¹ Bonkoono Nebukadnezzar tira neeya kaŋ ga koy borey da kundey da deeney da ndunnya gorokoy kulu do: «Baani ma yulwa araŋ se!

¹Kong Nebukadnesar til alle folk, ætter og tungemål som bor på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del

² Ay di kaŋ a ga boori ay ma alaamayaŋ da dambara hariyaŋ bangandi kaŋ Irikoy kaŋ ga beeri nda ikulu din te ay se.

²De tegn og under som den høieste Gud har gjort mot mig, har jeg funnet for godt å kunngjøre.

³ Man a alaamey beeray misa! Man a hino kaŋ ga dambarandi beeray misa! A mayra, mayray duumikoy no. A koytara mo zamana ka koy zamana no.

³Hvor store er ikke hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.

⁴ Ay, Nebukadnezzar, ay go ay kwaara, fulanzamyaŋ waate. Ay go ga zaada ay faada ra.

⁴Jeg, Nebukadnesar, satt i god ro i mitt hus, levde lykkelig i mitt palass.

⁵ Kal ay na hindiri fo te kaŋ n'ay humburandi. Fonguyaŋey kaŋ ay go ga te ay dima boŋ, da ay boŋ bangandey, i n'ay taabandi.

⁵Da hadde jeg en drøm; den forferdet mig, og tankene på mitt leie og synene i mitt indre skremte mig.

⁶ Woodin se no ay lordi ka ne i ma kande Babila laakalkooney kulu ay jine zama i m'ay bayrandi nda hindiro feerijo.

⁶Og det blev av mig utstedt det bud at alle Babels vismenn skulde føres inn for mig, forat de skulde kunngjøre mig drømmens uttydning.

⁷ Saaya din ngey, moodabalkoyey da handariya ceecikoy da Kaldancey da dobokoyey, i furo. Ay na hindiro dede mo i jine, amma i man'ay bayrandi nd'a feerijo.

⁷Da kom tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne inn, og jeg fortalte dem drømmen; men de kunde ikke si mig hvorledes den skulde tydes.

⁸ Kala i kulu banda, Daniyel furo ay jine, nga kaŋ i ga ne a maa se Beltesazzar, ay irikoyo maa boŋ, nga kaŋ koy hanney biya goono ga goro a ra. Nga mo koyne, ay na hindiro ci a jine. Ay ne:

⁸Til sist kom også Daniel inn for mig, han som hadde fått navnet Beltsasar efter navnet på min gud, og i hvem de hellige guders ånd er, og jeg fortalte ham drømmen:

⁹ Ya Beltesazzar, moodabal-teekoy koyo, zama ay bay kaŋ koy hanney biya go ni ra, gundu mo si no kaŋ bisa nin gaabi, kala ni ma ci ay se hindiro kaŋ ay di bangando d'a feerijo kulu.

⁹Beltsasar, du tegnsutleggernes mester! Efterdi jeg vet at de hellige guders ånd er i dig, og at ingen hemmelighet er dig for vanskelig, så si mig nu de syner jeg har sett i min drøm - si mig hvorledes de skal tydes!

¹⁰ Mate kaŋ ay miila ra bangandey bara ay dima boŋ, ngey neeya: ay go no, ay go ga guna, kala ay di tuuri-nya fo go ndunnya bindo ra, a kuuyaŋo mo ga beeri.

¹⁰Dette var de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie: Jeg så i mitt syn et tre som stod midt på jorden, og som var meget høit;

¹¹ Kala tuuri-nyaŋo beeri, a te gaabi, a kuuyaŋo mo to kala beena gaa, i g'a fonnay mo hala ndunnya me.

¹¹det var et stort og sterkt tre, og så høit at det nådde til himmelen, og det kunde sees helt til jordens ende;

¹² A kobtey gunayaŋ ga boori, a izey mo iboobo no, a ra mo gonda ŋwaari kaŋ ga wasa boro kulu se. Ganji hamey gonda ngey bi a cire, beene curey mo go ga goro a kambey boŋ. A gaa no fundikooni kulu ga du ŋwaari.

¹²dets løv var fagert, og det bar rikelig frukt, så det gav føde for alle; markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde på dets grener, og alt levende nærte sig av det.

¹³ Ay miila ra bangando ay dima boŋ, ay go ga guna, kal ay di batuko hanno fo zumbu ka fun beena ra.

¹³Og i de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vekter som steg ned fra himmelen.

¹⁴ A na jinde tunandi ka ne i ma tuuri-nyaŋo beeri, i m'a kambey pati-pati, i m'a kobtey kokobe, i m'a izey say-say. Ganji hamey ma fun a cire, curey mo ma fay d'a kambey.

¹⁴Han ropte med høi røst, og således lød hans ord: Fell treet, hugg dets grener av, riv løvet av det og spred fruktene omkring! Dyrene under det skal rømme, og fuglene flyve bort fra dets grener.

