1 Persiya Bonkoono Sirus jiiri hinzanta ra, i na hay fo bangandi Daniyel se, nga kaŋ se i ga ne Beltesazzar. Haya din binde cimi no, danga wongu bambata no. A na haya bay, a gonda bangando fahama mo.
1I perserkongen Kyros' tredje år kom det i en åpenbaring et ord til Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar; dette ord er sant og varsler stor trengsel. Og han merket sig ordet og gav akt på synet.
2 Jirbey din ra ay Daniyel, ay gonda bine saray jirbi iyye hinza toonante.
2På den tid hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker;
3 Ay mana ŋwaari kaano fo ŋwa. Baa ham wala reyzin* hari mana furo ay me ra. Ay mana ji tuusu baa kayna, kala kaŋ jirbi iyye hinza kubay cap.
3nogen kostelig mat åt jeg ikke, og kjøtt og vin kom ikke i min munn, og heller ikke salvet jeg mig, før de tre uker var til ende.
4 Handu sintina, a jirbi waranka cindi taaca ra, ay go isa beero me gaa, danga Hiddekel isa nooya.
4På den fire og tyvende dag i den første måned, mens jeg stod ved bredden av den store elv, det er Hiddekel*, / {* d.e. Tigris; 1MO 2, 14.}
5 Kal ay n'ay boŋ sambu ka guna. Boro fo go no kaŋ na lin taafe faka, a canta go ga haw nda wura hanante, Ufaz wane.
5så jeg op, og da fikk jeg se en mann som stod der; han var klædd i linklær, og hans lender var omgjorde med et belte av gull fra Ufas;
6 A gaahamo mo ga hima beril* tondi, a moyduma ga hima beene maliyaŋ, a moy danga yulba danji no, a cey d'a kambey ga hima guuru-say ziirante, a sanno jinda mo ga hima jama jinde.
6hans legeme var som krysolitt, hans ansikt skinte som lynet, hans øine var som ildsluer, hans armer og ben var som blankt kobber å se til, og lyden av hans ord var som et veldig drønn.
7 Ay Daniyel, ay hinne no ka di bangando din. Zama borey kaŋ go ay banda mana di bangando, amma gaaham jijiriyaŋ n'i di gumo. I zuru mo zama ngey ma tugu se.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de menn som var med mig, så ikke synet, men en stor redsel falt på dem, og de flyktet og skjulte sig.
8 Ay wo binde, i n'ay naŋ ay hinne. Ay di bangandi bambata din. Gaabi fo kulu mana cindi ay gaa, zama ay moyduma alhaalo bare ka hasara ay gaa, ay sinda gaabi kaŋ cindi mo.
8Så blev jeg alene tilbake. Og da jeg så dette store syn, blev jeg rent maktesløs, og mitt ansikt mistet sin friske farve, så jeg så rent ille ut, og jeg hadde ingen kraft mere.
9 Kulu nda yaadin, ay maa a sanno jinde. Saaya kaŋ ay maa a sanno jinde kala jirbi tiŋo n'ay di, ay go ganda birante, alyanga n'ay di.
9Og jeg hørte lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, sank jeg sanseløs fremover med ansiktet mot jorden.
10 A go mo, kambe fo n'ay ham. A n'ay tunandi ay kangey d'ay kambe faatey boŋ, ay go ga gasi.
10Da merket jeg en hånd som rørte ved mig, den hjalp mig op, så jeg skjelvende hvilte på mine knær og hender.
11 A ne ay se: «Ya Daniyel, nin bora kaŋ Irikoy ga ba gumo, kala ni ma faham da sanni kaŋ ay ga ci ni se, ni ma tun ka kay mo zama i n'ay donton ni gaa sohõ.» Saaya kaŋ a na sanni woodin ci ay se mo, ay salle ka kay, ay gaahamo go ga jijiri.
11Og han sa til mig: Daniel, du høit elskede mann! Gi akt på de ord jeg vil tale til dig, og reis dig op igjen! For nu er jeg sendt til dig. Og da han talte således til mig, stod jeg skjelvende op.
12 Saaya din a ne ay se: «Ya Daniyel, ma si humburu bo, zama za waati kaŋ ni na ni laakal daŋ fahamay gaa, kaŋ ni na ni boŋ kaynandi ni Irikoyo jine mo, a maa ni sanno. Ay mo, ni sanno sabbay se no ay kaa.
12Og han sa til mig: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte din hu til å vinne forstand og til å ydmyke dig for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt, og for dine ords skyld er jeg kommet.
13 Amma Persancey mayraykoyo n'ay yanje jirbi waranka cindi fo, amma Munkayla kaŋ ga ti jine boro beerey ra afo, a kaa ay do da gaakasinay. Ay mo, ay gay noodin Persiya bonkooney banda.
13Perserrikets fyrste* stod mig imot i en og tyve dager; men da kom Mikael, en av de fornemste fyrster**, og hjalp mig, så jeg fikk overhånd der hos kongene av Persia. / {* d.e. onde engel. DNL 10, 19.} / {** DNL 12, 1. JUD 1, 9. ÅPE 12, 7.}
14 Sohõ binde ay kaa zama ay ma ni fahamandi nda haŋ kaŋ ga te ni borey se jirbey kaŋ ga kaa ra, zama bangando din goono ga salaŋ no da alwaatey kaŋ go jina.»
14Og nu er jeg kommet for å oplyse dig om hvad som skal vederfares ditt folk i de siste dager*; for dette er atter et syn som sikter til de dager. / {* 1MO 49, 1.}
15 Saaya kaŋ a salaŋ ay se sanni woodin yaŋ boŋ, kal ay n'ay moyduma ye ganda ka te sum!
15Og da han talte således til mig, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var målløs.
16 Kala boro fo go no kaŋ ga hima borey ize, a n'ay me-kuurey ham. Saaya din ay n'ay me feeri ka salaŋ. Ay ne nga kaŋ goono ga kay ay jine din se: «Ya ay koyo, bangando din se no ay zaŋay, bona kaa ay gaa, ay sinda gaabi kaŋ cindi mo.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved mine leber, og jeg åpnet min munn og talte og sa til ham som stod foran mig: Herre! Ved det syn jeg har hatt, er svære smerter kommet over mig, så jeg ikke lenger har nogen kraft;
17 Zama mate no ay, koyo bannya, ay ga te ka salaŋ da nin, ay koyo wo? Zama gaaham gaabi kulu mana cindi ay se, fulanzamyaŋ fo mo mana cindi ay se.»
17hvorledes skulde da min herres tjener, en slik som jeg, kunne tale med en slik som min herre er? Hos mig finnes fra nu av ingen kraft, og det er ikke ånde tilbake i mig.
18 Noodin koyne, kala boro fo kaŋ ga hima Adam-ize ye ka filla k'ay ham, a n'ay gaabandi mo.
18Og atter rørte en som så ut som et menneske, ved mig og styrket mig, og han sa: Frykt ikke, du høit elskede mann! Fred være med dig! Vær du bare frimodig! Og som han talte med mig, blev jeg styrket og sa: Tal, herre! For du har styrket mig.
19 A ne: «Ya bora kaŋ Irikoy ga ba gumo, ma si humburu. Baani ma goro ni gaa. Ma te gaabi, oho, ma te gaabi!» Saaya kaŋ a salaŋ ay se din, ay du gaabi, ay ne mo: «Ay koyo ma salaŋ, zama ni n'ay gaabandi.»
19Da sa han: Vet du nu hvorfor jeg er kommet til dig? Nu må jeg vende tilbake for å stride mot Persias fyrste*; og når jeg drar ut, da kommer Grekenlands fyrste. / {* DNL 10, 13.}
20 Saaya din a ne: «Ni ga bay haŋ kaŋ se no ay kaa ni do, wala? Day sohõ wo ay goono ga ye ka koy zama ay ma wongu te da Persancey mayraykoyo. D'ay dira mo, a go, Gares mayraykoyo ga kaa.
20Men først vil jeg kunngjøre dig hvad som er optegnet i sannhets bok. Og det er ikke en eneste som hjelper mig mot dem, uten Mikael, eders fyrste;
21 Amma ay ga ci ni se haŋ kaŋ no i hantum cimi hantumo ra. Boro si no mo kaŋ ga kay ay banda woodin yaŋ boŋ, kal araŋ jine bora Munkayla hinne.