¹ Babila bonkoono Belsazzar zamana jiiri sintina ra, Daniyel na hindiri nda bangandiyaŋ te, nga boŋo ra wane, kaŋ a go nga dima boŋ ga kani. Saaya din a na hindiro hantum, a n'a misey mo ci.

¹I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.

² Daniyel salaŋ ka ne: «Ay cin bangando ra, ay go ga di, kala beene haw taaci naan ka tun teeku beero boŋ.

²Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.

³ Ganji ham bambata taaci mo tun ka fun teeko ra da himandi waani-waani yaŋ.

³Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.

⁴ Sintina ga hima muusu beeri, a gonda zeeban fata. Ay go ga guna kala i n'a fatey kosu, i n'a sambu ndunnya boŋ, i n'a kayandi ce hinka boŋ danga boro cine, i n'a no boro bine.

⁴Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

⁵ Ganji ham fa mo go, ihinkanta, a ga hima urs*, a kuray fa kaaru afa boŋ, caraw sari ize hinza go a meyo ra, a hinjey game ra. I ne a se: ‹Tun ka ham boobo ŋwa.›

⁵Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}

⁶ Woodin banda ay guna, kal afo mo go kaŋ ga hima mari, a banda boŋ mo gonda fata taaci, curo wane dumi. Ganji hamo din gonda boŋ taaci, i n'a no mayray mo.

⁶Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.

⁷ Woodin banda cin bangando ra ay di ganji ham fo mo go, itaacanta. A ga humburandi, hinkoy no, gaabikooni mo no gumo. A gonda guuru-bi hinje bambata yaŋ. A ŋwa, a bagu-bagu, a na cindey taamu nda nga ce taamey. A waana mo ganji ham cindey kaŋ n'a jin yaŋ, a gonda hilli way mo.

⁷Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.

⁸ Ay laakal d'a hilley, kala koyne hilli fo mo go, a tun i ra, ikayna no. A jine mo i na hilli hinza dagu hilli sintinayey din ra. A go no, hillo din ra moyaŋ go no kaŋ ga hima boro wane, da me mo koyne kaŋ ga hari beeri yaŋ ci.

⁸Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.

⁹ Ay goono ga guna kal ay di, I na kargayaŋ sinji. Afo mo kaŋ ga ti Waato Zamaneykoy go ga goro. A bankaaray ga kwaaray law! sanda neezu* cine, A boŋ hamno mo ga kwaaray sanda feeji hamni cine. A karga danji beeleyaŋ no; A torkey mo danji kaŋ ga di no.

⁹Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.

¹⁰ Gooru kaŋ ga hima danji mo bangay ka fun a jine. Zambarey mo go g'a saajaw. Zambar-zambarey mo go ga kay a jine. I na ciiti teeyaŋ do sinji, I na tirayaŋ mo fiti.

¹⁰En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.

¹¹ Ay goono ga guna kala hillo na boŋ sifayaŋ sanni bambatayaŋ ci. Ay soobay ga guna kal i na ganji hamo din wi, i n'a gaahamo halaci, i n'a daŋ danji ra zama a ma ton.

¹¹Mens jeg så på dette, blev dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp blev tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes.

¹² Ganji ham cindey sanni mo binde, i n'i mayra ta i gaa, amma i n'i fundi jirbey kuukandi jirbiyaŋ da alwaati fo.

¹²De andre dyrs herredømme blev tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund.

¹³ Cin bangayyaŋo ra ay di, a go, boro fo kaa, beene burey go a banda, a ga hima Boro Izo. A kaa mo hala Waato Zamaneykoyo do. I n'a maanandi a jine.

¹³Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og blev ført frem for ham.

¹⁴ I n'a no koytaray da darza da mayray, zama borey kulu da dumey kulu da deeney kulu ma may a se. A koytara ya duumikoy no, kaŋ si ban, a mayra mo si halaci.

¹⁴Og det blev gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulde tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.

¹⁵ Ay wo Daniyel, ay biya halaci ay gaahamo bindo ra, ay boŋo bangayyaŋ mo n'ay kankam.

¹⁵Da blev jeg, Daniel, grepet av uro i min ånd, og synene i mitt indre forferdet mig.

¹⁶ Kal ay kaa boro fo jarga kaŋ goono ga kay noodin. Ay n'a hã woone yaŋ kulu cimo. A ci ay se, a n'ay bayrandi mo da hayey din feerijey.

