¹ Hamni bi buuko yaŋ ga waddi teeko jiyo fumbandi. Yaadin mo no saamotaray kayna ga hin ka laakal da beeray sara.

¹Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.

² Laakalkooni bine go a kambe ŋwaari do haray, Amma saamo bine go a kambe wowo do haray.

²Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / {* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.}

³ Oho, baa saamo go fondo boŋ ga koy, A fahama ga gaze a se. A ga ne boro kulu se kaŋ nga ya saamo no.

³Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.

⁴ Da bonkoono futu ni se, Ma si fay da ni kayyaŋo do, Zama lalabu ga taali beeri yaŋ sasabandi.

⁴Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.

⁵ Hasaraw fo go no kaŋ ay di beena cire, Danga zunubi laalo no kaŋ dabarikoy ga te:

⁵Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:

⁶ Nga ga ti i ma saamo daŋ nangu beerey ra, Arzakantey mo nangu kayney ra.

⁶Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.

⁷ Ay di bannyayaŋ bariyaŋ boŋ, Bonkooni izeyaŋ mo goono ga dira ce gaa danga bannyayaŋ.

⁷Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.

⁸ Boro kaŋ na guusu fansi, Hambara nga no ga kaŋ a ra. Boro kaŋ na cinari fun mo, hambara nga no gondi ga nama.

⁸Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.

⁹ Boro kaŋ ga tondiyaŋ jabu, Hambara i g'a maray. Boro kaŋ ga tuuri fara, Nga mo ga furo i kataru ra.

⁹Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.

¹⁰ Da deesi meyo bu, boro man'a kaanandi mo, Kala ni ma gaabi daŋ ka tonton. Amma laakal gonda nafa ka goyo gasandi.

¹⁰Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.

¹¹ Da gondi na boro nama za i mana safari te a se, Yaamo no safarikoyo safaro.

¹¹Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / {* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.} / {** besvergeren.}

¹² Laakalkooni me sanney gonda sabbu, Amma saamo meyo ga saamo gon no.

¹²Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.

¹³ A me sanni sintinayey kala saamotaray, A sanni banantey mo follokomtaray laalo no.

¹³De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.

¹⁴ Koyne, saamo ga ni hanga bagu da sanni boobo. Amma boro si bay haŋ kaŋ no ga te. May no ga ci a se han kaŋ ga te a banda mo?

¹⁴Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?

¹⁵ Saamo goyo g'a fargandi gumo, Hal a si baa waani mate kaŋ nga te ka koy kwaara do.

¹⁵Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.

¹⁶ Kaari nin, ya laabo, Da ni bonkoono ya zanka kayna no, Ni koy kayney mo ga ŋwa za susubay da hinay!

¹⁶Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!

¹⁷ Bine kaanikoy no, ya nin laabo, Da ni bonkoono ya boro beeri ize no, Ni koy kayney mo ga ŋwa alwaati kaŋ ga hagu ra, Zama i ma te gaabi, Manti i ma haŋ ka bugu se.

¹⁷Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!

¹⁸ Hawfunay sabbay se no, fu sabb'ize ga nokko. Dirgay sabbay se mo no, fu ga furgu.

¹⁸Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.

¹⁹ I na buci te haaray sabbay se, Duvan* mo bine ma kaan sabbay se, Nooru mo, nga no ga ti hay kulu safari.

¹⁹For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. {* FRK 10, 16.}

²⁰ Ma si ni bonkoono wow, baa ni bina ra. Ma si arzakante mo wow ni kaniyaŋ fuwo ra, Zama beene curayze ga kande ni jinda, Fatakoy mo ga baaro no.

²⁰Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.