¹ Kala Rabbi sanno kaa ay do ka ne:

¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Boro izo, ma yaasay te ka misa sanni ci Israyla dumo se ka ne:

²Menneskesønn! Fremsett en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse

³ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Zeeban bambata fo kaŋ fatey ga beeri, a gonda hamni kuukuyaŋ, a gaahamo kulu ga to mo da hamni dumi kulu, a kaa Liban ka sedre* nyaŋo boŋo dagu.

³og si: Så sier Herren, Israels Gud: Den store ørn med de store vinger og de lange svingfjær, med full fjærham og brokete farver, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen.

⁴ A na kambe kayne fo kaŋ go boŋo gaa mo pati. A n'a sambu ka kond'a laabu fo kaŋ gonda day da neera k'a tilam noodin dillaŋey gallo ra.

⁴Den brøt av den øverste kvist og førte den til kjøbmannslandet og satte den i kremmerstaden*. / {* d.e. Babel; ESK 17, 12; 16, 27.}

⁵ A n'a dumi ize sambu mo laabo din ra, k'a duma laabu albarkante ra, hari boobo me gaa no a n'a tilam. A n'a sinji sanda kuubu nya.

⁵Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i en dyrket mark; den plantet det på et sted hvor det var meget vann; den satte det likesom et piletre.

⁶ A beeri mo, hal a ciya tikse dunguriyo kaŋ ga daaru, a kambey go ga guna zeebano do haray, a kaajey mo go a cire. Yaadin cine no a ciya reyzin tikse. A na deeneyaŋ kaa, a zay mo ka te kambeyaŋ.

⁶Og det vokste op og blev til et vintre som bredte sig vidt ut, men var lavt av vekst, forat dets ranker skulde vende sig til den*, og dets røtter være under den. Og det blev til et vintre som satte grener og skjøt løvrike kvister. / {* d.e. til ørnen; ESK 17, 3.}

⁷ Amma zeeban bambata fo mo go no koyne kaŋ gonda fata bambatayaŋ, a hamno mo iboobo no. Kala tuuri tiksa din na nga kaajey salle ka koy zeebano din do. Tuuro na nga kambey mo salle ka koy a do haray noodin laabo ra, nango kaŋ i n'a tilam din, zama zeebano din ma nga haŋandi.

⁷Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøide sine røtter bort imot den, og fra den seng hvori det var plantet, strakte det sine ranker bort til den, forat den skulde vanne det.

⁸ A go mo laabu hanno ra, naŋ kaŋ hari boobo go, hala nga ma te kambe boobo se, nga ma hay, nga ma ciya tikse hanno.

⁸På en god mark, på et sted hvor det var meget vann, var det plantet, så det kunde skyte grener og bære frukt og bli et herlig vintre.

⁹ Ni binde ma ne: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: A ga te albarka, wala? Manti i g'a dagu no k'a kaajey kaa? Manti i g'a izey pati hal i ma lakaw se, hal a kobtey kulu kaŋ go ga zay ma lakaw? Manti gaabi beeri wala jama boobo no i ga laami k'a dagu za kaajey gaa bo.

⁹Si: Så sier Herren, Israels Gud: Skal det trives? Skal ikke dets røtter rykkes op og dets frukt rives av, så det tørker bort? Alle dets spirende blad skal tørke bort, og ikke med stor styrke og meget folk vil nogen kunne få det til å skyte op av sine røtter.

¹⁰ A go, baa i ye k'a tilam, a ga te albarka, wala? Manti a ga lakaw no waati kaŋ wayna funay haray haw n'a faaru? A ga lakaw noodin, ganda, nango kaŋ a beeri din.

¹⁰Se, det er plantet; skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? I den seng hvor det vokser, skal det tørke bort.

¹¹ Rabbi sanno ye ka kaa ay do koyne ka ne:

¹¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹² Sohõ kala ni ma ci dumo wo kaŋ ga murte se ka ne: Araŋ mana muraado wo feerijo bay no? Ma ne i se: A go, Babila bonkoono kaa Urusalima k'a bonkoono d'a mayraykoyey di ka kond'ey nga do, noodin Babila.

¹²Si til den gjenstridige ætt: Vet I ikke hvad dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge* og dets høvdinger og førte dem til sig i Babel. / {* Jojakin; 2KG 24, 10. 15. 2KR 36, 9. 10.}

¹³ A na afolloŋ sambu koytaray banda ra, a sappa nd'a, a n'a daŋ zeyaŋ mo. A na laabo boro beerey kaŋ gonda hina yaŋ ganandi mo,

¹³Og han tok en av kongeætten* og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med sig, / {* Sedekias; 2KG 24, 17. 2KR 36, 10 fg.}

¹⁴ zama nga ma mayra kaynandi, a ma si nga boŋ tunandi, amma a sappa haggoyyaŋ do a ma kay.

¹⁴forat det skulde være et ringe kongerike og ikke ophøie sig, men holde pakten med ham og bli stående.

¹⁵ Amma nga, koy-izo din murte Babila bonkoono gaa, zama a na nga diyayaŋ donton Misira no, i ma nga no bariyaŋ da gaakasinay boro boobo. A ga te albarka, wala? Day woodin yaŋ dumi teeko ga yana no? A ma sappa daaru, kulu nda yaadin a ga du ka yana no?

¹⁵Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypten, forat de skulde gi ham hester og meget folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unda? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unda?

¹⁶ Ay ze d'ay fundo, ay, Rabbi, Koy Beero, nango kaŋ bonkoono kaŋ i daŋ koytara doŋ bara ga goro, nga kaŋ donda nga zeyaŋo din, a n'a sappa daaru mo, daahir a do no a ga bu Babila bindo ra.

¹⁶Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, på det sted hvor han bor den konge som gjorde ham til konge, men hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, hos ham, midt i Babel skal han visselig dø.

¹⁷ Zama baa Firawna nda nga wongu marga beerey d'a jama booba kulu si hin ka gaakasinay fo te a se wongu woone ra, waato kaŋ ibare ga laabu gusam, i ma wongu cinari te zama i ma fundi boobo kaa se.

¹⁷Og ikke skal Farao med en stor hær og meget folk komme ham til hjelp i krigen, når det kastes op en voll og bygges skanser for å utrydde mange liv.

¹⁸ Zama a donda zeyaŋo sappe daaruyaŋ do. A go, a na sarti sambu, kulu nda yaadin a na muraadey wo dumiyaŋ te. A si du ka yana bo.

¹⁸Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda.

¹⁹ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Woodin sabbay se, ay ze d'ay fundo, ay zeyaŋo kaŋ a dond'a, d'ay sappa kaŋ a daaru mo, daahir no ay g'a candi ka kande a boŋo boŋ.

¹⁹Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Så sant jeg lever, eden som han svor ved mig, men allikevel foraktet, og pakten som han gjorde med mig, men allikevel brøt, den vil jeg visselig la komme over hans hode.

²⁰ Ay g'ay wufa daaru a boŋ k'a di ay korfo hirrimo ra, ay ma kand'a Babila. Noodin no ay ga ciiti nd'a, naanay feeriyaŋo kaŋ a te ay se din wane.

²⁰Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot mig.

²¹ Borey kaŋ ga zuru a wongu marga ra, takuba g'i zeeri. Borey kaŋ yaŋ ga cindi mo, i g'i say-say kuray kulu. Araŋ ga bay mo kaŋ ay wo, Rabbi no ka salaŋ.

²¹Og alle flyktninger fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder, og I skal kjenne at jeg, Herren, har talt.

²² Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ay mo ga tuuri kambe kayna fo sambu sedre yollo gaa, ay m'a tilam. A boŋo gaa kambe kayney ra mo ay ga ibaano fo kaa, y'a tilam tondi darzakoy kuuku fo boŋ.

²²Så sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell.

²³ Israyla tondi kuuku fo boŋ no ay g'a tilam. A ga te kambeyaŋ ka izeyaŋ hay, a ma ciya sedre nya hanno. Curo fatakoy dumi kulu ga kaa ka fata kaa a cire, i ga goro a kambey biyo cire.

²³På Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.

²⁴ Saajo tuurey kulu mo ga bay kaŋ ay, Rabbi, ay ga tuuri kuuku kaynandi, ay ga wo kaŋ si ku mo beerandi. Ay ga tuuri tayo koogandi, ay ga naŋ tuuri kogo mo ma te kobto. Ay wo, Rabbi, ay na sanno ci, ay g'a goy mo.

²⁴Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.