga beerey do.

¹²Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene;

¹³ Kala zaari sance cine, ya Bonkoono, fonda boŋ ay di kaari fo kaŋ fun beene. A bisa wayna kaariyaŋ, a nyaale in da borey kaŋ go ga dira ay banda windanta.

¹³og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig,

¹⁴ Waato kaŋ iri borey kulu kaŋ ganda, kal ay maa jinde fo kaŋ go ga salaŋ ay se Yahudance sanni ra ka ne: ‹Sawulu, Sawulu, ifo se no ni goono g'ay gurzugandi? A ga sandi ni se ni ma gooruyaŋ hari zi.›

¹⁴og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden.

¹⁵ Ay ne: ‹Nin no may, ya Rabbi?› Rabbi ne: ‹Ay no Yesu, kaŋ ni goono ga gurzugandi.

¹⁵Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

¹⁶ Ma tun ka kay ni cey gaa, zama woone sabbay se no ay bangay ni se: ay ma ni daŋ ni ma ciya saajawko da seedako, hayey kaŋ yaŋ ni di, da hayey kaŋ yaŋ ra ay ga ye ka bangay ni se.

¹⁶Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig,

¹⁷ Ay ga ni faaba mo _ni|_ dumo kambe ra, da dumi cindey kaŋ yaŋ do ay go ga ni donton.

¹⁷idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til

¹⁸ Ni m'i moy fiti, i ma bare ka fun kubay ra ka ye annura do, i ma fun Saytan* dabaro do ka ye Irikoy do, zama i ma du ngey zunubey yaafayaŋ, da tubu mo borey kaŋ yaŋ ciya hanantey ay ra cimbeeri* do banda.›

¹⁸for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig.

¹⁹ Woodin sabbay se, ya Bonkoono Agariba, ay mana wangu ka beene bangayyaŋo gana,

¹⁹Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn;

²⁰ amma sintina Damaskos borey se, gaa Urusalima, da Yahudiya laabo kulu, hala ka koy dumi cindey do, ay ne i se i ma tuubi ka bare ka ye Irikoy do, i ma goy te mo kaŋ ga hagu i tuubiyaŋo se.

²⁰men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.

²¹ Woodin sabbay se no Yahudancey n'ay di Irikoy windo ra ka ceeci ngey m'ay wi.

²¹For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel.

²² Ay binde, zama ay du gaakasinay Irikoy do, ay neeya ga kay hala hunkuna. Ay goono ga seeda ikayney da ibeerey kulu se. Ay siino ga hay kulu ci kala day haŋ kaŋ annabey da Musa ci ka ne ga te:

²²Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje:

²³ I ne Almasihu wo, daahir no a ga taabi haŋ, a ga ciya mo boro sintina kaŋ bu ka tun ka fun buukoy game ra, gaa no a ga _nga|_ dumo da dumi cindey bayrandi nda annura sanni.»

²³at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.

²⁴ Waato kaŋ a goono ga nga boŋ fansa sambu ka hayey din ci, kala Fastos salaŋ da jinde beeri ka ne: «Bulos, ni boŋo koma! Ni cawyaŋ booba goono ga ni follandi!»

²⁴Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd.

²⁵ Amma Bulos ne: «Ay boŋo mana koma, ya Fastos beeraykoy, amma ay goono ga cimi da fahamay sanni ci.

²⁵Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord.

²⁶ Za kaŋ nin, Bonkoono, ni ga hayey din bay, ay mo ga salaŋ ni se da bine-gaabi. Zama ay ga tabbatandi kaŋ hayey din kulu no sinda wo kaŋ koma ni laakalo se, zama hayo wo manti tuguyaŋ ra no i n'a te.

²⁶For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok.

²⁷ Bonkoono Agariba, ni ga annabey cimandi? Ay ga bay ni g'i cimandi!»

²⁷Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.

²⁸ Agariba ne Bulos se: «Alwaati kayna wo ra no ni ga ba ni m'ay ciya Almasihu ganako?»

²⁸Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen.

²⁹ Bulos ne: «Ay goono ga adduwa Irikoy gaa, hala alwaati kayna wala alwaati boobo ra, manti ni hinne bo, amma borey kulu kaŋ yaŋ goono ga hangan ay se hunkuna ma ciya sanda ay cine, kaŋ manti nda sisirey wo.»

²⁹Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.

³⁰ Bonkoono tun, nga nda dabarikoono da Barnisi, da borey kaŋ yaŋ goono ga goro i banda.

³⁰Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem,

³¹ Waato kaŋ i fatta, i goono ga salaŋ care se ka ne: «Boro wo mana hay fo te kaŋ to buuyaŋ wala baa hawyaŋ.»

³¹og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker.

³² Agariba ne Fastos se: «Boro wo, d'a mana konda nga ŋwaarayyaŋo Kaysar do, doŋ a ga hima i m'a taŋ.»

³²Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren.