¹ Jiiri waranzanta ra, a handu taacanta jirbi guwanta hane, kaŋ ay go tamtaray izey banda Kebar isa me gaa, kal ay di beeney feeri, ay di Irikoy bangandi mo.

¹Det skjedde i det trettiende år, i den fjerde måned, på den femte dag i måneden, mens jeg var blandt de bortførte ved elven Kebar, at himmelen åpnedes, og jeg så syner fra Gud.

² (Hando jirbi guwanta hane, sanda Bonkoono Yehoyacim tamtara jiiri guwanta ra nooya,

²På den femte dag i måneden - det var det femte år efterat kong Jojakin var blitt bortført -

³ kala Rabbi sanno kaa Alfa Ezeciyel Buzi ize hinne do alwaato din ra, Kaldancey laabo ra, Kebar isa me gaa. Rabbi kamba kaa ka goro a boŋ noodin.)

³da kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd kom der over ham.

⁴ Ay guna mo, kal a go, ay di beene hirriyaŋ haw go, a tun, a go ga fun azawa kambe ga kaa. Buru bambata no, da danji kaŋ ga nyalaw a banda, da kaari mo kaŋ go g'a windi. A bindo ra mo danga doniji no, kaŋ go no danjo bindi ra.

⁴Og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med stadig luende ild; en strålende glans omgav den, og midt i den, midt i ilden, viste det sig noget som så ut som blankt metall.

⁵ A bindo ra binde fundikooni taaci himandiyaŋ bangay. I himandey neeya: i gonda boro himandi.

⁵Og midt i den viste det sig noget som lignet fire livsvesener, som så således ut: De hadde et menneskes skikkelse,

⁶ I afo kulu gonda moyduma taaci, i afo kulu mo gonda fata taaci.

⁶og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger.

⁷ I cey mo kayanteyaŋ no, i ce taamey ga hima sanda handayze wane cine, i ga nyaale sanda guuru-say ziirante cine.

⁷Deres ben var rette, og deres fotblad var som kloven på en kalv, og de blinket likesom skinnende kobber.

⁸ I kambey, boro wane yaŋ no i fatey cire i kambu taaca kulu gaa. I boro taaca din binde, mate kaŋ i fatey d'i moydumey bara, nga neeya:

⁸Og de hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger.

⁹ i fatey go ga tuku care gaa, i ga dira mo sallante, i dirawo ra mo i si bare.

⁹Deres vinger rørte ved hverandre; de vendte sig ikke når de gikk; hvert av dem gikk rett frem.

¹⁰ I moydumey sanni mo, i gonda boro moyduma. I boro taaca mo gonda muusu beeri moyduma kambe ŋwaari gaa haray, i boro taaca gonda haw yaaru moyduma kambe wow kambo haray, i boro taaca gonda zeeban moyduma.

¹⁰Og deres ansikt lignet et menneskeansikt, og løveansikt hadde de alle fire på høire side, og okseansikt hadde de alle fire på venstre side, og ørneansikt hadde de også alle fire.

¹¹ Yaadin cine no i moydumey. I fatey mo go sallante beene, afo kulu gonda nga fata hinka kaŋ ga tuku afa wano gaa. Ihinka mo i ga ngey gaahamey daabu nd'ey.

¹¹Således var deres ansikter. Og deres vinger stod ut fra hverandre oventil; hvert av dem hadde to vinger som rørte ved det andre, og to som dekket deres legemer.

¹² I afo kulu mo ga koy jine soosay. Nango kaŋ Biya miila, noodin no i ga koy. Mate kaŋ cine i goono ga dira mo, kulu i si bare.

¹²Og hvert av dem gikk rett frem; dit hvor ånden vilde gå, gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.

¹³ Fundikooney din game ra sanni binde, a ga hima sanda danj'ize kaŋ go ga di, sanda yulbe deedandi mo. Danjo ga koy-da-ye te fundikooney din bindo ra. A ga kaari mo, a ra mo maliyaŋ go ga fatta.

¹³Og livsvesenenes utseende var likt glør, som brente likesom bluss; ilden fór om imellem livsvesenene, og den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden.

¹⁴ Fundikooney din mo, i koy-da-yeyaŋo ga hima sanda maliyaŋ kaari.

¹⁴Og livsvesenene fór frem og tilbake likesom lynglimt.

¹⁵ I go no yaadin, ay go fundikooney din gunayaŋ gaa, kala kanjeyaŋ kaŋ ga windi go fundikooni taaca din jarga ganda, afo i boro taaca din kulu se.

¹⁵Og jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider.

¹⁶ Kanjey din da ngey danay misey ga hima sanda hiiri kaŋ ga nyaale. I boro taaca kulu deedandi folloŋ no. I misa d'i dana, danga kanje kaŋ go kanja ra.

¹⁶Hjulene så ut som om de var gjort av noget som lignet krysolitt, og alle fire var lik hverandre, og det så ut som om de var gjort således at det ene hjul var inne i det andre.

¹⁷ Waati kulu kaŋ i ga koy, i kanjey ga gana kuray fo, i si bare alwaati kaŋ i goono ga dira.

¹⁷Til alle fire sider gikk de når de gikk; de vendte sig ikke når de gikk.

¹⁸ I zantey misa mo, ikuukuyaŋ no, i ga boro humburandi mo. I boro taaca din binde gonda ngey zantey kaŋ ga to da moyaŋ g'i windi.

¹⁸Hjulringene var høie og fryktelige, og de var fulle av øine rundt omkring på alle de fire hjul.

¹⁹ Waati kaŋ fundikooney din ga koy, kanjey mo ga koy i banda. Waati kaŋ fundikooney din ga ziji beene, kanjey mo ga ziji beene.

¹⁹Og når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem, og når livsvesenene hevet sig op fra jorden, så hevet også hjulene sig.

²⁰ Nangu kulu kaŋ Biya ga miila, noodin no i ga koy. Kanjey mo ga koy i banda, zama fundikooney biya go kanjey din ra.

²⁰Hvor ånden vilde gå, gikk de, nettop dit hvor ånden vilde gå; og hjulene hevet sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

²¹ Da yongo waney koy, woone yaŋ mo ga koy, wala da yongo waney kay, woone yaŋ mo ga kay no. Da yongo waney ziji beene, kanjey mo ga ziji i banda no, zama fundikooney biya go kanjey din ra.

²¹Når livsvesenene gikk, så gikk også de, og når de stod, så stod også de, og når de hevet sig op fra jorden, så hevet hjulene sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

²² Fundikooney din boŋ do daba himandi go no, danga diji kaŋ a nyalawyaŋo ga dambarandi, kaŋ go ga salle i boŋey boŋ.

²²Og over livsvesenenes hoder var det noget som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent ovenover deres hoder.

²³ Batama cire mo i fatey go ga salle no, afo fata ga tuku afo wane gaa. Afo kulu gonda fata hinka kaŋ g'a daabu kambu woone gaa, da ya-haray kambo gaa.

²³Og under hvelvingen stod deres vinger rett ut, så de rørte ved hverandre; hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer.

²⁴ Waati kaŋ i ga dira, ay maa i fatey yooje danga hari zuru boobo kosongu, sanda Hina-Kulu-Koyo jinde cine. I yooja ga hima sanda wongu marga yooje cine. Waati kaŋ i ga kay mo i ga ngey fatey kunkuni.

²⁴Og når de gikk, hørte jeg lyden av deres vinger; det var som lyden av store vann, som den Allmektiges røst, et bulder som bulderet av en leir; når de stod, senket de sine vinger.

²⁵ Jinde fo mo go no kaŋ fun batama kaŋ go i boŋ do din ra. Waati kaŋ i kay, i na ngey fatey kunkuni.

²⁵Og det lød en røst ovenover hvelvingen som var over deres hode; når de stod, senket de sine vinger.

²⁶ Batama kaŋ go i boŋ do din boŋ koyne, noodin mo koytaray karga himandi go no. A deedando ga hima safir* tondi cine. Karga himando din boŋ mo gonda boro himandi alhaali kaŋ goono ga goro karga boŋ.

²⁶Og ovenover hvelvingen som var over deres hode, var det noget som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone, og ovenpå det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til.

²⁷ Ay di mo koyne sanda doniji, danga danji no a ra nangu kulu, za a canta deedandi gaa cine kal a ma koy beene. A canta gaa deedandi ka ye ganda mo, ay di danga danji himandi. A ga nyaale nangu kulu a windanta.

²⁷Og jeg så noget som lignet blankt metall, å se til som ild, med en ring av lys omkring fra der hvor hans lender syntes å være, og opover. Og fra der hvor hans lender syntes å være, og nedover så jeg noget som så ut som ild, og den var omgitt av en strålende glans;

²⁸ Sanda mate kaŋ cine i ga di sajeera kaŋ go buru ra beene hari kaŋyaŋ hane, yaadin cine no i ga di nyaaleyaŋo kaŋ go g'a windi. Woodin, Rabbi darza suura himandi no. Waato kaŋ ay di a, ay sumbal ay moyduma boŋ, ay maa boro fo jinde kaŋ goono ga salaŋ mo.

²⁸likesom synet av buen i skyen på en regndag, således var synet av glansen rundt omkring. Således så Herrens herlighet ut, slik som den viste sig for mig. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte røsten av en som talte.