¹ Woodin kulu, ay n'a daŋ ay bina ra, hal ay m'a fintal, sanda adilantey, da laakalkooney, da ngey goyey kulu, i go Irikoy kambe ra. Da baakasinay no wala konnari no, boro si bay hay kulu kaŋ go ni jine.

¹For alt dette har jeg tatt mig til hjerte, og jeg har søkt å utgrunde alt dette: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet intet menneske*; de kan vente sig alt. / {* Ingen kan av de ytre omstendigheter med sikkerhet slutte sig til Guds velbehag eller mishag med ham selv eller andre.}

² Guna, borey kulu koddoru folloŋ no i se. Adilantey da boro laaley, i mana fay -- boro hanno, da hanante, da ziibante, da boro kaŋ ga sargay te, da boro kaŋ s'a te. Boro hanno da zunubikooni, i mana fay. Boro kaŋ ga ze ga hima boro kaŋ ga humburu zeyaŋ.

²Det går dem* i alt likesom alle andre; det samme hender den rettferdige og den ugudelige, den gode og rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; den gode går det som synderen, den som sverger, går det som den som er redd for å sverge. / {* de rettferdige og vise.}

³ Hari laalo kaŋ ga furo hay kulu kaŋ i ga te beena cire ra, nga neeya: borey kulu koddoru folloŋ no i se. Woodin banda, Adam-izey biney to da laala, follokomtaray mo go i boŋey ra i fundey me muudu kulu. Kokor banda mo, i ga koy buukoy do.

³Det er en ond ting ved alt det som hender under solen, at det går alle likedan, og så er også menneskenes hjerte fullt av det som ondt er, og det er uforstand i deres hjerte, så lenge de lever, og siden går det avsted til de døde;

⁴ Boro kaŋ nga nda fundikooney go care banda, beeje go a jine, zama hansi fundikooni bisa muusu beeri buuko.

⁴for hvem er det vel som slipper? For alle dem som lever, er det håp; for en levende hund er bedre enn en død løve;

⁵ Zama fundikooney ga bay kaŋ ngey ga bu, Amma buukoy si hay kulu bay. I sinda alhakku mo kaŋ cindi, Zama borey si ye ka fongu i gaa koyne.

⁵for de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke nogen ting, og de får ikke lenger nogen lønn, for minnet om dem er glemt.

⁶ Daahir, i baakasinay, d'i konnari, D'i anniya, sohõ i ban. I si ye ka du baa mo hay kulu ra Kaŋ i go ga te beena cire.

⁶Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet ingen del mere i alt det som hender under solen.

⁷ Ma ni diraw te ka ni ŋwaaro ŋwa da farhã. Ma ni duvaŋo* haŋ da bine kaani, Zama Irikoy yadda ka ni goyo ta.

⁷Så et da ditt brød med glede og drikk vel til mote din vin! For Gud har for lenge siden godkjent det du gjør.

⁸ Ni bankaaray ma kwaaray waati kulu, Ni boŋo mo ma si jaŋ ji.

⁸La dine klær alltid være hvite, og la ikke olje fattes på ditt hode!

⁹ Ma goro nda bine kaani, nin da ni wando kaŋ ni ga ba, ni fundi jirbi yaamey kulu ra, kaŋ yaŋ i na ni no beena cire, zama ni baa no ni goray yaamo kulu ra, da ni goyo kaŋ ni ga te beena cire ra mo.

⁹Nyt livet med en hustru som du elsker, alle dager i ditt tomme liv, som Herren har gitt dig under solen, alle dine tomme dager! For det er din del i livet og i ditt strev som du møier dig med under solen.

¹⁰ Goy kulu kaŋ ni kambe gar, kala ni m'a te da ni anniya kulu, zama goy fo kulu, wala dabari, wala bayray, wala laakal si no noodin Alaahara, naŋ kaŋ ni go ga koy.

¹⁰Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går.

¹¹ Ay ye ka guna koyne, Ay di kaŋ beena cire yonay wo, Manti boro kaŋ ga waasu no g'a ŋwa. Wongu mo, manti gaabikooni wane no. }waari mo, manti laakalkooni wane no, Arzaka mo, manti bayraykooni wane no, Gaakuri mo, manti goney hinne wane no, Zama alwaati nda bonkaanay ga kaa i kulu gaa.

¹¹Fremdeles så jeg under solen at det ikke er visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få sig brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse møter dem alle.

¹² Zama boro si nga alwaato bay. Danga hamisa kaŋ i ga di taaru laalo ra, Wala curoyaŋ kaŋ i ga di hirrimi ra, Yaadin no i ga Adam-izey di alwaati laalo kaŋ ga gum i boŋ din ra.

¹²For mennesket kjenner like så lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garn, eller fuglene som blir fanget i snaren; likesom de fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den med ett kommer over dem.

¹³ Ay di laakal fo mo beena cire ya-cine, hari bambata mo no ay do.

¹³Også i dette så jeg visdom under solen, og stor syntes den mig:

¹⁴ Kwaara kayna fo go no kaŋ boro ciraariyaŋ no a ra. Kala bonkooni fo kande soojeyaŋ k'a windi, a na cinari beeriyaŋ mo sinji a se.

¹⁴Det var en liten by med få folk i; til den kom det en stor konge og kringsatte den og bygget store voller mot den;

¹⁵ Amma a ra i na talka laakalkooni fo gar. Nga mo, a laakalo do a na kwaara faaba. Kulu nda yaadin, a sinda boro kulu kaŋ ga fongu talka din gaa.

¹⁵men det fantes i byen en fattig, vis mann, og han berget den ved sin visdom, og ikke et menneske var kommet denne fattige mann i hu.

¹⁶ Gaa no ay ne: «Laakal wo, a bisa gaabi nafa.» Kulu nda yaadin, i ga donda talka laakal, i si maa a sanney se mo.

¹⁶Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom er foraktet, og folk hører ikke på det han sier.

¹⁷ Laakalkooney sanney kaŋ i ga maa dangayyaŋ ra bisa jine boro kaatiyaŋ saamey game ra.

¹⁷De vises ord som høres i ro, er bedre enn rop fra en hersker blandt dårene.

¹⁸ Laakal ga bisa wongu jinay albarka, Amma zunubikooni folloŋ ga hari hanno boobo halaci.

¹⁸Visdom er bedre enn krigsvåben, men en synder kan ødelegge meget godt.