¹ Bonkoono Belsazzar na burnye bambata te nga faadancey se, ngey boro zambar fo. A na duvan* haŋ mo zambar fa din jine.

¹Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og han drakk vin for deres øine.

² Saaya kaŋ Belsazzar na duvaŋo taba, kal a lordi ka ne i ma kande wura nda nzarfu jinayey kaŋ a kaayo Nebukadnezzar kande ka fun Irikoy fuwo kaŋ go Urusalima ra, zama bonkoono da nga koy kayney da bonkoono wandey d'a wahayey, i ma haŋ jinayey din ra.

²Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulde hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunde drikke av dem.

³ Saaya din i kande wura jinayey kaŋ i ku Irikoy fuwo kaŋ go Urusalima ra. Bonkoono nda nga wandey mo d'a wahayey d'a koy kayney haŋ i ra.

³Så hentet de de gullkar som var tatt bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem; og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem.

⁴ I na duvan haŋ. I na wura da nzarfu da guuru-say da guuru-bi da tuuri da tondi toorey mo sifa.

⁴De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og sten.

⁵ Saaya din binde boro kambayze yaŋ fatta ka hantumyaŋ te fitilla tanjay bonkoono faada fuwo botoga gaa. Bonkoono go ga di mo kambe jara kaŋ go ga hantumo te.

⁵I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede vegg i kongens palass, midt imot lysestaken. Og kongen så den hånd som skrev.

⁶ Saaya din bonkoono moyduma yalo bare a ra, a fonguyaŋey mo n'a taabandi, a canta biriyey mo taŋ, a kangey mo soobay ka kar care gaa ngey boŋ se.

⁶Da skiftet kongen farve, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre.

⁷ Kala bonkoono na jinde sambu ka ne i ma kande handariya ceecikoy da Kaldancey da gunakoy. Bonkoono salaŋ ka ne Babila laakalkooney se: «Boro kaŋ na hantumo wo me-a-me caw, k'a feerijo bangandi ay se mo, i ga suniya faka a gaa, i ma wura sisiri sarku a jinde gaa, a ga te mayko hinzante koytara ra.»

⁷Og kongen ropte med høi røst at de skulde hente åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Så tok han da til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skrift og kunngjør mig dens uttydning, han skal klæs i purpur og få en gullkjede om sin hals, og i makt skal han være den tredje i riket.

⁸ Saaya din kala bonkoono laakalkooney kulu furo faada ra, amma i si hin ka hantumo caw, wala k'a feerijo bangandi bonkoono se.

⁸Da alle kongens vismenn var kommet til stede, var de ikke i stand til å lese skriften og kunngjøre kongen dens uttydning.

⁹ Saaya din bonkoono Belsazzar kankam gumo, a moyduma alhaalo mo bare koyne, hal a koy kayney mo boŋ haw.

⁹Da blev kong Belsasar storlig forferdet og skiftet farve, og hans stormenn blev aldeles forvirret.

¹⁰ Amma bonkoono nda nga koy kayney sanney sabbay se, kala koy zeeno fo wande kaa bato fuwo ra. Waybora salaŋ ka ne: «Ya Bonkoono, ni aloomaro ma tonton! Ni fonguyaŋey ma si ni kankam wala ni moyduma alhaalo ma si bare.

¹⁰Ved kongens og hans stormenns ord kom dronningen* inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evindelig! La ikke dine tanker forferde dig, og skift ikke farve! / {* d.e. enkedronningen. DNL 2, 4.}

¹¹ Boro fo go no ni mayray laabo ra, kaŋ koy hanney biya go a ra. Ni kaayo jirbey ra a na kaari nda fahamay da laakal gar a ra danga de-koyey laakalo wane dumi. Bonkoono, ni kaayo Nebukadnezzar no ay goono ga ne. Bonkoono ni kaayo a n'a daŋ moodabalkoyey da handariya ceecikoy da Kaldancey nda gunakoy jine boro,

¹¹Det finnes i ditt rike en mann i hvem de hellige guders ånd er, og hos hvem det i din fars dager blev funnet oplysning og klokskap og en visdom som guders visdom; og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester for tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Således, konge, ophøiet din far ham,

¹² za kaŋ i na biya kaŋ bisa ikulu, da bayray da fahamay da hindiri feeriji waaniyaŋ da misa bangandiyaŋ da sikka ganandiyaŋ gar Daniyel wo ra, kaŋ bonkoono n'a maa daŋ Beltesazzar. Sohõ binde, kal i ma Daniyel ce, nga wo ga feerijo cabe.»

¹²fordi det hos ham fantes en høi ånd og kunnskap og innsikt og evne til å tyde drømmer og løse gåter og utrede vanskelige spørsmål - jeg mener Daniel, han som kongen gav navnet Beltsasar. Send derfor bud efter Daniel! Så kunngjør han dig uttydningen.

¹³ Saaya din i kande Daniyel bonkoono jine. Bonkoono salaŋ Daniyel se ka ne: «Nin no ga ti Daniyel din kaŋ go Yahuda tamtaray izey do haray, ngey kaŋ yaŋ ay kaayo kande ka fun Yahuda?

¹³Så blev Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de jødiske fanger som kongen, min far, førte hit fra Juda?

¹⁴ Ay jin ka maa ni baaru, way, koyey biya go ni do, i ga kaari da fahamay da bayray kaŋ bisa i kulu gar ni do.

¹⁴Jeg har hørt om dig at guders ånd er i dig, og at det hos dig er funnet oplysning og innsikt og høi visdom.

¹⁵ Sohõ binde i kande laakalkooney nda handariya ceecikoy ay jine zama i ma hantumo wo caw ay se, i m'ay bayrandi nd'a feerijo, amma i mana hin ka haya din feerijo bangandi ay se.

¹⁵Nu er vismennene og åndemanerne blitt ført inn for mig for å lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning; men de er ikke i stand til å kunngjøre mig nogen uttydning av den.

¹⁶ Amma ay maa ni baaru, way, nin no ga waani feeriji nooyaŋ nda sikka ganandiyaŋ. Sohõ binde da ni ga hin ka hantumo wo caw k'ay bayrandi d'a feerijo mo, i ga suniya faka ni gaa, i ga wura sisiri daŋ ni jinda gaa, ni ga ciya mayraykoy hinzante laabo ra.»

¹⁶Men jeg har hørt om dig at du kan gi uttydninger og utrede vanskelige spørsmål; kan du nu lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning, så skal du klæs i purpur og få en gullkjede om din hals, og i makt skal du være den tredje i riket.

¹⁷ Saaya din Daniyel tu bonkoono jine ka ne: «Gaay ni nooyaŋey, ma ni alhakko mo no boro fo se. Kulu nda yaadin, ay ga hantumo caw bonkoono se, ay m'a bayrandi nd'a feerijo mo.

¹⁷Da svarte Daniel og sa der han stod foran kongen: Dine gaver kan du selv ha, og dine foræringer kan du gi til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham dens uttydning.

¹⁸ Ya nin Bonkoono, Irikoy kaŋ ga beeri nda ikulu, a na ni kaayo Nebukadnezzar no koytaray da beeray da darza da dabari.

¹⁸Konge! Den høieste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten;

¹⁹ Beera kaŋ a n'a no, a se no borey da dumey da deeney kulu gaahamey jijiri, i humburu a jine. Boro kaŋ a ga ba nga ma wi, kal a m'a wi. Boro kaŋ a ga ba nga ma naŋ da fundi, kal a m'a naŋ da fundi. Boro kaŋ a ga ba nga m'a beerandi, kal a m'a beerandi. Boro kaŋ a ga ba nga m'a kaynandi mo, kal a m'a kaynandi.

¹⁹og for den makts skyld han hadde gitt ham, bevet og fryktet alle folk, ætter og tungemål for ham; hvem han vilde, slo han ihjel, og hvem han vilde, lot han leve, og hvem han vilde, ophøiet han, og hvem han vilde, fornedret han.

²⁰ Amma saaya kaŋ a te boŋbeeri, a hanga sandi mo hal a na nga boŋ jare, saaya din Irikoy n'a tumbi nda nga koytara karga, a n'a darza ta a gaa.

²⁰Men da hans hjerte ophøiet sig, og hans ånd blev stolt og overmodig, blev han nedstøtt fra sin kongetrone, og hans ære blev tatt fra ham.

²¹ A n'a gaaray k'a kaa Adam-izey do, a n'a bina himandi almaney wane cine. A nangora mo go ganji farkayey banda, i n'a ŋwaayandi nda subu danga haw cine, a gaahamo tay da beene harandaŋ hala waato kaŋ a bay kaŋ Irikoy kaŋ ga beeri nda ikulu ga may borey mayray ra, a ga boro kaŋ nga ga ba mo sinji a boŋ.

²¹Han blev utstøtt fra menneskenes barn, og hans hjerte blev likt dyrenes, og hos villeslene var hans bolig; urter måtte han ete likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans legeme vætet, inntil han sannet at den høieste Gud råder over kongedømmet blandt menneskene og setter den han vil, til å styre.

²² Ni mo, a haama, ya Belsazzar, ni mana ni boŋ kaynandi bo, baa kaŋ ni ga woodin kulu bay.

²²Men du Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette;

²³ Amma ni na ni boŋ beerandi ka gaaba nda Irikoy kaŋ go beene. I kande a windo jinayyaŋ ni jine mo, nin da ni koy kayney da ni wandey da ni wahayey. Araŋ na duvan haŋ i ra, hala ni na nzarfu, da wura da guuru-say da guuru-bi da bundu da tondi toorey sifa, kaŋ yaŋ si di, i si maa, i si bay mo. Amma Irikoy, nga kaŋ ni fulanzama da ni fondey kulu mo go a kamba ra, ni man'a beerandi.

²³du har ophøiet dig mot himmelens herre, og du har latt hente karene som var tatt fra hans hus, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.

²⁴ Woodin sabbay se no Irikoy na kambe faata donton a ma hantumo wo jeeri.

²⁴Derfor blev nu denne hånd sendt fra ham, og denne skrift skrevet.

²⁵ Hantumo kaŋ i hantum neeya: MENE, MENE, TEKEL, UFARSIN.

²⁵Og dette er den skrift som er skrevet her: Mene, mene, tekel, ufarsin*. / {* d.e. tellet, tellet, veid, og de deler.}

²⁶ Haya feerijo mo neeya: MENE -- Irikoy na ni mayray jirbey lasaabu, a n'a ban mo.

²⁶Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.

²⁷ TEKEL -- i na ni neesi neesiji ra, i na ni gar ni gaze.

²⁷Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.

²⁸ PERES -- i na ni mayra fay bindi k'a no Medancey da Persancey se.»

²⁸Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.

²⁹ Kala Belsazzar lordi ka ne i ma suniya faka Daniyel gaa. I na wura sisiri sarku a jinda gaa mo, i na fe te a boŋ ka ne a ga ciya mayraykoy hinzante laabo koytara ra.

²⁹Da bød Belsasar at Daniel skulde klæs i purpur og en gullkjede legges om hans hals, og at det skulde utropes om ham at han i makt skulde være den tredje i riket.

³⁰ Cino din ra no i na bonkoono Belsazzar Kaldanca wi.

³⁰Samme natt blev kaldeerkongen Belsasar drept.

³¹ Medanca Dariyus mo a n'a koytara ŋwa, a gonda danga jiiri waydu cindi hinka cine.