¹ Medanca Dariyus jiiri sintina ra, ay tun ka kay zama ay m'a sinji se, ay m'a gaabandi mo.

¹jeg stod også ved hans side som hjelper og som vern i mederen Darius' første år. / [DNL 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.]

² Sohõ binde ay ga cimi bangandi ni se. A go, a cindi bonkooni hinza Persiya ra kaŋ ga tun ka kay, itaacanta mo ga bisa i kulu duure. Saaya kaŋ a dawsa nga duura do mo, a ga naŋ borey kulu ma murte Gares mayra gaa.

²Og nu vil jeg kunngjøre dig hvad som visst og sant vil hende: Ennu skal det opstå tre konger* i Persia, og den fjerde** skal samle større rikdom enn alle de andre, og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han opbyde alt mot Grekenlands rike. / {* Kambyses, Smerdes og Darius Hystaspis.} / {** Xerxes.}

³ Bonkooni hinkoy fo mo ga tun kaŋ ga mayray da koytaray beeri te, a ma te mate kaŋ ga kaan nga se.

³Så skal det opstå en veldig konge*, og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. / {* Aleksander den store.}

⁴ D'a du beeray mo, a mayra ga ceeri ka fay beene haw taaca do haray, i s'a fay a banda se bo. Mayra si goro mo nda hina danga waato kaŋ a go a kambe ra cine, zama i g'a mayra dagu, i m'a fay boro fooyaŋ se kaŋ manti a banda.

⁴Men aldri så snart er han stått frem, så skal hans rike brytes i stykker og deles efter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans efterkommere og ikke være så mektig som da han rådet; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem.

⁵ Dandi kambe haray bonkoono mo ga te gaabi, amma a bonkooney ra afo ga bis'a gaabi. A g'a koytara ŋwa, a mayra mo ga ciya mayray beeri.

⁵Og Sydens konge* skal bli mektig, og en av hans fyrster** skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike; hans rike skal være et stort rike. / {* Egyptens konge, Ptolemeus Lagi.} / {** Syrias konge, Seleukus Nikator.}

⁶ Jiiri fooyaŋ banda mo i ga ye ka margu. Dandi kambe bonkoono ize way mo ga kaa azawa bonkoono do zama ngey ma saba, amma a si du ka nga kambe gaabo gaay. Albora si kay, a gaabo mo si kay. Waybora mo, i g'a nooyandi, nga nda borey kaŋ yaŋ kand'a, da bora kaŋ n'a hay, da bora kaŋ n'a gaabandi jirbi woodin yaŋ ra.

⁶Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge* for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han** eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne***, skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid. / {* den egyptiske konge Ptolemeus Filadelfus gav den syriske konge Antiokus Teos sin datter Berenike til ekte.} / {** Ptolemeus.} / {*** Antiokus, Berenike og hennes venner blev drept.}

⁷ Amma waybora kaajey gaa, kambe fo ga fun ka kay a nango ra, nga mo ga kande wongu marga ka furo azawa kambe bonkoono wongu fuwo ra, a ga wongu nd'ey, a ga hin ey mo.

⁷Men et av skuddene fra hennes røtter* skal trede op på hans plass; og han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges** festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt. / {* Ptolemeus Euergetes, en bror av Berenike.} / {** Nordens konge er den syriske konge Seleukus Kallinikus.}

⁸ A g'i toorey sambu mo ka kond'ey Misira laabu, ngey nd'i sooguyaŋ himandey d'i taasey, nzarfu nda wura hanno waney yaŋ. Woodin banda a ga te jiiri fooyaŋ a ga fay da azawa kambe bonkoono wongo.

⁸Endog deres guder med deres støpte billeder, med deres kostbare kar av sølv og gull, skal han føre bort til Egypten; siden skal han i nogen år la Nordens konge få være i fred.

⁹ Azawa kambe bonkoono mo ga kaa dandi kambe bonkoono mayra hirro me, amma a ga ye nga kwaara.

⁹Så skal Nordens konge dra mot Sydens konges rike, men måtte vende tilbake til sitt land igjen*. / {* Kallinikus' tog mot Egypten mislyktes aldeles.}

¹⁰ A izey mo ga wongu soola ka wongu kunda margu. Ngey mo ga jina ŋwa ka sarre ka gana, i ga ye ka kaa ka margu kala dandi kambe bonkoono wongu fuwo ra.

¹⁰Og hans sønner* skal ruste sig til strid og samle en veldig krigshær, og den skal dra inn i landet og oversvømme og overskylle det; så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt frem til hans festning**. / {* Kallinikus' sønner, Seleukus Keraunus og Antiokus den store.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filopators festning Rafia.}

¹¹ Dandi kambe bonkoono mo ga tun da futay, a ga fatta ka kaa ka wongu nda azawa kambe bonkoono. Nga mo ga kunda bambata margu, amma i g'a kunda nooyandi dandi kambe bonkoono se.

¹¹Da skal Sydens konge* bli harm og dra ut og stride mot Nordens konge, og han skal stille op en stor hær, men den skal gis i hans* hånd. / {* Ptolemeus Filopator.}

¹² I ga kunda din di mo. Dandi kambe bonkoono ga te boŋbeeri, a ga boro zambar boobo zeeri, amma a si te zaama.

¹²Når denne hær er sprengt, skal han bli overmodig; han skal felle titusener, men allikevel ikke få overmakten.

¹³ Azawa kambe bonkoono ga ye ka kaa, a ga kunda margu kaŋ ga beeri nda ijina. Daahir a ga kaa jiiri fooyaŋ banda nda wongu marga bambata nda wongu jinay boobo.

¹³Og Nordens konge* skal komme igjen og stille op en hær som er ennu større enn den første; og når nogen år er gått til ende, skal han komme med en stor hær og store forråd. / {* Antiokus den store. DNL 11, 10.}

¹⁴ Jirbey din ra mo boro boobo ga tun ka gaaba nda dandi kambe bonkoono. Ni borey ra komko fooyaŋ ga tun ka kay i ma bangando tabbatandi se, amma i ga kati ka kaŋ.

¹⁴Og i de tider skal mange reise sig mot Sydens konge*, og voldsmenn** av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle. / {* Egyptens konge Ptolemeus Epifanes.} / {** ugudelige jøder som falt fra Egypten og holdt sig til Antiokus.}

¹⁵ Azawa kambe bonkoono binde ga laabu gusam margu, a ga kwaara kaŋ gonda cinari beero ŋwa. Dandi kambe wongu marga mo si hin ka kay, baa a wongaari suubanantey mo, kayyaŋ gaabi fo mana cindi i se baa kayna.

¹⁵Og Nordens konge skal komme og opkaste en voll og innta en sterk festning*, og Sydens makt skal ikke kunne holde stand, og enn ikke hans** utvalgte mannskap har kraft til å holde stand. / {* Sidon.} / {** Egyptens konges.}

¹⁶ Amma nga kaŋ kande wongo a gaa ga te haŋ kaŋ nga ga ba. Boro si no mo kaŋ ga hin ka kay a se. Nga mo ga kay laabu darzakoyo din boŋ, a kamba ra mo gonda halaciyaŋ.

¹⁶Og den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal kunne stå sig mot ham; han skal feste fot i det fagre land* og føre ødeleggelse med sig. / {* DNL 8, 9.}

¹⁷ A ga te anniya ka kaa da nga mayra gaabi kulu ka amaana hanno sasabandi nda dandi kambe bonkoono. A g'a tabbatandi mo. A ga nga ize wayo hiijandi zama i ma mayra halaci se, amma a dabaro si kay, a sinda nafa a se mo.

¹⁷Og han* skal ta sig fore å komme med hele sitt rikes makt**, men er villig til å inngå forlik, og det skal han også få i stand; og en kvinne, sin egen datter***, skal han gi ham, forat hun skal volde ødeleggelse; men det skal ikke komme i stand og ikke lykkes for ham. / {* Antiokus den store.} / {** imot Egyptens konge.} / {*** Kleopatra, datter av Antiokus.}

¹⁸ Woodin banda a ga nga moyduma bare teeko me laabey do haray, a g'iboobo ŋwa, amma wongaari fo ga naŋ wowo kaŋ a ne nga ga candi ka kande a boŋ ma ye ka kaŋ a boŋ.

¹⁸Så skal han vende sig mot øene og innta mange, men en hærfører* skal gjøre ende på hans hån og endog la hans hån falle tilbake på ham selv. / {* Lucius Scipio.}

¹⁹ Alwaato din a ga nga moyduma bare ka ye nga laabo wongu fuwey do haray, amma a ga kati ka kaŋ ka daray.

¹⁹Da skal han vende sig mot festningene i sitt eget land, men han snubler og faller og er ikke mere til.

²⁰ Gaa no boro fo ga tun ka kaa a kayyaŋ nango ra, nga mo ga jangal taako fo donton koytaray darzanta ra, amma hala jirbi kayna fooyaŋ nga mo ga halaci, manti futay ra, manti mo wongu ra.

²⁰Og på hans plass skal det opstå en* som skal la en skattekrever** dra gjennem rikets pryd***; og nogen dager efter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig****. / {* Seleukus Filopator, konge i Syria.} / {** Heliodorus.} / {*** Judea.} / {**** Seleukus blev drept med gift av Heliodorus.}

²¹ A nango ra mo afo ga tun, boro kaŋ i ga dond'a no, kaŋ i s'a no koytaray bo, amma a ga kaa baani waate ra, a ga du koytaray me-kaanay ra.

²¹Og på hans plass skal det opstå et foraktelig menneske*, som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner sig kongedømmet ved list og svik. / {* Antiokus Epifanes, som hadde vært gissel hos romerne.}

²² Wongu kundey ga say-say a jine ka ceeri-ceeri danga mate kaŋ hari-yaa ga kwaara ŋwa, ngey nda sappe jine bora mo.

²²Og de oversvømmende hærer* skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten**; / {* d.e. den egyptiske hær.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filometor.}

²³ Waato kaŋ i na amaana te d'a mo, woodin banda a ga hiila te, zama a ga kaaru ka te gaabi no, da jama kayna gaakasinay.

²³for efterat han har inngått forbund med ham, skal han fare frem med svik; han skal dra ut og få overmakten med få folk.

²⁴ Laakal kanay ra mo a ga kaŋ kwaara fooyaŋ boŋ kaŋ ga bisa cindey albarka laabo ra. A ga goy te kaŋ a kaayey mana te, baa a kaay-kaayey, a ga arzaka nda wongu albarka da nooru say-say i game ra. Oho, jirbi kaynayaŋ se a ga zamba miila ka gaaba nda wongu fuwey.

²⁴Uventende skal han falle inn i landets fruktbareste bygder og gjøre ting som hans fedre og hans fedres fedre ikke har gjort; hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk, og mot faste byer skal han legge op onde råd, og det vil vare en tid.

²⁵ A ga nga hina nda nga bine-gaabi tunandi ka wongu da dandi kambe bonkoono ka kond'a gaa wongu kunda bambata. Dandi kambe bonkoono mo ga daaga sinji ka wongu ka kande kunda kaŋ ga beeri gumo nda cimi, kaŋ gonda hina mo. Amma a si kay bo, zama i ga zamba hirrimi te a se no.

²⁵Han skal opbyde sin makt og sitt mot mot Sydens konge og komme med en stor hær; men Sydens konge skal også ruste sig til krig med en overmåte stor og sterk hær; men han skal ikke kunne holde stand; for det blir lagt op onde råd mot ham.

²⁶ Haciika borey kaŋ yaŋ n'a ŋwaaro ŋwa, ngey no g'a halaci. A wongu marga mo ga say, boro boobo ga kaŋ ka bu.

²⁶De som eter ved hans bord, skal felle ham; hans hær skal strømme frem, og det skal bli et stort mannefall.

²⁷ Bonkooni hinka din se binde, i biney ga zamba miila, i ga soobay ka tangari ci taabal folloŋ boŋ, amma a si te nafa fo, zama kulu nda yaadin bananta ga sintin alwaati jisanta ra.

²⁷Begge konger* har ondt i sinne, og mens de sitter ved samme bord, skal de tale løgn; men det skal ikke lykkes, for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer. / {* Ptolemeus Filometor og Antiokus.}

²⁸ A ga ye nga laabu nda arzaka boobo, a bina mo ga gaaba nda sappa hananta, a ga te mate kaŋ ga kaan nga se, a ga ye nga laabu mo.

²⁸Han* skal vende tilbake til sitt land med meget gods, og han skal legge op råd mot den hellige pakt, og efterat han har utført dem, skal han vende tilbake til sitt land. / {* Antiokus.}

²⁹ Alwaati kaŋ i waadu ra a ga ye ka kaa dandi kambe haray, amma kokor banda si te danga ijina cine bo.

²⁹Til fastsatt tid skal han atter dra mot Syden; men den siste gang skal det ikke gå som første gang;

³⁰ Zama Cittim hiyey no ga kande a gaa wongu. Woodin se no a ga te bine saray ka ye banda. Kaŋ a ye, a ga dukur da sappa hananta. A ga te mate kaŋ ga kaan nga se hal a ma ye ka laakal da boro fooyaŋ kaŋ yaŋ bare ka fay da sappa hananta ganayaŋ.

