¹ Jiiri yagganta ra, a handu wayanta, jirbi wayanta hane, Rabbi sanno kaa ay do koyne ka ne:

¹Og Herrens ord kom til mig i det niende år, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, og det lød så:

² Boro izo, ma zaari woone maa hantum, hunkuna zaaro wo. Hunkuna, zaari woone, Babila bonkoono na Urusalima windi nda wongu.

²Menneskesønn! Skriv op for dig navnet på denne dag, just denne dag! Babels konge har leiret sig mot Jerusalem just på denne dag.

³ Ma misa ci mo dumo wo kaŋ ga murte se ka ne: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Wa guuru kusu bambata dake, W'a dake ka hari daŋ a ra! Wa suuban ka sambu feeji kuro ra.

³Og sett frem en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den!

⁴ Wa ham toorimiyaŋ daŋ kuso ra hala toorimi hanney afo kulu ma furo, Kaŋ ci ham tanjey da kambey. Araŋ m'a toonandi nda biri suubananteyaŋ.

⁴Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste ben!

⁵ Wa tuuri boobo daŋ a cire, Wa naŋ a ma zarga ka boori, Oho, d'a ra biriyey, ngey mo ma hina ka nin.

⁵Ta det beste av småfeet og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den.

⁶ Woodin se Rabbi, Koy Beero ne: Kaari gallo kaŋ gonda kuri, Da kuso kaŋ a guuru hay-hay go a gaa, Kaŋ a hay-hayo mo si fun a gaa! Wa hamo kaa taray toorimi-toorimi, wa si suuban.

⁶Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden, den rustne gryte, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd derom.

⁷ Zama wiyaŋ kuri go a ra, A n'a gusam tondi daari boŋ. A mana a gusam ganda laabo ra bo, Kaŋ i ga hima k'a daabu nda laabu.

⁷For det blod den har utøst, er ennu i den; den har helt det ut på nakne berget, den har ikke utøst det på jorden, så mulden kunde dekke over det.

⁸ Ay futa ma tun se no ay n'a kuro mun tondi daaro boŋ, Zama i ma s'a daabu, Futa kaŋ ga taali bana nooya.

⁸For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulde bli tildekket.

⁹ Woodin sabbay se, yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Kaari gallo kaŋ gonda wiyaŋ kuri! Ay mo, ya danji funsuyaŋ tuuri citila, iboobo.

⁹Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort.

¹⁰ Ma tuuri citila, ma danji funsu a ma koroŋ, Ma hamo hina a ma boori. Ma foyo soogu ka kaa ka naŋ biriyey ma di.

¹⁰Legg meget ved på, tend op ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir forbrent,

¹¹ Waato din gaa i ma kuso dake danjo boŋ koonu hal a ma koroŋ. A guuru-sayo ma ciray, A kazaamatara ma manne a ra, A hay-hayo mo ma ban.

¹¹og la den bli stående tom på sine glør, forat den kan bli het, og dens kobber bli glødende, og dens urenhet smeltes bort og dens rust fortæres!

¹² A n'ay fargandi nda taabi, Kulu nda yaadin a hay-hayyaŋ booba mana fun a gaa. A hay-hayyaŋo si fatta bo, Kala nda i n'a daŋ danji ra.

¹²Trettende arbeid har den voldt mig, og allikevel er dens tykke rust ikke gått av den. I ilden med dens rust!

¹³ Ni kazaamatara ra gonda goy yaamo zama ay ba ay ma ni hanandi, amma hala hõ ni mana nyun ka hanan. Ni si ye ka nyumay ka hanan ni kazaamatara gaa koyne, kala waati kaŋ ay n'ay futay korna kubandi ni boŋ.

¹³Din urenhet er en skam; fordi jeg har renset dig, men du ikke er blitt ren, skal du ikke mere bli fri for din urenhet før jeg får stilt min harme på dig.

¹⁴ Ay wo, Rabbi no k'a ci, a ga tabbat, ay g'a te mo. Ay si naŋ, ay si bakar, ay si ba ye mo. I ga ciiti ni se ni fondey hina me, ni goyey hina me. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

¹⁴Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke; efter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren, Israels Gud.