¹⁶Jeg gikk bort til en av dem som stod der, og bad ham om å få sikker oplysning om alt dette; og han svarte mig og kunngjorde mig uttydningen av det:

¹⁷ ‹Ganji ham beeri taaca din, bonkooni taaci no kaŋ yaŋ ga tun ndunnya ra.

¹⁷Disse fire store dyr betyr at fire konger skal opstå av jorden;

¹⁸ Amma Beeray-Beeri-Koyo hanantey ga mayra ta, i ga koytaray ŋwa hal abada, danga hal abada abadin nooya.›

¹⁸men den Høiestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja i evigheters evighet.

¹⁹ Noodin binde ay ceeci ay ma ganji ham taacanta din cimo bay, nga kaŋ ga waana ikulu, kaŋ ga humburandi gumo, kaŋ a hinjey guuru-bi wane no, a ce camsey guuru-say wane no, nga kaŋ ŋwa ka ban, a bagu-bagu, a na cindey taamu nda nga cey.

¹⁹Da ønsket jeg å få sikker oplysning om det fjerde dyr, som var anderledes enn alle de andre, det som var så fryktelig og hadde tenner av jern og klør av kobber, og som åt og knuste og trådte det som blev tilovers, ned med sine føtter,

²⁰ Ay ceeci hilli waya din mo sanni kaŋ go a boŋo boŋ da hilli fa din mo kaŋ zay, kaŋ a jine mo hilli hinza fun ka kaŋ. Danga hillo din kaŋ gonda moy da me kaŋ ga ruubu bambata ci, nga kaŋ himayaŋo bisa nga himakasiney kulu wane wargayaŋ.

²⁰og likeså om de ti horn på dets hode, og om det nye horn, det som skjøt op, og for hvis skyld tre av de andre horn falt av - det horn som både hadde øine og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre.

²¹ Ay goono ga guna kala hillo din na wongu te da hanantey hal a hin ey.

²¹Jeg så hvorledes dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem,

²² Kala waato kaŋ nga din, Waato Zamaneykoyo kaa ka ciiti no Beeray-Beeri-Koyo hanantey kamba ra. Alwaato to mo kaŋ a hanantey ga mayra tubu ŋwa.

²²inntil den gamle av dager kom, og den Høiestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.

²³ Yaa no a ne: ‹Ganji ham taacanta ga ciya mayray taacanta ndunnya boŋ. A ga waana koytaray cindey. A ga ndunnya kulu ŋwa. A g'a taamu-taamu, a g'a bagu-bagu.

²³Så lød hans ord: Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være anderledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertrede og knuse den.

²⁴ Ngey, hilli waya din mo ga ti bonkooni way kaŋ ga tun mayra din ra. Afo mo ga tun i banda, nga mo ga goro waani da ijiney. A ga bonkooni hinza ŋwa.

²⁴Og de ti horn betyr at det av dette rike skal opstå ti konger, og efter dem skal det opstå en annen konge, som skal være anderledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger,

²⁵ A ga ruubu sanni te ka gaaba nda Beeray-Beeri-Koyo. A ga Beeray-Beeri-Koyo wane hanantey fargandi mo. A gonda anniya koyne nga ma zamaney da asariya barmay. Hanantey ga furo a kambe ra, hala alwaati fo, da alwaati hinka, da alwaati jare.

²⁵og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid*. / {* ett år og to år og et halvt år; DNL 12, 7.}

²⁶ Amma i g'a ciiti, i g'a mayra ta a gaa, i m'a halaci hala bananta.

²⁶Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid.

²⁷ Amma koytara nda mayra, da mayrayey kaŋ go beena cire beera, ikulu i g'i no Beeray-Beeri-Koyo hanantey jama se. A mayra mo mayray kaŋ ga duumi no, mayray kulu ga may a se, k'a gana.›

²⁷Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høiestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.

²⁸ Sanno bananta nooya. Ay mo, Daniyel, ay fonguyaŋey n'ay kankam gumo, ay moyduma hananyaŋ bare, amma ay na sanno gaay ay bina ra.»

²⁸Hermed er min fortelling til ende. Jeg, Daniel, forferdedes storlig av mine tanker, og mitt ansikt skiftet farve; men jeg gjemte det jeg hadde sett og hørt, i mitt hjerte.