¹ Rabbi sanno ye ka kaa ay do ka ne:

¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Boro izo, ma naŋ Urusalima ma bay nga fanta harey gaa.

²Menneskesønn! Forehold Jerusalem dets vederstyggeligheter

³ Ma ne a se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci Urusalima se: Ni kaajo da ni hayyaŋo, Kanaana laabu no i fun. Ni baaba ya Amorance no, ni nya mo Hittance no.

³og si: Så sier Herren, Israels Gud, til Jerusalem: Ditt ophav og din avstamning er fra kana'anittenes land; en amoritt var din far, og en hetittkvinne din mor.

⁴ Ni hayyaŋ sanni mo, hano kaŋ hane i na ni hay din, boro kulu mana ni fuuma dumbu. I mana ni nyumay da hari zama i ma ni hanandi, i mana ni ziiri nda ciiri baa kayna, i mana zaara-zaara daŋ ni gaa mo.

⁴Og med din fødsel gikk det således til: Den dag du blev født, blev din navlestreng ikke avskåret, og du blev ikke tvettet ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp.

⁵ Boro kulu mana ni guna nda bakaraw mo, ka gomni woodin te ni se ka bakar ni se. Amma i na ni furu saaji ra, zama i na ni fanta, hano kaŋ hane i na ni hay.

⁵Intet øie ynkedes over dig, så de gjorde noget sådant med dig og forbarmet sig over dig; men du blev kastet ut på marken den dag du blev født, fordi de ikke ønsket at du skulde leve.

⁶ Ay binde, waato kaŋ ay go ga bisa, ay na ni gar ni go ga kani ka bimbilko ni kuro ra. Oho, baa kaŋ ni go ni kuro ra, ay day ne ni se: «Ma funa!»

⁶Da gikk jeg forbi dig og så dig sprelle i ditt blod, og jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev!

⁷ Ay na ni naŋ ni ma baa sanda haŋ kaŋ i tilam fari ra cine. Ni beeri, ni ku, ni to wayboro kayyaŋ gurbi ra, ni fafey fun, ni boŋ hamney ku, amma bankaaray si ni gaa. Ni go gaa-koonu punti!

⁷Jeg gjorde dig til mange tusen som vekstene på marken, og du vokste og blev stor og nådde den høieste skjønnhet; brystene blev faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.

⁸ Ay binde, waato kaŋ ay go ga bisa koyne, ay na ni guna, ay di kaŋ ni to baakasinay alwaati. Ay mo n'ay kwaayo daŋ ka ni daabu ka ni gaa-koono bankaaray. Oho, ay ze ni se, ay na hiijay alkawli te ni se, ni ciya mo ay wane. Yaadin no Rabbi Irikoy ci.

⁸Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min.

⁹ Waato din gaa no ay na ni nyumay da hari. Oho, ay na ni kuro nyun ka kaa ni gaa, ay na ni tuusu nda ji mo.

⁹Og jeg tvettet dig med vann og skylte blodet av dig og salvet dig med olje.

¹⁰ Ay na ni bankaara nda bankaaray taalamante. Ay na taamuyaŋ te ni se da dofin kuuru, ay na ni didiji nda lin* baano, ay na ni daabu nda swa*.

¹⁰Jeg klædde dig med utsydde klær og hadde på dig sko av takas-skinn, og jeg bandt fint lin om dig og hyllet dig i silke.

¹¹ Ay na ni taalam da jinay dumi-dumi. Ay na kambe guuru daŋ ni kambey gaa, ni jinda mo, ay na wura sisiri daŋ a gaa.

¹¹Jeg prydet dig med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og en kjede om din hals.

¹² Ay na korbay daŋ ni niina gaa, da hanga korbayyaŋ mo ni hangey gaa, da koytaray fuula hanno mo ni boŋo gaa.

¹²Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode.

¹³ Yaadin cine no i na ni taalam da wura nda nzarfu. Ni bankaarayey mo lin baano da swa taalamante no. Ni na hamni baano da yu da ji ŋwa. Ni ciya nyaalaway gumo nda cimi. Ni te arzaka hala ni to koytaray kayyaŋ gurbi ra.

¹³Så smykket du dig med gull og sølv, og din klædning var av fint lin og silke og utsydd tøi; fint mel og honning og olje åt du, og du blev overmåte fager og vel skikket til kongedømme.