³⁰for skib fra Kittim* skal komme imot ham, og han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt. / {* d.e. romerske. DNL 11, 28.}

³¹ A wongu kunda mo ga tun ka nangu hananta kazaamandi, kaŋ ga ti wongu fuwo, i ma sargay kaŋ i ga ton kaŋ si fappe din gaay, i ga fanta hari laala sinji kaŋ ga kazaamandi.

³¹Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg*, og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet. / {* d.e. templet.}

³² Boro woodin yaŋ kaŋ ga goy laalo te ka gaaba nda sappa, a g'i halaci me kaanay do. Amma borey kaŋ ga ngey Irikoyo bay, i ga goy da bine-gaabi.

³²Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut.

³³ Ngey mo kaŋ gonda fahamay borey ra, i ga boro boobo dondonandi. Kulu nda yaadin, i ga kaŋ takuba nda danji balaaw, da tamtaray da wongu ra hala jirbi boobo.

³³Og de forstandige blandt folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang.

³⁴ Saaya kaŋ i kaŋ mo, i ga du gaakasinay kayniyo, amma boro boobo no ga boŋ margu nd'ey da munaficitaray.

³⁴Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå sig i lag med dem på skrømt.

³⁵ Fahamantey ra mo, afooyaŋ ga kaŋ zama i m'i hanse k'i hanandi, i ma ciya ikwaarayyaŋ hala jirbey bananta, amma alwaati jisanta mana to jina.

³⁵Og nogen av de forstandige skal falle, sa de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.

³⁶ Bonkoono din ga goy nga miila boŋ, a ga nga boŋ sifa, a ga nga boŋ beerandi mo irikoytaray kulu boŋ, a ga ruubu kaŋ ga dambarandi ci ka gaaba nda de-koyey Irikoyo. A ga te zaama mo hala waati kaŋ Irikoy futa ga to, zama haya kaŋ a waadu ga te.

³⁶Og kongen skal gjøre som han vil, og ophøie sig og heve sig over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, og han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende; for det som er fast besluttet, vil bli fullbyrdet.

³⁷ A baa si nda nga baabo de-koyey wala wayboro beeja, a baa si mo nda Irikoy wala de-koy kulu, zama a ga nga boŋ beerandi no ikulu boŋ.

³⁷På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst* eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle. / {* en især av kvinner dyrket avgud.}

³⁸ Amma a koytara ra a ga nangu hanantey kaŋ gonda gaabi de-koyo beerandi, hal a ma de-koy fo beerandi koyne kaŋ a kaayey mana bay. A g'a beerandi nda wura nda nzarfu nda tondi caadanteyaŋ da hari kaano yaŋ.

³⁸Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting;

³⁹ Yaadin no a ga te wongu fuwey kaŋ gonda gaabi ka bisa ra, de-koy yawo din gaakasina do. Boro kaŋ n'a gana mo ga beeray tonton a se, a ga naŋ i ma boro boobo may, a ga laabo fay riiba se.

³⁹og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn.

⁴⁰ Jirbey bananta ra mo dandi kambe bonkoono ga gurjay d'a. Azawa kambe bonkoono mo ga tun a se da gaabi danga alma haw, da wongu torkoyaŋ a banda nda bari-kariyaŋ da hi boobo. A ga furo laabey ra ka gana ka bisa ka bambari.

⁴⁰Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skib og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem.

⁴¹ A ga furo mo laabu darzakoyo din ra. Boro boobo mo ga halaci, amma woone yaŋ ga faaba a kambe ra: Edom da Mowab da Amon izey gaabikooney do haray.

⁴¹Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn.

⁴² A ga nga kambe salle mo laabey boŋ, Misira laabo mo si yana.

⁴²Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unda.

⁴³ Amma a ga du hina wura jinay da nzarfu wane boŋ, da Misira laabu jinay caadantey kulu. Libiyaŋcey da Etiyopiyancey mo g'a banda gana.

⁴³Han skal tilegne sig skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.

⁴⁴ Amma wayna funay da azawa kambe haray baaru g'a laakal tunandi. A ga fatta mo da futay bambata zama nga ma boro boobo halaci, a m'i kar ka say-say.

⁴⁴Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange.

⁴⁵ A ga nga faada tanda sinji teeko nda tondi hanante darzakoyo game ra. Kulu nda yaadin a ga ban, boro kulu s'a gaa mo.

⁴⁵Og han skal slå op sine palasstelt mellem havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.