1 Doŋ alwaatey ra Irikoy salaŋ iri kaay-kaayey se annabey* do. A n'a te sorro boobo nda fondo waani-waani mo.
1Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,
2 Amma sohõ, jirbi banantey wo ra, a salaŋ iri se nga Izo ra. Nga no Irikoy daŋ hay kulu tubuko, a do mo no a na zamaney kulu te.
2som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,
3 Nga no ga ti Irikoy darza kaaro, d'a alhaalo mo. A goono ga hay kulu yaari da nga sanno dabaro. Waato kaŋ a na zunubey hanandiyaŋo te mo, a goro beena ra, Beeray-Beeri-Koyo kambe ŋwaaro gaa.
3han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
4 Zama a ciya boro kaŋ bisa malaykey beeray mate kaŋ a na maa tubu kaŋ bisa i waney.
4og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
5 Zama malayka* woofo se no Irikoy salaŋ ce fo ka ne: «Ni ya ay izo no. Hunkuna no ay na ni hay.»? Wala woofo se no a ne: «Ay ga ciya a se baaba, nga mo ga ciya ay se ize.»?
5For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
6 Woodin banda, waato kaŋ a kande nga hay-jina ndunnya ra a ne: «Irikoy malaykey kulu mo ma sududu a se.»
6Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
7 Malaykey boŋ a ne: «A ga nga malaykey te haw faaruyaŋ. A ga nga goy-teerey mo te danji beele.»
7Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
8 Amma nga Izo boŋ a ne: «Ya Irikoy, ni koytaray karga ya hal abada abadin wane no. Ni koytaray sarjilla ya sarjilla kayante no.
8men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav;
9 Ni ba adilitaray, ni konna mo ilaalo. Woodin se no Irikoy, kaŋ ti ni Irikoyo, na ni suuban ka farhã jiyo soogu ni boŋ ka bisa ni hangasiney.»
9du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
10 A ne mo: «Ya nin, Rabbi, za sintina ni na ganda sinji, beeney mo ni kambe goyo no.
10Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
11 I ga halaci, amma ni wo, ni go no duumi. I kulu ga zeen mo danga kwaay cine.
11de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
12 Ni g'i kunkuni danga alkuba cine, Ni g'i barmay mo danga bankaaray cine. Amma nin wo, ni si bare, ni jiirey mo sinda me.»
12og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
13 Amma malayka woofo se no a ci ce fo ka ne: «Ma goro ay kambe ŋwaaro gaa, hal ay ma ni ibarey te ni ce taamey se furkange?»
13Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
14 Manti malaykey kulu biyayaŋ no, goy-teeriyaŋ no, kaŋ Irikoy ga donton zama i ma saajaw goy te borey kaŋ yaŋ ga faaba tubu se?
14Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?