¹ Ahasuwerus izo Dariyus, kaŋ fun Medancey ra, nga kaŋ i daŋ koytaray ra Kaldancey mayray boŋ, a jiiri sintina ra,

¹I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket

² a mayra jiiri sintina ra no, ay Daniyel, tirey do ay faham da jiirey baayaŋ lasaabo, kaŋ Rabbi sanno ci din annabi* Irimiya se ka ne Urusalima zeeriyaŋo ga to jiiri wayye.

²i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vilde la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.

³ Ay n'ay moyduma sinji mo Irikoy Koy Beero do haray, zama ay ma ceeci a gaa, da adduwa da ŋwaaray-ŋwaarayyaŋ da mehaw da bufu zaara hawyaŋ da boosu yaŋ a banda.

³Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer under faste og i sekk og aske.

⁴ Ay n'ay adduwa te Rabbi ay Irikoyo gaa, ay n'ay taaley ci mo. Ay ne: «Ya Irikoy, Irikoy beero kaŋ ga humburandi mo, nin kaŋ na alkawli sambu ka suuji haggoy borey kaŋ yaŋ na baakasinay cabe ni se, da ni lordey haggoykoy mo se.

⁴Og jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Akk, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!

⁵ Iri na zunubi te, iri na taali te, iri na goy laalo te, iri murte mo, iri kamba, lordey haggoyyaŋ da ni farilley gaa.

⁵Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss op imot dig; vi har veket av fra dine bud og dine lover.

⁶ Iri mana hanga jeeri ni tamey se mo, annabey kaŋ salaŋ ni maa ra iri bonkooney d'iri koy kayney d'iri kaayey da laabo talkey kulu se.

⁶Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet.

⁷ Ya Irikoy, adilitaray wo ni wane no, amma iri wo kala haawi danga mate kaŋ a go hunkuna, mate kaŋ Yahuda borey da Urusalima gorokoy da Israyla kulu mo go no, ngey kaŋ yaŋ ga maan da ngey kaŋ yaŋ ga mooru laabey kulu ra, nangey kaŋ ra ni n'i gaaray, i taaley kaŋ i te ni se sabbay se.

⁷Dig, Herre, hører rettferdigheten til, men oss vårt ansikts blygsel, som det sees på denne dag - oss, Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både dem som er nær, og dem som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshets skyld som de har vist mot dig.

⁸ Ya Koyo, haawi go iri nda iri bonkooney da iri koy kayney da iri kaayey gaa, zama iri na zunubi te ni se.

⁸Herre! Oss hører vårt ansikts blygsel til, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot dig.

⁹ Suuji, suuji nda yaafa, Koyo iri Irikoyo se no i go, baa kaŋ iri murte a gaa!

⁹Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse. For vi har satt oss op imot ham,

¹⁰ Iri mana Rabbi iri Irikoyo sanno gana mo kaŋ ga naŋ iri ma diraw te a lordey ra kaŋ a daŋ iri jine, a tam annabey meyey ra.

¹⁰og vi hørte ikke på Herrens, vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han forela oss ved sine tjenere, profetene;

¹¹ Haciika Israyla kulu na ni asariya taamu-taamu, zama i fay da ni sanno ganayaŋ. Woodin sabbay se no i na laaliyaŋ gusam iri boŋ, zeyaŋo boŋ kaŋ go hantumante Irikoy tamo Musa asariya tira ra, zama iri na zunubi te a se.

¹¹men hele Israel overtrådte din lov og vek av fra dig og hørte ikke på din røst; derfor blev den utøst over oss den forbannelse som han hadde svoret å sende, og som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov; for vi hadde syndet mot ham,

¹² A sanney kaŋ a ci iri boŋ d'iri ciitikoy kaŋ yaŋ na ciitiyaŋ te boŋ, a n'i tabbatandi iri se, za kaŋ a kande masiiba beeri wo iri boŋ, zama beena cire i mana haŋ kaŋ i te Urusalima se dumi te ce fo.

¹²og han opfylte de ord som han hadde talt mot oss og mot våre dommere, som dømte oss, og han lot så stor en ulykke komme over oss at det ikke under hele himmelen har hendt noget sådant som det som har hendt i Jerusalem.

¹³ Danga mate kaŋ i hantum Musa asariya ra, masiiba woodin kulu kaŋ iri boŋ. Kulu nda yaadin iri mana Rabbi iri Irikoyo gomno ŋwaaray zama iri ma du ka bare ka fay da iri laala bo, iri ma faham da ni cimo.

¹³Efter det som skrevet står i Mose lov, kom all denne ulykke over oss; men vi bønnfalt ikke Herren vår Gud og vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet.

¹⁴ Woodin se no Rabbi na masiiba woodin batu, hal a kand'a iri boŋ, zama Rabbi iri Irikoyo ya adilitaraykoy no a goyey kulu kaŋ a goy ra. Iri mana a sanno gana mo.

¹⁴Derfor hadde Herren ulykken stadig for øie og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.

¹⁵ Sohõ binde, ya Koyo iri Irikoyo, nin kaŋ fun da ni borey Misira laabu nda kambe hinkoyo, ni du ni boŋ se maa danga hunkuna. Iri na zunubi te, iri na goy laalo goy.

¹⁵Og nu, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde dig et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet, vi har vært ugudelige.

