¹ Rabbi na nga kamba dake ay boŋ, a n'ay sambu ka konda ay nga Biya ra. A n'ay jisi gooru fo bindi ra, a to da biriyaŋ mo.

¹Herrens hånd kom over mig, og Herren førte mig i ånden ut og satte mig ned midt i dalen, og den var full av ben.

² A n'ay bisandi i game ra, i windanta. A go mo, i ga baa gumo gooro batama ra, guna ikogoyaŋ mo no karaw.

²Og han førte mig rundt omkring dem, og jeg så at de lå der i store mengder utover dalen, og de var aldeles tørre.

³ A ne ay se: «Boro izo, a ga hin ka te woone yaŋ wo ma funa, wala?» Ay mo tu a se ka ne: «Ya Rabbi, Koy Beero, nin no ga bay.»

³Og han sa til mig: Menneskesønn! Skal disse ben bli levende? Jeg svarte: Herre, Israels Gud, du vet det!

⁴ A ye ka ne ay se: Ma annabitaray te biriyey wo boŋ ka ne i se: «Ya araŋ biri kogey, wa maa Rabbi sanno!»

⁴Da sa han til mig: Spå om disse ben og si til dem: I tørre ben, hør Herrens ord!

⁵ Yaa no Rabbi, Koy Beero ci biriyey wo se: A go, ay ga naŋ fulanzamyaŋ ma furo araŋ ra, araŋ ga funa mo.

⁵Så sier Herren, Israels Gud, til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i eder, og I skal bli levende.

⁶ Ay ga kaajiyaŋ daŋ araŋ gaa, ya kande basi ka daabu araŋ gaa, ya araŋ daabu nda kuuru, ya fulanzamyaŋ daŋ araŋ ra, araŋ ga funa mo. Araŋ ga bay mo kaŋ ay no ga ti Rabbi.

⁶Jeg vil legge sener på eder og la det komme kjøtt på eder og dekke eder med hud og gi livsånde i eder, og I skal bli levende; og I skal kjenne at jeg er Herren.

⁷ Ay binde na annabitaray te, mate kaŋ cine i n'ay lordi nd'a din. Ay goono ga annabitara te mo, kala dunduyaŋ fo te, laabo jijiri. Biriyey mo margu-margu ka dabu care gaa, biri fo kulu nda nga cala, i dabu care gaa.

⁷Og jeg spådde således som det var befalt mig, og mens jeg spådde, hørtes det en sterk lyd; det blev et bulder, og benene nærmet sig til hverandre.

⁸ Ay guna mo, kala ay di kaajiyaŋ go i gaa, basi zay, kuuru mo n'i daabu, amma fulanzamyaŋ si no i ra jina.

⁸Og jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og ovenpå det drog det sig hud over dem; men livsånde var det ikke i dem.

⁹ Waato din gaa no a ne ay se: Ma annabitaray te fulanzamyaŋ se. Ya boro izo, ma annabitaray te! Ma ne fulanzamyaŋ se: Ya fulanzamyaŋ, ma kaa ka fun haw taaca do. Ma funsu borey kaŋ i wi yaŋ wo se, i ma funa. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

⁹Da sa han til mig: Spå og tal til livsånden! Spå, menneskesønn, og si til livsånden: Så sier Herren, Israels Gud: Kom du livsånde fra de fire vinder og blås på disse drepte menn, så de kan bli levende!

¹⁰ Ay binde na annabitara te mate kaŋ cine a n'ay lordi nd'a. Fulanzamyaŋo mo kaa i ra, hal i funa. I tun ka kay ngey cey gaa, wongu jama bambata no, kaŋ ga beeri gumo.

¹⁰Og jeg spådde således som han hadde befalt mig, og livsånden kom i dem, og de blev levende og stod op på sine føtter, en meget, meget stor hær.

¹¹ Kal a ne ay se: «Ya boro izo, biriyey din, Israyla dumo jama no. A go mo, borey goono ga ne: ‹Iri biriyey koogu, iri na laakal kaa, i n'iri pati parkatak.›

¹¹Og han sa til mig: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket, og vårt håp er gått til grunne; vi er fortapt.

¹² Ni binde ma annabitaray te ka ne i se: Ya ay borey, a go, ay g'araŋ saarayey fiti, ya araŋ fattandi ka kaa araŋ saarayey ra. Ay ga kande araŋ mo Israyla laabo ra. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.

¹²Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver, og jeg fører eder til Israels land.

¹³ Araŋ ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi, waati kaŋ cine ay n'araŋ saarayey fiti, k'araŋ fattandi ka kaa araŋ saarayey ra, ya ay borey.

¹³Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver.

¹⁴ Ay g'ay Biya daŋ araŋ ra hal araŋ ma funa. Ya araŋ gorandi araŋ bumbey laabo ra mo. Waato din gaa no araŋ ga bay kaŋ ay, Rabbi no ka ci, ay n'a toonandi mo. Yaadin no Rabbi ci.»