¹⁵ Rabbi sanno kaa ay do mo ka ne:

¹⁵Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹⁶ «Boro izo, guna, ay ga ba ka ni bine baakwa ta ni gaa fap, folloŋ! Amma ni ma si bu baray te, ma si hẽ, ni mo mundey mo ma si dooru.

¹⁶Menneskesønn! Se, jeg tar dine øines lyst fra dig ved en brå død; men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke rinne.

¹⁷ Ma bine jisi, amma manti nda gaabi bo. Ni ma si bu baray te buukwa se. Ma ni boŋtoba didiji ni boŋo gaa, ma ni taamey daŋ ni cey gaa, ma si ni me hamney daabu, ma si bu batu ŋwaari ŋwa mo.»

¹⁷Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som efter en død! Bind din hue på dig og ta dine sko på dine føtter og dekk ikke skjegget til og et ikke mat som folk sender dig!

¹⁸ Ay binde salaŋ borey se susuba ra, wiciri kambo ra mo, a go, ay wando bu. A suba mo ay te mate kaŋ i n'ay lordi nd'a.

¹⁸Så talte jeg til folket om morgenen, og min hustru døde om aftenen; og morgenen efter gjorde jeg som det var sagt mig.

¹⁹ Borey ne ay se: «Ni si misa woone feerijo ci iri se bo, mate kaŋ cine no a bara nd'a iri se, za kaŋ ni goono ga hayey wo dumi te?»

¹⁹Da sa folket til mig: Vil du ikke si oss hvad det betyr at du gjør så?

²⁰ Kala ay ne i se: Rabbi sanno no ka kaa ay do ka ne:

²⁰Jeg svarte dem: Herrens ord kom til mig, og det lød så:

²¹ Ma salaŋ Israyla dumo se ka ne: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: A go, ay g'ay Nangu Hananta ziibandi, sanda araŋ hino zamuuyaŋo, d'araŋ booro beeje haro, da haya kaŋ araŋ biney ga farhã d'a. Araŋ ize arey da wayey, kaŋ yaŋ araŋ naŋ, takuba g'i zeeri.

²¹Si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, eders herlige stolthet, eders øines lyst og eders sjels lengsel, og eders sønner og døtre, som I har latt tilbake, skal falle for sverdet.

²² Araŋ mo ga te sanda mate kaŋ cine ay te wo. Araŋ si araŋ me hamney daabu, wala bu batu ŋwaari ŋwa.

²²Da skal I gjøre som jeg har gjort: Eders skjegg skal I ikke tildekke, og den mat som folk sender eder, skal I ikke ete;

²³ Araŋ boŋtobayey ga goro araŋ boŋey gaa, araŋ taamey mo araŋ cey gaa. Araŋ si bu baray wala hẽeni te, amma araŋ ga lakaw ka halaci araŋ zunubey ra, araŋ ga duray araŋ da cara se.

²³eders huer skal I ha på hodet og eders sko på føttene; I skal ikke klage og ikke gråte; men I skal visne bort i eders misgjerninger og sukke med hverandre.

²⁴ Woodin gaa no ay wo, Ezeciyel ga ciya alaama araŋ se. Hay kulu kaŋ ay te me-a-me, a cine no araŋ mo ga te. Waati kaŋ cine woodin ga te, waato din gaa no araŋ ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi, Koy Beero.

²⁴Esekiel skal være til et tegn for eder; aldeles som han har gjort, skal I gjøre. Når det kommer, da skal I kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.

²⁵ Ni binde, boro izo, hano kaŋ hane ay n'i wongu cinaro sambu i se, d'i darza bine kaaniyo, d'i booro beeje haro, d'i laakal sinjiyaŋ haro, d'i ize arey da wayey mo --

²⁵Og du menneskesønn! På den dag da jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres øines lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre, fra dem,

²⁶ han din, zaari woodin ra, bora kaŋ du ka yana din ga kaa ni do, a ga ni no baaru ni hanga ra.

²⁶på den dag skal det komme flyktninger til dig og forkynne det for folk.

²⁷ Han din no ni meyo ga feeri bora kaŋ yana din se, ni ga salaŋ, ni si ye ka dangay koyne. Woodin gaa no ni ga ciya i se alaama. I ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.

²⁷Den dag skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet, og du skal tale og ikke mere være målløs, og du skal være til et tegn for dem*, og de skal kjenne at jeg er Herren. / {* de bortførte.}