¹⁴ Ni maa koy nangu kulu ndunnya dumey ra ni sogoyaŋ hanna se, a kubay mo ay darza kaŋ ay daŋ ni gaa din sabbay se. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

¹⁴Og ditt navn kom ut blandt folkene for din skjønnhets skyld; for den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde klædd dig i, sier Herren, Israels Gud.

¹⁵ Amma ni de ni sogotaray hanna gaa, hala ni na kaaruwataray* te ni maa beera sabbay se. Ni na ni kaaruwatara gusam boro kaŋ ga bisa kulu boŋ, boro kulu kaŋ ga ba r'a.

¹⁵Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt navn, og du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi; han fikk nyte din skjønnhet.

¹⁶ Ni na ni bankaaray fooyaŋ kaŋ gonda taalam dumi-dumi sambu ka te sududuyaŋ hari nd'ey, ni na kaaruwataray goy te i boŋ. Woodin dumi mana hima ka te, a ma si ciya mo yaadin.

¹⁶Du tok dine klær og gjorde dig brokete telt på offerhaugene og drev hor der; sådant må ikke hende og ikke skje.

¹⁷ Ni na ni taalam jinay hanney mo sambu, ay wura nd'ay nzarfu waney, kaŋ ay na ni no. Ni na alboro himandi-himandiyaŋ te ni boŋ se ka zina nd'ey.

¹⁷Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt dig, og gjorde dig mannfolkebilleder og drev hor med dem.

¹⁸ Ni na ni taalam bankaaray sambu ka daabu i gaa, ni na ay jiyo d'ay dugo daŋ i jine.

¹⁸Du tok dine utsydde klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du frem for dem.

¹⁹ Ay ŋwaaro mo kaŋ ay na ni no, hamni baano da ji da yu kaŋ ay na ni kuru nd'ey, ni n'i jisi toorey din jine, i ma te haw kaano. Yaadin no a bara. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

¹⁹Mitt brød, som jeg hadde gitt dig, det fine mel og oljen og honningen som jeg gav dig å ete, det satte du frem for dem til en velbehagelig duft; så vidt gikk det, sier Herren, Israels Gud.

²⁰ Ni na ni izey kaŋ ni hay ay se yaŋ sambu, alboro nda wayboro ka n'i nooyandi sargay toorey se zama i m'i ŋwa ka ban. Ni kaaruwatara wo hay fo kayna no, wala?

²⁰Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født mig, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,

²¹ Ni na ay izey wi, ni n'i nooyandi sargay kaŋ i ga ton toorey se.

²¹siden du slaktet mine barn og gav dem bort - lot dem gå igjennem ilden for dem?

²² Fanta harey da zina goy kulu kaŋ ni te ra, ni mana fongu ni zankataray waate jirbey, waato kaŋ ni go gaa-koonu, bankaaray si, ni go ga kani ka bimbilko ni kuro ra.

²²Og ved alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt blod.

²³ A ciya mo koyne, ni daa laala din kulu banda -- (Kaari, kaari nin! Yaa no Rabbi, Koy Beero ci) --

²³Og efter all denne din ondskap - ve, ve dig! sier Herren, Israels Gud

²⁴ kala ni ye ka tooru fu yaŋ da cinari kuuku yaŋ cina ni boŋ se batama fo kulu ra.

²⁴bygget du dig en hvelving* og gjorde dig en offerhaug i hver gate**. / {* til utukt.} / {** 2KR 28, 24.}

²⁵ Ni na ni cinari kuuku te fondey lokotey kulu gaa, ni na ni darza ciya fanta hari. Ni na ni boŋ taŋ boro kaŋ ga bisa kulu se, hala ni kaaruwatara* baa gumo.

²⁵Ved hvert veiskjell bygget du din offerhaug og vanæret din skjønnhet og bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor.

²⁶ Ni zina mo da Misira borey, danga ni gorokasin binikomey nooya. Ni naŋ ni kaaruwatara ma baa mo zama ni ma yanje ceeci ay gaa.

²⁶Du drev hor med Egyptens sønner, dine kjøttfulle naboer, og du drev stadig hor, så du vakte min harme.

²⁷ Woodin sabbay se no ay n'ay kamba salle ka gaaba nda nin. Ay na ni laabo zabu. Ay na ni nooyandi ni ibarey se i ma ngey ibaay te, sanda Filistancey ize wayey nooya, borey kaŋ yaŋ haaw ni goy yaamey sabbay se.

²⁷Og se, jeg rakte ut min hånd mot dig og avknappet det som var tiltenkt dig, og jeg lot dem som hatet dig, få gjøre med dig som de lystet - filistrenes døtre, som bluedes ved din skammelige ferd.

²⁸ Ni na kaaruwataray te mo da Assiriyancey, zama ni biniya mana ni wasa. Oho, ni na kaaruwataray te d'ey, kulu nda yaadin ni mana ne a wasa.

²⁸Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem og blev enda ikke mett.

²⁹ Hala nda Kaldancey mo, laabo kaŋ ga day da neera te. Noodin no ni konda ni kaaruwatara ka naŋ a ma baa, kulu nda yaadin ni mana ne a wasa.

²⁹Og du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea; men heller ikke da blev du mett.

³⁰ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ni daa sinda gaabi! za kaŋ ni ga woodin yaŋ kulu te, nin wayboro kaaruwa donda-caray-koy,

³⁰Hvor ditt hjerte var vissent, sier Herren, Israels Gud, da du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør,

³¹ za kaŋ ni goono ga ni tooru fuwey cina batama fo kulu ra, ni na cinari kuuku yaŋ cina mo fondo lokotey kulu gaa. Day manti kaaruwa daa no ni goono ga cabe bo, kaŋ ni goono ga donda sufuray nooru.

³¹da du bygget din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug i hver gate. Men du var ikke som andre skjøger, for du foraktet skjøgelønn.

³² Nin, wayboro kurnyekoy kaŋ go ga zina, kaŋ ga yawyaŋ sambu ni kurnyo gurbi ra!

³²Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede!

³³ Alborey doona ka nooyaŋ no kaaruwey kulu se, amma nin wo, nin no ga ni nooyaŋey no ni arey kulu se. Ni g'i no suuji, zama i ma kaa ni do ka fun nangu kulu, araŋ ma zina te se.

³³Alle skjøger gir de lønn, men du gav alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til dig fra alle kanter og drive hor med dig.

³⁴ Ni daa ga waana wayboro cindey waney kaaruwataray goy ra, za kaŋ alboro si no kaŋ ga ni ceeci zina se. Ni wo, ni siino ga te wo kaŋ ga saba fonda din boŋ, za kaŋ i siino ga ni no sufuray nooru, day nin no go g'i no.

³⁴Og med dig skjedde det omvendte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at nogen løp efter dig, og du gav horelønn uten selv å få det; således blev du det omvendte av andre.

³⁵ Ni binde, ya nin, kaaruwa, ma maa Rabbi sanno.

³⁵Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!

³⁶ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ni kazaamatara kaŋ ni gusam parkatay sabbay se, da ni gaahamo gundo kaŋ ni feeri borey kaŋ yaŋ go ga ni ceeci zina kaŋ ni ga te d'ey din do, da ni toorey kaŋ ga ti fanta harey kulu, da ni izey kaŋ ni no i se din, d'i kurey alhakku sabbay se:

³⁶Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har ødslet med ditt kobber* og avdekket din blusel, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine vederstyggelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du gav dem**, / {* kanskje din uedle, urene kjærlighet; sml. ESK 22, 18; 24, 11. JER 6, 28.} / {** ESK 16, 20.}

³⁷ woodin yaŋ sabbay se a go, ay mo, kal ay ma ni baakoy kulu margu, ngey kaŋ yaŋ banda ni na ndunnya kaani ŋwa, da ngey kaŋ yaŋ ni ga ba kulu, da ngey kaŋ yaŋ ni si ba kulu. Ay g'i margu ni gaa. I ma ni windi, ay ga ni gaa-koono feeri i se zama i ma di ni jallo taray kwaaray.

³⁷se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte dig så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot dig fra alle kanter og avdekke din blusel for dem, så de får se hele din blusel.

³⁸ Ay ga ni ciiti mo, sanda wo kaŋ dumi i ga te wayborey kaŋ na ngey hiijay amaana halaci yaŋ din se, da wo kaŋ i ga te boro-wi se. Ay ga futay da canse kuri alhakku candi ka kande ni gaa.