¹⁴Og jeg vil gi min Ånd i eder, og I skal bli levende, og jeg vil bosette eder i eders land, og I skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren.

¹⁵ Rabbi sanno ye ka kaa ay do ka ne:

¹⁵Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹⁶ Ni binde, boro izo, ma goobu fo sambu. Ni ma hantum a gaa: «Yahuda nda Israyla izey kaŋ nga nd'ey ga hangasinay sabbay se.» Ma goobu fo mo sambu koyne. Nga mo ni ga hantum a gaa: «Yusufu sabbay se, danga Ifraymu nda Israyla dumo kulu kaŋ nga nd'ey ga hangasinay goobo no.»

¹⁶Og du menneskesønn! Ta dig en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre! Og ta dig en annen stav og skriv på den: For Josef - en stav for Efra'im og hele Israels hus, hans medbrødre!

¹⁷ M'i margu ka te goobu folloŋ, i ma ciya afolloŋ ni kambe ra.

¹⁷Og sett dem sammen, den ene til den andre, til én stav, så de blir til ett i din hånd!

¹⁸ Da ni borey izey ga ni hã ka ne: «Ni si woone yaŋ kaŋ go ni se feerijo kaa taray iri se bo?»

¹⁸Og når ditt folks barn sier til dig: Vil du ikke la oss få vite hvad du mener med dette? -

¹⁹ kala ni ma ne i se: Yaa no Rabbi, Koy Beero ci: A go, ay ga Yusufu goobo sambu, wo kaŋ go Ifraymu kambe ra, da Israyla kundey kaŋ nga nd'ey ga hangasinay, ya i margu nda Yahuda goobo. Ay g'i ciya goobu folloŋ, i ga ciya afolloŋ mo ay kambe ra.

¹⁹da skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efra'ims hånd, og Israels stammer, hans medbrødre, og jeg legger dem til Judas stav og gjør dem til én stav, så de blir til ett i min hånd.

²⁰ Goobey kaŋ gaa ni ga hantumo te ga goro ni kambe ra, borey ga di ey mo.

²⁰Og de staver som du skriver på, skal du holde i din hånd for deres øine.

²¹ Ni ma ye ka ne i se koyne: Yaawo no Rabbi, Koy Beero ci: A go, ay ga Israyla izey sambu ka fun d'ey dumi cindey ra, nangey kulu kaŋ i koy. Ay g'i margu ka fun d'ey kuray kulu, ya kand'ey ngey laabo ra.

²¹Si så til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.

²² Ay g'i ciya kunda folloŋ laabo ra, Israyla tondi kuukey boŋ. Bonkooni folloŋ no g'i kulu may, i si ye ka te kunda hinka koyne, i si ye ka fay mo koyne ka te mayray hinka, abada.

²²Og jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle, og de skal ikke mere være to folk og ikke mere dele sig i to riker.

²³ I si ye mo ka ngey boŋ ziibandi koyne ngey toorey, da ngey fanta harey, da ngey hartayaŋey kulu ra. Amma ay g'i faaba i nangorayey kulu ra naŋ kaŋ i na zunubi te, ay g'i hanandi mo. Yaadin gaa no i ga ciya ay jama, ay mo ga ciya i Irikoyo.

²³Og de skal ikke mere gjøre sig urene med sine motbydelige avguder og med sine vederstyggeligheter eller med nogen av sine misgjerninger, og jeg vil utfri dem fra alle deres bosteder, hvor de har syndet, og rense dem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

²⁴ Ay tamo Dawda mo ga ciya i se bonkooni. I kulu ga bara nda hawji folloŋ, i ga soobay k'ay farilley gana mo, i m'ay hin sanney haggoy, k'i goyo te.

²⁴Og min tjener David* skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem. / {* ESK 34, 23.}

²⁵ I ga goro mo laabo kaŋ ay n'ay tamo Yakuba no din ra, nango kaŋ araŋ kaayey goro. Noodin no ngey mo ga goro, ngey nda ngey izey, da ngey banda, hal abada. Ay tamo Dawda mo no ga ciya i mayraykoyo hal abada.

²⁵Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig.

²⁶ Woodin banda mo ay ga laakal kanay alkawli te in d'ey game ra, a ga ciya alkawli kaŋ ga duumi in d'ey se. Ay g'i gorandi, ay m'i ciya iboobo, ay m'ay nangu hananta sinji i bindo ra hal abada.

²⁶Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid.

²⁷ Ay nangora mo ga goro i do. Ay ga ciya i Irikoyo, ngey mo ga ciya ay jama.

²⁷Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

²⁸ Dumi cindey mo ga bay kaŋ ay no ga ti Rabbi kaŋ ga Israyla hanandi, waati kaŋ ay nangu hananta ga bara i bindo ra hal abada.

²⁸Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid.