1 Ni mo, boro izo, ma annabitaray te Israyla tondi kuukey se ka ne: Ya araŋ, Israyla tondi kuukey, wa maa Rabbi sanno.
1Og du menneskesønn! Spå om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, I Israels fjell!
2 Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Za kaŋ ibare na fafaryaŋ sanni te araŋ se ka ne «Ahãa! waato tudey boŋ sududuyaŋ nangey din ciya iri mayray hari!»
2Så sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom,
3 Ni binde, kala ni ma annabitaray te ka ne: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Za kaŋ i n'araŋ naŋ kurmu, i n'araŋ tutubu parkatak kuray kulu, zama araŋ ma ciya mayray hari ndunnya dumi cindey se, sanni da mimanda hari mo borey se --
3derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk,
4 woodin se binde, ya araŋ, Israyla tondi kuukey, wa maa haŋ kaŋ Rabbi, Koy Beero goono ga ci tondi kuukey da tudey, da hari zuru fondey, da goorey, da batama falulley, da galley kaŋ te kurmu din se, wo kaŋ yaŋ ciya wongu arzaka, dondayaŋ hari yaŋ no ndunnya dumi cindey borey se kaŋ go g'i windi --
4derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring,
5 Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Haciika ay canse korna ra ay salaŋ ka gaaba nda dumi cindey, da Edom kulu mo, ngey kaŋ n'ay laabo di k'a ciya ngey mayray hari. I goono ga farhã ngey biney ra gumo, da donda-caray ngey biney ra, zama ngey m'a ciya wongu arzaka.
5derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det;
6 Ni binde ma annabitaray te Israyla laabo sanni boŋ ka ne tondi kuukey, da tudey, da hari zuru fondey, da goorey din se kaŋ yaadin no Rabbi, Koy Beero ci: A go, ay cansa nd'ay futay korna ra no ay salaŋ, zama araŋ di wowi dumi cindey kambe ra.
6derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån,
7 A binde, yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ay ze ka ne: Haciika, dumi cindey kaŋ goono g'araŋ windi ga ngey haawo jare.
7derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån.
8 Amma araŋ, ya Israyla tondi kuukey, araŋ _boŋ tuuri-nyaŋey|_ ga te kambeyaŋ, araŋ ma nafa hay ay borey Israyla izey se, zama i kaayaŋ maan tak!
8Men I, Israels fjell, I skal utskyte eders grener og bære eders frukt for mitt folk Israel; for det skal snart komme.
9 Zama a go, araŋ do haray no ay go. Ay ga bare ka ye araŋ do haray, i g'araŋ hanse ka duma.
9For se, jeg kommer til eder, jeg vil vende mig til eder, og I skal bli dyrket og tilsådd.
10 Ay ga naŋ borey ma baa araŋ boŋ, Israyla dumo kulu nooya, oho, a kulu. Galley ga ye ka goro nda boroyaŋ ngey ra, i ga ye ka kurmu zeeney cina mo.
10Og jeg vil føre mange mennesker op på eder, hele Israels hus, og i byene skal det atter bo folk, og ruinene skal bygges op igjen.
11 Ay ga ye ka naŋ boro nda alman ma baa araŋ se koyne, i ga izeyaŋ hay ka tonton mo. Ay ga naŋ mo i ma goro araŋ ra sanda waato jirbey misa cine, hala mo ya albarka te araŋ se kaŋ ga bisa sintina wano. Woodin gaa no araŋ ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi.
11Jeg vil føre mennesker og fe i mengde op på eder, og de skal økes og være fruktbare; jeg vil la det bo folk på eder som i fordums tider og gjøre mere vel mot eder enn i eders første tid, og I skal kjenne at jeg er Herren.
12 Oho, ay ga naŋ borey kaŋ ga ti ay jama Israyla m'araŋ taamu. Ni ga ciya i mayray hari, ni ga ciya i se tubu, ni si ye k'i mursandi da izeyaŋ mo koyne.
12Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på eder, og de skal ta dig* i eie, og du skal være deres arv, og du skal ikke mere bli ved å gjøre dem barnløse. / {* d.e. Israels land.}
13 Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Za kaŋ i goono ga ne ni se: «Ni ya boro ŋwaari no, ni na ni laabo mursandi nda izeyaŋ,»
13Så sier Herren, Israels Gud: Fordi de sier til dig: Du er en menneskeeter, og du har gjort dine folk* barnløse, / {* Israel og Juda.}
14 ni binde si ye ka borey ŋwa ka ban koyne. Ni si ye ka ni laabo mursandi nda izeyaŋ mo. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.
14derfor skal du ikke mere ete mennesker og ikke mere føre dine folk til fall, sier Herren, Israels Gud.
15 Ay si yadda ni ma ye ka maa wowi sanney din koyne dumi cindey meyey ra. Ndunnya dumey si ye ka ni wow koyne, ni si ye ka ciya hartayaŋ daliili ni borey se koyne. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.
15Og jeg vil ikke mere la dig høre folkenes hån, og folkeslagenes spott skal du ikke mere bære, og dine egne folk skal du ikke mere føre til fall, sier Herren, Israels Gud.
16 Rabbi sanno kaa ay do koyne ka ne:
16Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
17 Boro izo, waato kaŋ Israyla dumo goro ngey laabo ra, i n'a ziibandi nda ngey muraadey da ngey goyey. Ay do i fonda ga hima sanda wayboro kaŋ di ziibi.
17Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger; som en kvinnes månedlige urenhet var deres ferd for mitt åsyn.
18 Woodin se no ay n'ay futay korna gusam i boŋ, kuro kaŋ i mun laabo ra sabbay se, zama mo koyne i n'a ziibandi nda ngey toorey.
18Da utøste jeg min harme over dem for det blods skyld som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.
19 Ay n'i say-say mo dumi cindey ra k'i duma ndunnya laabey ra. I muraadey d'i goyey boŋ no ay n'i ciiti.
19Og jeg spredte dem blandt folkene, og de blev strødd omkring i landene; efter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.
20 Waato kaŋ i to dumi cindey do, nangey kaŋ yaŋ i koy, i n'ay maa hanna ziibandi, za kaŋ borey n'i ciine te ka ne: «Rabbi borey neeya, day i fatta a laabo ra.»
20Og da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det blev sagt om dem: Dette er Herrens folk, og allikevel måtte de dra ut av hans land!
21 Amma ay wo, ay saal ay maa hanna darza, maa kaŋ Israyla dumo ziibandi dumi cindey game ra, nangey kaŋ i koy.
21Da ynkedes jeg over mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blandt de folk som de var kommet til.
22 Woodin sabbay se, kala ni ma ne Israyla dumo se: Yaawo no Rabbi, Koy Beero ci: Ya Israyla dumo, ay si woodin te araŋ sabbay se bo, amma ay maa hanna sabbay se, nga kaŋ araŋ ziibandi dumi cindey ra, nangey kaŋ araŋ koy.
22Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Ikke for eders skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, som I har vanhelliget blandt de folk som I er kommet til.
23 Ay mo, kal ay m'ay maa beero fay waani, nga kaŋ i ziibandi dumi cindey ra, ay maa kaŋ araŋ ziibandi i bindo ra. Dumi cindey ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi, waati kaŋ ay hanan araŋ do i jine. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.
23Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blandt folkene, det som I har vanhelliget blandt dem, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren, Israels Gud, når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øine.
24 Zama ay g'araŋ margu k'araŋ kaa dumi cindey ra, da laabey kulu ra, ya araŋ sambu ka kande araŋ laabo ra.
24Jeg vil hente eder fra folkene og samle eder fra alle landene, og jeg vil la eder komme til eders eget land.
25 Gaa no ay ga hari kaŋ ga hanan say-say araŋ gaa, araŋ ga hanan mo. Araŋ kazaamatarayey d'araŋ toorey kulu gaa no ay g'araŋ hanandi.
25Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder.
26 Bine taji mo no ay g'araŋ no, ay ga biya taji mo daŋ araŋ ra. Araŋ gaahamey ra mo ay ga tondi bina din sambu, ya araŋ no bine hanno, basi wane.
26Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte.
27 Ay g'ay Biya daŋ araŋ ra, ya araŋ candi ay hin sanney ra, araŋ g'ay farilley haggoy k'i goy te mo.
27Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.
28 Araŋ ga goro mo laabo kaŋ ay n'araŋ kaayey no din ra. Araŋ ga ciya ay jama, ay mo ga ciya araŋ Irikoyo.
28I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud.
29 Ay g'araŋ faaba mo k'araŋ kaa araŋ kazaamatarayey kulu ra. Ay ga ntaasu ce ka ne a ma baa, ay si haray candi ka kande araŋ gaa bo.
29Jeg vil fri eder fra alle eders urenheter, og jeg vil kalle på kornet og gjøre det foldrikt og ikke la hungersnød komme over eder.
30 Ay ga naŋ tuuri-nya da fari nafa ma baa, araŋ ma si ye ka di kayna koyne dumi cindey ra haray sabbay se.
30Jeg vil mangfoldiggjøre trærnes frukt og markens grøde, så I ikke mere for hungers skyld skal lide hån blandt hedningefolkene.
31 Waato din gaa no araŋ ga fongu araŋ muraadu laaley, d'araŋ goyey kaŋ si boori. Araŋ g'araŋ boŋ fanta araŋ boŋ se, araŋ goy laaley d'araŋ fanta harey sabbay se.
31Da skal I komme i hu eders onde ferd og eders gjerninger, som ikke var gode, og I skal vemmes ved eder selv for eders misgjerninger og eders vederstyggeligheter.
32 Araŋ ma bay kaŋ manti araŋ se no ay ga woodin te bo. Araŋ ma haaw, araŋ boŋ ma haaw mo araŋ muraadey sabbay se, ya Israyla dumo. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.
32Ikke for eders skyld gjør jeg det, sier Herren, Israels Gud, det skal I vite! Blues og skam eder over eders ferd, Israels hus!
33 Yaa no Rabbi, Koy Beero goono ga ci: Han kaŋ hane ay n'araŋ hanandi araŋ taaley kulu gaa, ay ga naŋ galley ma goro nda boroyaŋ, i ma kurmey cina mo.
33Så sier Herren, Israels Gud: Den dag jeg renser eder fra alle eders misgjerninger, vil jeg la det bo folk igjen i byene, og ruinene skal bygges op igjen,
34 Laabo kaŋ goro boro kulu si a ra, i g'a far. Nga kaŋ go kurmu waato, hala borey kaŋ ga bisa kulu go ga di a yaadin,
34og det land som var lag øde, skal bli dyrket i stedet for at det var en ørken for hver manns øine som gikk forbi.
35 hiino i ga ne: «Laabu woone, kaŋ goro kurmu koonu, sohõ a ye ka ciya sanda Eden kalo cine. Galley mo kaŋ goro kurmu koonu, wo kaŋ yaŋ halaci, i du wongu cinari nda goroko yaŋ.»
35Da skal de si: Dette land som var lagt øde, er blitt som Edens have, og de herjede og ødelagte og nedrevne byer er gjenreist og har fått murer.
36 Woodin gaa no dumi cindey kaŋ cindi araŋ windanta ga bay kaŋ ay, Rabbi, ay na nangey kaŋ bagu yaŋ din cina. Ay no ka batama koono tilam. Ay, Rabbi no ka ci, ay g'a goy mo.
36Og de folk som blir igjen rundt omkring eder, skal kjenne at jeg, Herren, har bygget op igjen det som var revet ned, og tilplantet det ødelagte land. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.
37 Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: Ay yadda Israyla dumo ma woone ceeci ay do, ay mo g'a te i se: ay g'i borey baayaŋo tonton sanda kuru cine.
37Så sier Herren, Israels Gud: Også i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, så jeg gjør det for dem: Jeg vil gjøre det så rikt på folk som en fårehjord;
38 Sanda feeji kuru hanante cine, sargay wane, sanda feeji kuru Urusalima ra a zaari jisante batey ra, yaadin cine no gallu kurmey ga to da boroyaŋ, sanda feeji kuruyaŋ. Gaa no i ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi.
38som en hellig hjord, som Jerusalems hjord på dets høitider, således skal de ødelagte byer bli fulle av menneskehjorder, og de skal kjenne at jeg er Herren.