¹ Kaari nin, ya Ariyel, Ariyel! Nin, gallo kaŋ ra Dawda na wongu marga zumandi. Jiiri ma jiiri gana, Batey ma soobay ka bare ka kaa.

¹Ve Ariel*, Ariel, du by hvor David slo leir! Legg år til år, la høitidene gå sin rundgang! / {* Guds løve (JES 33, 7); så kalles her Jerusalem.}

² Waato din gaa no ay ga Ariyel kankam. Kwaara ra borey ga bu baray da hẽeni te, A ga ciya ay se danga Irikoy sargay feema cine mo.

²Da vil jeg gjøre det trangt for Ariel, og der skal være sorg og jammer; men så skal det* bli mig et virkelig Ariel. / {* Jerusalem.}

³ Ay ga ni windi nda wongu marga, Ay ma wongu daaga da wongu cinari sinji ni se, Ay ma tun ni se da wongu fu kuuku yaŋ.

³Jeg vil slå leir rundt omkring dig, og jeg vil kringsette dig med vaktposter og bygge voller mot dig.

⁴ Ay ga ni ye ganda mo. Ganda laabo ra no ni jinda ga fun, Ni sanno ga fun laabu bulungo ra. Ni jinda ga fun ganda, Danga boro kaŋ gonda ganako wane cine. Ni sanney ga fun ganda laabo ra mo, Sanda ciinay wane cine.

⁴Da skal du tale lavmælt fra jorden, og fra støvet skal du mumle frem dine ord; og din røst skal lyde fra jorden likesom fra en dødningemaner, og fra støvet skal din tale hviskes.

⁵ Amma ni ibarey kunda baayaŋ ga bara sanda kusa baano cine. Kunda din kaŋ si bakar ga hima sanda du kaŋ ga tun cine. Fap! folloŋ! no i ga kaa, jirsi boŋ.

⁵Men så skal dine fienders mengde bli som fint støv, og voldsmennenes flokk som fykende agner, og det skal skje i et øieblikk, med ett.

⁶ Rabbi Kundeykoyo ga ni taabandi da beene kaatiyaŋ, da laabu zinjiyaŋ, Da kosongu bambata, da hari haw bambata, Da alma haw beeri da danji beele kaŋ go ga ŋwa.

⁶Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med bulder og brak og veldige drønn, hvirvelvind og storm og fortærende ildslue.

⁷ Ndunnya dumey kunda kulu mo kaŋ yaŋ go ga wongu nda Ariyel, Sanda wo kulu kaŋ yaŋ goono ga nga nda nga wongu cinarey wongu k'a taabandi mo, I kulu ga ciya sanda hindiri nda cin ra bangandi.

⁷Og mengden av alle de hedningefolk som strider mot Ariel, skal bli som en drøm, et syn om natten, alle de som strider mot det og dets borg, og som trenger inn på det.

⁸ A ga ciya sanda boro kaŋ haray, A ma hindiri ka di nga go ga ŋwa, Amma d'a mo hay, a gunda go koonu. Wala mo boro kaŋ maa jaw, day a ma hindiri, A ma di kaŋ nga goono ga hari haŋ, amma d'a mo hay, Kal a ma di nga go ga yangala, nga jawo mana fun. Yaadin cine no ndunnya dumey kunda kulu ga ciya, Ngey kaŋ yaŋ ga Sihiyona tondo wongu.

⁸Og det skal gå som når den sultne drømmer og synes han eter, men når han våkner, da er han tom, og som når den tørste drømmer og synes han drikker, men når han våkner, se, da er han matt, og hans sjel blir maktløs; således skal det gå alle de mange hedningefolk som strider mot Sions berg.

⁹ Wa hangan, wa dambara, Wa araŋ moy daabu ka te danawyaŋ. Borey bugu, kaŋ manti nda duvan. I goono ga teeni-teeni amma manti baji haŋyaŋ se no.

⁹Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr eder blinde, og vær blinde! I er drukne, men ikke av vin; I raver, men ikke av sterk drikk.

¹⁰ Zama Rabbi na jirbi futo taŋ araŋ gaa. A n'araŋ moy daabu, kaŋ ga ti annabey. A n'araŋ boŋey bangum, kaŋ ga ti jina fonnaykoy.

¹⁰For Herren har utøst over eder en dyp søvns ånd, og han har tillukket eders øine, profetene, og tildekket eders hoder, seerne.

¹¹ Bangando kulu mo hima araŋ se sanda tira kaŋ i daabu ka kawaatimi kar a gaa. I m'a no tira bayko se ka ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma woone caw.» Nga mo ma ne: «Ay si hin, zama i n'a daabu ka kawaatimi kar a gaa.»

¹¹Og således er synet av alt dette blitt eder likesom ordene i en forseglet bok; gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet.

¹² I ma tira no mo boro kaŋ si waani cawyaŋ se ka ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma woone caw.» Nga mo ma ne: «Ay si tira bay.»

¹²Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, med de ord: Les dette! så sier han: Jeg skjønner ikke skrift.

¹³ Koy Beero binde ne: «Jama wo goono ga maan ay do da ngey meyey, Ngey me-kuurey mo no i goono g'ay beerandi nd'a, Amma i biney ga mooru ay. Humburkuma kaŋ i gonda ay se, Borey alaada no kaŋ i dondon.

¹³Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til mig med sin munn og ærer mig med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra mig, og deres frykt for mig er et menneskebud som de har lært,

¹⁴ Woodin sabbay se binde, a go, Ay ga ye ka dambara hari fo te koyne jama wo do, Dambara hari kaŋ ga dambarandi mo. Zama i laakalkooney laakaley ga halaci, I fahamantey fahama mo ga daray.»

¹⁴se, derfor vil jeg bli ved å gå underlig frem mot dette folk, underlig og forunderlig, og dets vismenns visdom skal forgå, og dets forstandige menns forstand skal skjule sig.

¹⁵ Kaari borey kaŋ yaŋ ga ceeci ngey ma mollo ka ngey saawarey tugu Rabbi se! I goyey mo, i g'i te kubay ra. I goono ga ne mo: «May no ga di iri? May mo no ga bay iri gaa?»

¹⁵Ve dem som vil skjule i det dype for Herren hvad de har fore, og hvis gjerninger skjer i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss?

¹⁶ Araŋ na hay kulu barmay! To! Kusu cinako wo, Boro g'a lasaabu danga nga nda botogo kulu afo no? D'a ta day, haŋ kaŋ i te, A ma ne bora kaŋ na nga te din se: «Ni man'ay te no.»? Haŋ kaŋ i cina mo, a ma ne bora kaŋ na nga cina din se: «Ni sinda fahamay.»?

¹⁶Hvor forvendte I er! - Er pottemakeren å akte som hans ler, så verket kunde si om ham som gjorde det: Han har ikke gjort mig, og det som er laget, si om ham som laget det: Han skjønner det ikke?

¹⁷ D'a tonton kayna Liban ga bare ka ciya fari kaŋ ga nafa hay. Fari kaŋ doona ka nafa hay mo ga bare ka ciya sanda saaji tuuri zugu. Wala manti yaadin no?

¹⁷Ennu bare en liten stund, så skal Libanon bli til fruktbar mark, og den fruktbare mark aktes som skog.

¹⁸ Han din hane lutey ga maa tira sanney, Danawey ga fun almaari kambe da kubay ra hal i moy ma di.

¹⁸Og på den dag skal de døve høre bokens ord, og ut fra mulm og mørke skal de blindes øine se,

¹⁹ Taabantey ga ye ka farhã koyne Rabbi ra. Adam-izey ra alfukaarey mo ga te bine kaani Israyla wane Hananyankoyo ra.

¹⁹Og de saktmodige skal glede sig enn mere i Herren, og de fattige blandt menneskene skal fryde sig i Israels Hellige;

²⁰ Zama boro kaŋ si bakar ga jaŋ, Donda-caraykoy mo ga ban. Rabbi ga laala hangankoy kulu tuusu mo,

²⁰for det er forbi med voldsmannen, og det er ute med spotteren, og utryddet blir alle de som er årvåkne til å gjøre urett,

²¹ Borey kaŋ yaŋ ga boro kalima sann'ize folloŋ se. I ga korfo hirri boro kaŋ goono ga kaseeti faada meyo gaa din se. I ga cimikoy zamba nda kobay yaamo.

²¹de som gjør et menneske til synder for et ords skyld og legger snarer for den som hevder retten på tinget, og som ved løgn bøier retten for den rettferdige.

²² Woodin sabbay se binde, yaa no Rabbi kaŋ na Ibrahim fansa ci Yakuba dumo boŋ: «Yakuba si haaw sohõ, a alhaalo mo si bare.

²²Derfor sier Herren så til Jakobs hus, Herren som forløste Abraham: Nu skal Jakob ikke bli til skamme, og nu skal hans åsyn ikke blekne;

²³ Zama alwaati kaŋ a ga di nga izey, Kaŋ yaŋ ga ti ay kambey goyo nga game ra, Kal i m'ay maa fay waani. Oho, i ga Yakuba wane Hananyankoyo fay waani ka humburu Israyla Irikoyo.

²³for når han og hans barn ser mine henders gjerning i sin midte, så skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige, og Israels Gud skal de frykte.

²⁴ Borey mo kaŋ yaŋ goono ga kamba ngey laakaley ra ga du fahamay. Jancekoy mo ga dondonandiyaŋ ta.»

²⁴Og de hvis ånd fór vill, skal lære forstand, og de knurrende skal ta imot lærdom.