¹⁶ Ya Koyo, ni adilitara kulu boŋ, ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ni bine tunyaŋo da ni futa ma bare ka fay da ni kwaara Urusalima, ni tondi hananta. Zama iri zunubey d'iri kaayey laala sabbay se no, Urusalima nda ni borey ciya wowi hari borey kulu kaŋ go g'iri windi se.

¹⁶Herre! La efter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende sig bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss.

¹⁷ Sohõ binde, ya iri Irikoyo, ma hangan ka maa ay, ni taamo adduwa, d'ay ŋwaara se. Koy Beero sabbay se ma naŋ ni moyduma ma kaari ni nangu hananta boŋ, kaŋ ciya kurmu.

¹⁷Hør nu, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre!

¹⁸ Ya ay Irikoyo, ni hanga jeeri ka maa, ma ni moy fiti ka guna iri kaŋyaŋo, da kwaara kaŋ i ga ce da ni maa, zama iri mana iri ŋwaarayyaŋey gusam ni jine iri boŋ adilitara sabbay se bo, amma ni suuji beerey sabbay se no.

¹⁸Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Oplat dine øine og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer frem for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet.

¹⁹ Ya ay Koyo, ma maa, ya ay Koyo, ma yaafa. Ya ay Koyo, ma saalay daŋ ka goy. Ya ay Irikoyo, ma si gay, ni bumbo sabbay se, zama i ga ni kwaara da ni borey ce da ni maa.»

¹⁹Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn.

²⁰ Saaya kaŋ ay go sanno ra, ay go ga adduwa, ay g'ay zunubo da ay borey Israyla zunubey ci, ay ga kande ay ŋwaarayyaŋey Rabbi ay Irikoyo jine, ay Irikoyo tondi hananta sabbay se.

²⁰Mens jeg ennu talte og bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar min bønn for min Guds hellige berg frem for Herrens, min Guds åsyn -

²¹ Oho, za ay goono ga salaŋ adduwa ra, kala bora din, Jibraylu, kaŋ ay di bangandi sintina ra kaŋ i n'a daŋ a ma deesi nda waasi, a n'ay ham wiciri kambu sarga waate.

²¹mens jeg ennu talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg blev så rent avmektig, og rørte ved mig - det var på aftenofferets tid.

²² A n'ay fahamandi mo, a salaŋ d'ay ka ne: «Ya Daniyel, sohõ ay kaa zama ay ma ni no bayray da fahamay.

²²Og han lærte mig og talte til mig og sa: Daniel! Nu er jeg kommet hit for å lære dig å forstå.

²³ Za ni ŋwaarayyaŋ sintina gaa, lordo fatta. Sohõ mo ay kaa zama ay ma ci ni se, zama ni ya boro no kaŋ Irikoy ga ba gumo. Ma laakal binde da misa, ma bangando bay mo.

²³Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nu er jeg kommet for å kunngjøre dig det; for du er høit elsket; så merk dig nu ordet og gi akt på synet!

²⁴ I waadu ni borey da ni kwaara hananta se iyye hala sorro wayye, zama Irikoy ma asariya taamuyaŋ gaay, a ma naŋ zunubey ma ban, a ma sasabandiyaŋ te laala sabbay se, a ma furo nda adilitaray kaŋ ga duumi, a ma bangando nda annabitaray daabu k'i kawaatimandi, a ma nga kaŋ hanan da ikulu mo tuusu da ji.

²⁴Sytti uker* er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet** og til å besegle syn og profet*** og til å salve et Aller-helligste****. / {* Med uke menes her et tidsrum av syv år.} / {** Rom 3, 21 fg.} / {*** MTT 5, 17. APO 3, 18.} / {**** Kristus; MRK 1, 24. LUK 1, 35.}

²⁵ Ma bay binde, ma faham mo kaŋ za lordo fattayaŋ waate kaŋ i ga ne i ma ye ka Urusalima cina, hala Koyo Almasihu waate, iyye-iyye hala sorro iyye ga te, da iyye-iyye hala sorro waydu cindi hinka mo. I ga ye k'a batama nda goota cina amma masiiba jirbey ra.

²⁵Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet*, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og opbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel**. / {* Kristus.} / {** NEH 2, 7-9; 3, 1 fg. 4, 9 fg.}

²⁶ Iyye waydu cindi hinka din banda mo, i ga Almasihu waasu, a si du nga wane. Koyo kaŋ ga kaa mo, a borey ga kwaara nda nangu hananta halaci. A bananta mo ga te da hari-yaa. Hala kokor banda mo i ga wongu te, i na kurmuyaŋ waadu mo.

²⁶Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes* og intet ha**, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet. / {* JES 53, 8.} / {** intet herredømme; MTT 26, 56.}

²⁷ A ga sappe kaŋ ga beeri te nga nda boro boobo game ra iyye fo se. Iyya bindo ra mo a ga naŋ ham sargay da nooyaŋey ma ban. Kazaamataray kaŋ ga yandi boŋ mo no zeerikoy ga kaa. Hala bananta ra halaciyaŋ kaŋ i waadu mo ga kaŋ zeerikwa boŋ.»

²⁷Og én uke skal gjøre pakten* fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre**, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme***, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges. / {* HEB 7, 22; 8, 6. MTT 26, 28.} / {** HEB 10, 9.} / {*** DNL 8, 13. MTT 24, 15.}