¹⁵ Kulu nda yaadin, kal i ma fay d'a tiksa laabo ra. I m'a haw da guuru-bi da guuru-say hawyaŋ hari, k'a windi saajo subu taya ra. A ma soobay ka tay da beena harandaŋ. A ma du nga baa ganji hamey banda, laabo subu taya ra.

¹⁵Men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken! Og med himmelens dugg skal han* vætes, og med dyrene skal han ha del i jordens urter. / {* den mann som treet er billede på; V. 33.}

¹⁶ A laakalo ma barmay, a ma si ciya borey wane dumi no, amma i m'a no alman laakal. Woodin banda mo, alwaati iyye ma bisa a gaa.

¹⁶Hans hjerte skal forandres, så det ikke lenger er et menneskes hjerte; et dyrs hjerte skal han få, og syv tider* skal skride frem over ham. / {* d.e. år.}

¹⁷ Ciiti woodin batukoy din sanno boŋ no, misa mo hanantey lordo boŋ, hala fundikooney ma bay kaŋ nga kaŋ ga beeri nda ikulu goono ga may da nga koytara borey mayra ra. A g'a no boro kaŋ se a ga ba. Boro kaŋ ga kayna nda ikulu mo, a g'a daŋ koytaray.

¹⁷Dette budskap har sin grunn i vekternes rådslutning, og sådan er de helliges avgjørelser i denne sak, forat alle som lever, skal sanne at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.

¹⁸ Hindiro din, ay wo, Bonkoono Nebukadnezzar, ay di a. Ni mo, ya Beltesazzar, kala ni m'a feerijo bangandi, za kaŋ ay mayra laakalkooney kulu sinda hina k'ay bayrandi nd'a feerijo, amma nin wo ga hina, zama koy hanney biya go ni ra.»

¹⁸Det var den drøm som jeg kong Nebukadnesar, så; kunngjør nu du Beltsasar mig dens uttydning. For ingen av mitt rikes vismenn kan si mig hvad den betyr; men du kan det, fordi de hellige guders ånd er i dig.

¹⁹ Saaya din Daniyel, kaŋ se i ga ne Beltesazzar, a goono ga dambara, a fonguyaŋey mo n'a kankam kala guuru fo kubay. Kala bonkoono tu ka ne: «Ya Beltesazzar, ma si naŋ hindiro wala a feerijo ma ni boŋ haw.» Beltesazzar tu ka ne: «Ya ay Bonkoono, hindiro ma ye borey kaŋ yaŋ konna nin boŋ, a feerijo mo ni ibarey gaa.

¹⁹Da stod Daniel, han som hadde fått navnet Beltsasar, en stund slått av redsel, og hans tanker forferdet ham. Så tok kongen til orde og sa: Beltsasar! La ikke drømmen og dens uttydning forferde dig! Beltsasar svarte: Min herre! Gid denne drøm måtte gjelde dem som hater dig, og dens uttydning dine fiender!

²⁰ Tuuri-nyaŋo kaŋ ni di din kaŋ beeri, a te gaabi, a kuuyaŋo to kala beene, i ga di a hala ndunnya kulu me,

²⁰Det tre du så, som var så stort og sterkt, og så høit at det nådde til himmelen, og som kunde sees over hele jorden,

²¹ a kobtey gunayaŋ ga boori, a izey mo iboobo no, a ra mo borey kulu ŋwaari go no, a cire ganji hamey goono ga goro, a kambey boŋ mo beene curey gonda ngey nangora --

²¹og som hadde så fagert løv og bar så rikelig frukt at det gav føde for alle - som markens dyr hadde tilhold under, og på hvis grener himmelens fugler bodde,

²² nin no, ya Bonkoono. Ni te beeray, ni te gaabi, zama ni beera beeri, a to kala beena gaa, ni mayra mo to hala ndunnya me.

²²det er du selv, konge, du som er så stor og mektig, og hvis velde har vokset så det når til himmelen, og hvis herredømme strekker sig like til jordens ende.

²³ Woodin banda kaŋ bonkoono di batuko hanno fa din kaŋ zumbu ka fun beene, a goono ga ne: ‹I ma tuuri-nyaŋo beeri k'a halaci, amma i m'a tiksa naŋ laabo ra hala nda guuru-bi nda guuru-say hawyaŋ hari, saajo subu taya ra. I ma naŋ a ma tay da beena harandaŋ, a ma du nga baa ganji hamey banda hala alwaati iyye ma bisa a gaa.›

²³Men at kongen så en hellig vekter som steg ned fra himmelen og sa: Fell treet og ødelegg det, men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken, og med himmelens dugg skal han vætes, og med markens dyr skal han dele lodd så lenge til syv tider har skredet frem over ham,

²⁴ Ya Bonkoono, a feerijo neeya: Nga kaŋ beeri nda i kulu sanni no go kaa koyo ay bonkoono gaa.