³⁸Jeg vil dømme dig likesom de kvinner dømmes som driver hor og utøser blod, og jeg vil gjøre dig til bare blod ved min harme og nidkjærhet.

³⁹ Ay ga ni daŋ mo ni arey kambe ra. I ga ni tooru fuwey zeeri, i ga ni cinari kuukey bagu-bagu, i ga ni kaa koonu, i ga ni taalam hari hanney kom ni gaa, i ga fay da nin gaa-koonu mo, bankaaray si.

³⁹Jeg vil gi dig i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger og dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker og la dig ligge der naken og bar.

⁴⁰ Boro jama ga margu ni gaa, i ga ni catu-catu nda tondiyaŋ _kala ni ma bu|_, i ga ni pati-pati nda ngey takubey.

⁴⁰Og de skal føre en folkeskare frem mot dig og stene dig og hugge dig i stykker med sine sverd.

⁴¹ I ga ni windey ton da danji, i ga ciiti toonandi ni se, wayboro boobo go ga di. Ay ga naŋ mo ni ma fay da kaaruwataray goy, ni si ye ka sufuray nooru no ni arey se koyne.

⁴¹De skal brenne op dine hus med ild og holde dom over dig for mange kvinners øine; og jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mere kunne gi horelønn.

⁴² Woodin gaa no ay ga daŋ ay futa kaŋ ay te ni se din ma zumbu, ay cansa mo ma fay da nin. Ay ga fulanzam, ay si ye ka futu koyne.

⁴²Således vil jeg stille min harme på dig, og så skal min nidkjærhet vike fra dig, og jeg vil holde mig rolig og ikke vredes mere.

⁴³ Za kaŋ ni mana fongu ni zankataray jirbey gaa, amma ni n'ay futandi harey din kulu ra, woodin sabbay se, a go, ay ga ni goyo alhakko bana ni gaa, zama ni ma si ye ka sara ka tonton ni fanta hari cindey kulu gaa. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

⁴³Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket mig ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren, Israels Gud; for har du ikke lagt skjensel til alle dine vederstyggeligheter?

⁴⁴ A go, yaasaykoy kulu ga yaasay woone te ni boŋ ka ne: «Sanda mate kaŋ cine nyaŋo go, yaadin no ize wayo mo go.»

⁴⁴Se, alle som lager ordsprog, skal bruke dette ordsprog om dig: Som moren, så datteren.

⁴⁵ Ni ya ni nyaŋo ize way no, kaŋ na nga kurnyo da nga izey fanta. Ni mo, ni nyaŋo izey nya-ize no, ngey kaŋ yaŋ na ngey kurnyey da ngey izey fanta. Ni nya ya Hittance no, ni baaba mo Amorance no.

⁴⁵Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far.

⁴⁶ Ni beere waybora no ga ti Samariya, kaŋ goro ni se azawa kambe haray doŋ, nga nda nga ize wayey. Ni kayne waybora mo, kaŋ goro ni se dandi kambe haray doŋ, Saduma* nda nga ize wayey no.

⁴⁶Din større søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side, og din mindre søster, som bor ved din høire side, er Sodoma og hennes døtre.

⁴⁷ Amma manti i muraadey fondey hinne no ni wo goono ga gana bo, hala ni ma goy i fanta harey dumi boŋ. Danga day woodin hay fo kayna no nda cimi, ni bisa i kulu goy yaamo ni muraadey kulu ra.

⁴⁷Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke efter deres vederstyggeligheter; men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier.

⁴⁸ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ay ze d'ay fundo, ni kayne Saduma da nga ize wayey mana ni teerey wo cine te, nin da ni ize wayey.

⁴⁸Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.

⁴⁹ Guna, ni kayne Saduma laala neeya: boŋbeeray da ŋwa ka kunguyaŋ goray, da ndunnya kaani ŋwaari no ka bara a gaa, nga nda nga ize wayey kulu. A mana nga talkey da nga alfukaarey kambe gaabandi mo.

⁴⁹Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke;

⁵⁰ Boŋbeeray da fanta goy no i cabe ay se. Woodin sabbay se no, waato kaŋ ay na laakal ye i gaa, ay n'i tuusu.

⁵⁰de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.

