1 Maa hanno bisa waddi ji hanno, Boro buuyaŋ zaaro mo bisa a hayyaŋ zaaro.
1Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
2 Dambe day boro ma koy hẽeni kunfayaŋ do, Da boro ma koy buci do. Zama yongo ga ti boro kulu kokora, Fundikooney mo ga woodin daŋ ngey boŋ cire.
2Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
3 Bine saray bisa haaruyaŋ, Zama moyduma sarayaŋ do no bine ga te daama.
3Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
4 Laakalkooni bine ga miila hẽeni kunfa do, Amma saamo bine ga miila haari do.
4De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
5 Boro ma hangan laakalkooni deeni se, A bisa boro ma hangan saamo dooni se.
5Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
6 Zama danga karji kaŋ go ga di kusu cire kosongu, Yaadin cine no saamo haaray go, Woodin mo yaamo no.
6for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
7 Daahir, kankami ga laakalkooni follandi, Me-daabu mo ga bine siirandi.
7For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
8 Sanni kokora bisa a sintina, Bine ra suuru mo bisa foomayaŋ bine.
8Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
9 Ni ma si cahã ni bina ra ka futu, Zama futay go saamo ganda ra da goray.
9Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
10 Ma si hã ka ne: «Ifo se no doŋ jirbey bisa sohõ waney booriyaŋ?» Zama manti laakal ra no ni go ga woodin hã.
10Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
11 Laakal gonda riiba danga tubu cine, Hala mo a gonda darza Adam-izey do.
11Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
12 Zama laakal wo, danga arzaka no, A ga boro hallasi. Amma bayray nafa ga ti: Laakal ga fundi haggoy a koyo se.
12for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
13 Ma laakal da Irikoy goyo: Zama haŋ kaŋ nga din jin ka siirandi, May no ga hin k'a kayandi koyne?
13Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
14 Arzaka zaari ra ma te bine kaani. Masiiba zaari ra mo ma fongu nda woone: Afa Irikoy goy no danga afa cine, Zama boro ma si du ka bay hay kulu kaŋ ga te nga banda.
14På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig*. / {* d.e. ikke skal vite noget av hvad som skal skje efter ham.}
15 Ay di woone kulu ay jirbi yaamey ra: Boro adilante* ga koy halaci nga adilitara ra, Boro laalo mo go no kaŋ ga gay nga goy laalo teeyaŋo ra.
15Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
16 Ni ma si to da adilitaray teeyaŋ, Ma si to mo da laakal teeyaŋ, Zama ifo se no ni ga ni boŋ halaci?
16Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv*? / {* nemlig ved fariseisk egenrettferdighet og selvklokskap; LUK 18, 11.}
17 Ni ma si to da laala teeyaŋ, Ma si ciya saamo mo, Zama ifo se no ni ga bu za ni alwaato mana to?
17Vær ikke altfor urettferdig*, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden? / {* All synd kan du vel ikke undgå (FRK 7, 20. 1KG 8, 46. JAK 3, 2.), men tro ikke derfor at du kan overgi dig til det onde.}
18 A ga boori ni ma afo di ka sandandi a gaa. Oho, ni kamba ma si afa din mo taŋ. Zama boro kaŋ ga humburu Irikoy ga fatta nd'i kulu.
18Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
19 Laakal ga laakalkooni no gaabi ka bisa koy way kaŋ go birni ra.
19Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
20 Haciika, adilitaraykoy si no, baa afo ndunnya ra, Kaŋ ga goy hanno te duumi, Kaŋ si zunubi te mo abada.
20for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
21 Koyne, ma si saal sanni kulu kaŋ i ga salaŋ gumo, A ma si te ni ma maa ni bannya go ga ni wow.
21Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
22 Woodin banda ni ga bay ni bine ra kaŋ sorro boobo ni bumbo na boro fooyaŋ wow.
22For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
23 Woodin kulu, ay n'i neesi da laakal, ay ne mo: «Ay ga te laakal,» day a mooru ay.
23Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
24 Haŋ kaŋ ga mooru, a gundu ga guusu mo, May no gonda dabari nga m'a kaa taray?
24Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
25 Ay bare k'ay bina daŋ ay ma bay, Ay ma fintal, ay ma laakal da hay kulu sabaabo ceeci. Ay ma bay kaŋ laala wo saamotaray no, Saamotaray mo follokomtaray no.
25Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
26 Ay na hay fo gar mo kaŋ fottu nda buuyaŋ. Nga neeya: wayboro kaŋ bina ya saw da taaru no, A kambey mo sisiriyaŋ no. Amma boro kaŋ ga kaan Irikoy se g'a yana, Day zunubikooni, waybora g'a di.
26Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
27 Waazukwa ne: «Guna, ay na woone gar: Ay na hay fo tonton afo gaa, Ay n'i gosi mo, zama ay m'i sabaabo kulu bay.
27Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
28 Haŋ kaŋ ay fundo go ga ceeci hala sohõ nooya, Amma ay mana du a. Alboro _cimante|_ folloŋ no ay du zambar fo ra, Day wayboro, baa afolloŋ no ay mana du woodin yaŋ kulu ra.
28Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
29 Guna, woone hinne no ay gar: Irikoy na boro taka mate kaŋ ga saba, Amma i na dabari fondo boobo ceeci.»
29Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.