²⁴det betyr, konge, og så er den Høiestes rådslutning, som kommer over min herre kongen:

²⁵ I ga ni gaaray borey ra. Ni ga ye ganji hamey banda ka goro. I ga naŋ ni ma subu ŋwa danga haw cine. Ni ga tay da beena harandaŋ. Alwaati iyye mo ga bisa ni gaa kala alwaati kaŋ ni ga bay kaŋ nga kaŋ ga beeri nda ikulu ga may borey mayra ra, a g'a no mo boro kaŋ a ga ba se.

²⁵Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr, og urter skal du ete likesom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

²⁶ Za kaŋ i lordi ka ne i ma tuuri-nyaŋo tiksa naŋ, ni mayra ga ye ka tabbat ni se, waati kaŋ ni du ka bay kaŋ Beena no ga koytaray te ganda.

²⁶Men at det blev sagt at treets rotstubb skulde stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten.

²⁷ Kala mo, ya Bonkoono, ma yadda k'ay saawara ta: ni ma ni zunubey barmay da adilitaray, ilaala mo da suuji cabeyaŋ talkey se. Hambara ni laakal kana ga ku ka tonton.»

²⁷Derfor, konge, la mitt råd tekkes dig, og løs dig fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot ulykkelige, om din lykke skal bli varig.

²⁸ Woodin yaŋ kulu kaa ay, Bonkoono Nebukadnezzar gaa.

²⁸Alt dette kom over kong Nebukadnesar.

²⁹ Handu way cindi hinka banda a goono ga bar-bare Babila koyey faada ra.

²⁹Da tolv måneder var til ende, gikk han engang omkring på taket av det kongelige palass i Babel.

³⁰ Bonkoono salaŋ ka ne: «Manti woone no ga ti Babila bambata kaŋ ay cina koytaray goray se bo, d'ay hino gaabo, ay darza beera se mo?»

³⁰Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?

³¹ Sanno go bonkoono me ra, kala jinde kaa ka fun beene ka ne: «Ya Bonkoono Nebukadnezzar, ni se no ay go ga salaŋ. Koytara ga fay da nin.

³¹Før kongen ennu hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til dig, kong Nebukadnesar, sies nu dette ord: Riket er tatt fra dig,

³² I ga ni gaaray ka kaa borey ra. Ni nangora ga ciya ganji hamey banda. I ga naŋ ni ma subu ŋwa danga haw cine. Alwaati iyye mo ga gana ka bisa ni gaa, kala waati kaŋ ni bay kaŋ nga kaŋ ga beeri nda ikulu ga may borey mayra ra, a g'a no mo boro kaŋ a ga ba se.»

³²fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete likesom oksene, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

³³ Saaya din no haya kaŋ i ci Nebukadnezzar se kubay a boŋ. I n'a gaaray Adam-izey ra, a go ga subu ŋwa danga haw cine, a gaahamo mo tay da beena harandaŋ, hal a hamney ku danga zeeban hamni cine, a kambe camsey mo danga curo ce camse cine no.

³³I samme stund blev dette ord fullbyrdet på Nebukadnesar; han blev utstøtt fra menneskene og åt urter likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans kropp vætet, til hans hår vokste og blev som ørnefjær, og hans negler som fugleklør.

³⁴ Kaŋ jirbey kubay ngey me, ay Nebukadnezzar, ay n'ay boŋ sambu ka beena guna. Ay laakal ye ka kaa ay gaa koyne, ay na nga kaŋ ga beeri nda ikulu albarka sifa, ay n'a saabu, ay n'a beerandi, nga kaŋ ga funa hal abada, zama a mayra ya mayray duumikoy no. A koytara mo za izeyaŋ ka koy i izey gaa no.

³⁴Men da tiden* var utløpet, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øine til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høieste og priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt**. / {* DNL 4, 25. 32.} / {** DNL 4, 3.}

³⁵ Ndunnya gorokoy kulu mo, A g'i himandi danga i manti hay fo no, A ga goy nga miila boŋ beena kundey kulu ra, Da ndunnya nangorayey ra mo. A kamba gaayko si no mo. Boro kulu si ne a se mo: «Ifo no ni go ga te wo?»

³⁵Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hvad han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hvad gjør du?

³⁶ Alwaato din mo ay fahama ye ka kaa ay gaa. Ay mayra darza se mo ay beera d'ay booro ye ka kaa ay gaa. Ay faadancey d'ay koy kayney ye k'ay ceeci, ay sinji mo koyne ay mayra ra. Ay du beeray ka bisa waato wano.

³⁶Så vendte da på den tid min forstand tilbake, og jeg fikk mitt kongedømmes herlighet, min prakt og min glans igjen, og mine rådsherrer og stormenn søkte mig op, og jeg blev atter innsatt i mitt kongedømme og fikk ennu større makt enn før.

³⁷ Sohõ binde ay, Nebukadnezzar, ay ga Koyo kaŋ go beene sifa, ay g'a beerandi, ay g'a beera saabu mo. Zama a goyey kulu cimi no, a fondey mo cimi ciiti no. Boro kaŋ yaŋ ga dira boŋbeeray ra, a ga hin k'i kaynandi.

³⁷Nu priser og ophøier og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.