⁵¹ Baa Samariya mana ni zunubey jara cine te, amma ni naŋ ni fanta harey ma baa gumo ka bisa a waney gaa, hala ni nya-izey kulu hima i ga hanan d'i n'i kar ni gaa, ni fanta goyey kulu kaŋ ni te din sabbay se.

⁵¹Heller ikke Samaria har syndet halvt så meget som du; du gjorde mange flere vederstyggeligheter enn de, og du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de vederstyggeligheter som du gjorde.

⁵² Ni mo, kala ni ma ni haawo jare, za kaŋ ni naŋ ni nya-izey ciito ma si to ni wano, mate kaŋ cine ni zunubey kaŋ ni goy bisa i waney fanta hari, ngey mo bisa nin adilitaray. Oho, kala ni ma haaw, ma di kayna, za kaŋ ni nya-izey hima i ga hanan d'i n'i kar ni gaa.

⁵²Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, hvormed du har båret dig mere vederstyggelig at enn de, er de rettferdigere enn du; så skam dig da, også du, og bær din skjensel, idet du rettferdiggjør dine søstre!

⁵³ Ay ga ye ka kand'ey i ma fun ngey tamtara do, sanda Saduma nda nga ize wayey tamtara, da Samariya nda nga ize wayey tamtara nooya, da ni bumbo din wane tamtara i banda.

⁵³Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap og dine fangnes fangenskap midt iblandt dem,

⁵⁴ Zama ni ma di kayna. Hay kulu kaŋ ni te, ni m'a haawo jare, ni yalu mo ma bare, za day kaŋ ni ciya i se bine gaabandiyaŋ hari.

⁵⁴forat du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem.

⁵⁵ Ni nya-izey mo, Saduma nda nga ize wayey ga ye ka kaa ngey waato kayyaŋ nangu zeena ra. Samariya da nga ize wayey mo ga ye ka kaa ngey waato kayyaŋ nangu zeena ra. Ni mo, nin da ni ize wayey ga ye ka kaa araŋ waato kayyaŋ nangu zeena ra.

⁵⁵Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre, I skal komme tilbake til eders tidligere tilstand.

⁵⁶ Zama ni boŋbeera jirbey ra ni mana ni kayno Saduma maa ce

⁵⁶Og var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag,

⁵⁷ za waato kaŋ i mana ni laala fisi ka kaa taray. Ni wane wowo waate neeya kaŋ Edom Suriya ize wayey da ngey kaŋ yaŋ g'a windi kulu ga te ni se, sanda Filistancey ize wayey kaŋ donda nin ni windanta kulu nooya.

⁵⁷før din ondskap kom for dagen, likesom på den tid du blev hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring det, og av filistrenes døtre, som foraktet dig rundt omkring?

⁵⁸ Ni na ni goy yaamey da ni fanta harey alhakko sambu nooya. Yaadin no Rabbi ci.

⁵⁸Din utukt og dine vederstyggeligheter skal du bære straffen for, sier Herren.

⁵⁹ Zama yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ni goyo boŋ no ay ga te ni se, nin kaŋ donda zeyaŋ, za kaŋ ni na sappa tunandi.

⁵⁹For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre mot dig efter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.

⁶⁰ Kulu nda yaadin, ay ga fongu ay sappa kaŋ ay te da nin za ni zankatara jirbey ra, ay ga alkawli kaŋ ga duumi tabbatandi mo ni se.

⁶⁰Og så vil jeg komme i hu min pakt med dig i din ungdoms dager, og jeg vil oprette en evig pakt med dig.

⁶¹ Waati din gaa no ni ga fongu ni muraadey gaa, ni ma haaw, waati kaŋ cine ni na ni nya-izey ta, ni beere da ni kayne wayborey. Ay ga ni no nd'ey mo i ma ciya ni izeyaŋ, amma manti ni sappa boŋ bo.

⁶¹Og du skal komme din ferd i hu og skamme dig, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du, og jeg gir dig dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt.

⁶² Ay g'ay alkawlo tabbatandi in da nin game ra. Ni ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi,

⁶²Jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal kjenne at jeg er Herren,

⁶³ zama ni ma fongu, ni ma haaw mo. Ni ma si ye ka ni me feeri ni kaynayaŋo sabbay se, d'ay ban ka ni yaafa nda hay kulu kaŋ ni te. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

⁶³forat du skal komme din ferd i hu og blues og ikke mere oplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater dig alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud.