¹ Yaa no Rabbi ci: «Kaari izey din kaŋ yaŋ ga murte, I go ga saaware amma i s'ay daŋ a ra, I go ga amaana te, amma manti ay Biya wane no, Zama ngey ma zunubi tonton zunubi boŋ.

¹Ve de gjenstridige barn, sier Herren, de som utfører råd som ikke er fra mig, og inngår avtale uten min Ånd, så de legger synd til synd,

² I ga dira ka zulli ka koy Misira, Amma i man'ay me sanno hã, I ga koy zama ngey ma ngey boŋ gaabandi Firawna gaabo ra, I ma de Misira biyo ra.

²de som drar ned til Egypten, uten at de har rådspurt mig, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egyptens skygge!

³ Woodin sabbay se binde Firawna gaabo ga ciya araŋ se haawi. Misira biyo gaa deyaŋo mo ga ciya araŋ se kaynandiyaŋ.

³Men Faraos vern skal bli eder til skam, og det ly I søker i Egyptens skygge, til skjensel.

⁴ Zama Israyla mayraykoyey koy Zowan, I diyey mo kaa hala Hanes.

⁴For deres* fyrster er kommet til Soan**, og deres sendebud kommer like til Hanes; / {* Israels.} / {** JES 19, 11. 13. SLM 78, 12.}

⁵ I kulu, haawi g'i di borey kaŋ yaŋ si hay kulu hanse i se sabbay se. I si kande gaakasinay wala nafa kulu, Kala haawi nda foyray.»

⁵alle blir de til skamme ved et folk som ikke gagner dem, som ikke er til hjelp og ikke til gagn, men bare til skam og skjensel.

⁶ Negeb* ganji hamey boŋ sanni neeya: Laabo kaŋ ga taabandi nda azaaba nango ra, Naŋ kaŋ muusu beeri way da muusu aru, Da gazama nda gondi futo kaŋ ga zuru danga mali go, Borey goono ga gana noodin, I duura go i se ga jare farkayzeyaŋ boŋ. I arzakey mo go yo zunkuyaŋ boŋ, I go ga koy ndunnya dumi fo do kaŋ si hay kulu hanse i se.

⁶Utsagn om dyrene som drar mot syd. Gjennem nøds og trengsels land, hvor løve og løvinne, huggorm og flyvende serafslange har sitt hjem, fører de sitt gods på aseners rygg og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke gagner dem.

⁷ Kaŋ ga ti Misira, Kaŋ gaakasinay yaamo hinne no a goono ga te. Woodin sabbay se no ay ne a se boŋbeeraykoyo kaŋ si yooje.

⁷Aldri nogen gang vil Egypten hjelpe; derfor kaller jeg det: storskryteren som sitter stille.

⁸ Sohõ binde ma koy ka hantum walhã gaa jama jine. M'a hantum mo tira ra, Zama a ma goro jirbey kaŋ go jine yaŋ se, Hal abada abadin.

⁸Gå nu inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det op i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!

⁹ Haŋ kaŋ ni ga hantum neeya: Jama woone wo murtanteyaŋ no, Izeyaŋ no kaŋ ga tangari, Izeyaŋ mo no kaŋ mana yadda ngey ma Rabbi asariya ta.

⁹For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,

¹⁰ I ga ne jina fonnaykoy se: «Araŋ ma si di.» I ma ne annabey se: «Wa si cimi annabitaray te iri se. Wa salaŋ iri se sanni kaano, wa te halliyaŋ annabitaray.

¹⁰som sier til seerne: I skal ikke se, og til profetene: I skal ikke skue for oss det som rett er; tal smigrende ord til oss, sku synkvervinger,

¹¹ Wa kamba ka fonda taŋ. Wa te mate kaŋ ga naŋ iri ma si ye ka maa Israyla wane Hananyankoyo baaru koyne.»

¹¹vik av fra veien, bøi av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn!

¹² Woodin sabbay se binde, Yaa no Israyla wane Hananyankoyo ci: «Za kaŋ araŋ donda sanno din, Araŋ de toonye da diibi-diiba gaa ka jeeri i gaa mo,

¹²Derfor sier Israels Hellige så: Fordi I har forkastet dette ord og satt eders lit til vold og krokveier og støttet eder på slikt -

¹³ Woodin sabbay se binde, Laala din ga ciya araŋ se sanda kortimi kaŋ goono ga ganda ceeci, Kaŋ ga fuuru mo cinari kuuku ra. A worbuyaŋo binde goono ga kaa fap! folloŋ! jirsi boŋ.

¹³derfor skal denne misgjerning bli eder som et falleferdig stykke som skyver sig mere og mere frem på en høi mur, inntil muren med ett, i et øieblikk, styrter sammen og knuses;

¹⁴ A ga bagu-bagu sanda mate kaŋ cine kusu cinako kusu ga bagu-bagu, Kaŋ koyo si bakar a se. Hala baa a cambey ra boro si du haŋ kaŋ ga danji kaa feema ra, Wala a ma hari kaa d'a gulla ra.»

¹⁴den knuses likesom en knuser et pottemakerkar, som en slår i stykker uten skånsel, så det blandt stykkene ikke finnes et skår til å hente ild med fra gruen eller øse vann med av brønnen.

¹⁵ Zama yaa no Rabbi, Koy Beero, Israyla wane Hananyankoyo ci: «Tuubi da fulanzamay ra no araŋ ga du faaba. Laakal kanay da deyaŋ ra no araŋ gaabo ga tabbat.» Day araŋ mana yadda.

¹⁵For så sa Herren, Israels Gud, Israels Hellige: Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses; i stillhet og i tillit skal eders styrke være. Men I vilde ikke.

¹⁶ Amma araŋ ne: «Abada, zama iri ga kaaru bariyaŋ ka zurandi.» Woodin sabbay se binde araŋ ga zuru no da cimi. Araŋ ne: «Iri ga kaaru wo kaŋ yaŋ ga waasu.» Woodin sabbay se no araŋ gaaraykoy ga kankamandi araŋ gaa.

¹⁶I sa: Nei, på hester vil vi flyve - derfor skal I flykte - og på rappføtte dyr vil vi ride - derfor skal eders forfølgere være rappe.

¹⁷ Boro folloŋ kaatiyaŋ ga naŋ araŋ boro zambar fo ma zuru. Boro gu kaatiyaŋ g'araŋ zurandi. Hal i m'araŋ naŋ sanda seeda kaŋ go tondi kuuku yollo gaa, Wala binde liiliwal kaŋ go tudu boŋ.

¹⁷Et tusen skal flykte for en trusel fra en mann; når bare fem mann truer, skal I flykte inntil eders levning er lik en flaggstang på toppen av et fjell og et banner på en haug.

¹⁸ Woodin se no Rabbi goono ga hangan zama nga ma gomni te araŋ se. A go beene mo ga hangan zama nga ma suuji te araŋ se, Zama Rabbi Irikoy ya cimi ciitiko no. Albarkante yaŋ no borey kulu kaŋ yaŋ goono ga beeje sinji a gaa.

¹⁸Og derfor bier Herren med å være eder nådig, og derfor holder han sig langt borte i det høie med sin barmhjertighet mot eder; for Herren er en dommens Gud; salige er alle de som bier på ham.

¹⁹ Ya jama kaŋ go Sihiyona ra, gorokoy kaŋ go Urusalima ra, araŋ si ye ka hẽ koyne. Haciika Rabbi ga gomni te ni se d'a maa ni hẽeno jinda. D'a maa mo, a ga tu ni se.

¹⁹For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte; han vil være dig nådig når du roper; når han hører det, svarer han dig.

²⁰ Baa kaŋ Koy Beero n'araŋ no kayna ŋwaari nda taabi hari, kulu nda yaadin ni dondonandikoy si ye ka tugu koyne, amma ni moy ga di ni dondonandikoy.

²⁰Herren skal gi eder nødens brød og trengselens vann*, og da skal dine lærere ikke mere skjule sig, men dine øine skal se dine lærere, / {* 1KG 22, 27.}

²¹ D'araŋ ga koy kambe ŋwaari haray, wala kambe wow haray, ni hangey ga maa sanni ni banda kaŋ ga ne: «Woone no ga ti fonda, m'a gana.»

²¹og når du viker av til høire eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak dig: Dette er veien, gå på den!

²² Araŋ danay himandey kaŋ go daabante nda nzarfu, d'araŋ sooguyaŋ himandey kaŋ go daabante nda wura, araŋ ga di kaŋ i harram. Ni g'i furu sanda ziibi zaara-zaara ka ne i se: «Fatta!»

²²Og du skal akte for urene sølvplatene på dine utskårne billeder og gullplatene på ditt støpte billede; du skal kaste det bort som skitne kluter; ut med dig! skal du si til det.

²³ Waato din gaa no Rabbi ga dumayaŋ hari no zama ni ma ni dumayaŋo te, a ga ganda ŋwaari mo no, laabo nafa wane. Laabu ga ciya katami nangu, albarkante. Han din hane binde ni almaney ga kuru kuray nangu beeriyaŋ ra.

²³Da skal han gi regn for sæden du sår i jorden, og brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig; din buskap skal på den dag belte på en vid eng.

²⁴ Hawey da farkayzey kaŋ yaŋ goono ga far ga ŋwaari kaŋ gonda ciiri ŋwa, wo kaŋ i daaru nda peelu nda kor-ganji.

²⁴Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl.

²⁵ A ga ciya mo, tondi bambata kulu boŋ, da tudu kuuku kulu boŋ, da gooru kayna da hari zuru gooruyaŋ mo, noodin i ga te wiyaŋ beero hane, saaya kaŋ cine cinari kuukey ga kaŋ.

²⁵Og på hvert høit fjell og på hver høi bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktings dag, når tårnene faller.

²⁶ Woodin banda no hando kaaro ga ciya sanda wayna wano cine. Wayna kaaro mo ga labu-care hala sorro iyye, sanda wayno iyye kaari cine, zaaro kaŋ ra Rabbi ga nga jama biriyo kaŋ ceeri din haw, a ma biyo kaŋ nga kaa i gaa din yayandi mo.

²⁶Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli syvfold klarere, som lyset for syv dager, på den dag Herren læger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk.

²⁷ A go, nangu mooro no Rabbi maa ga fun ka kaa, Danji nda dullu no g'a futa cabe. A meyo to da dukuri, A deena mo ga hima sanda danji kaŋ go ga di.

²⁷Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger op; hans leber svulmer av harme, og hans tunge er som fortærende ild,

²⁸ A fulanzama ga hima gooru hari zuru kaŋ ga to ka bambari kala jinde gaa. A ga ndunnya dumey hagay da hagayyaŋ hari, halaciyaŋ wane. A ga alzam kaŋ ga darandi daŋ dumey garbey gaa.

²⁸og hans vredespust er som en overskyllende å som når til halsen; han vil sælde hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill.

²⁹ Amma araŋ wo ga doon, Sanda cino kaŋ ra borey ga bato marga te. Farhã mo go bine ra sanda waati kaŋ cine i ga dira ka seese kar Rabbi tondo do koyyaŋ se, Kaŋ ga ti Israyla Tondo.

²⁹Eders sang skal lyde som i den natt høitiden* blir innvidd, og det skal være hjertens glede, som når de går med fløitespill op til Herrens berg, til Israels klippe. / {* påskehøitiden; 2MO 12, 42. SLM 42, 5.}

³⁰ Rabbi ga naŋ mo Assiriyancey ma maa nga jinde hinkoyo. A ma nga kamba zumbuyaŋo cabe, Da nga futay korna, Da danji beela kaŋ goono ga ŋwa, Da kaatiyaŋ, da hari haw bambata, Da gari tondiyaŋ mo a banda.

³⁰Og Herren skal la høre sin veldige røst og vise sin nedfarende arm i brennende harme og fortærende ildslue, storm og regnskyll og hagl.

³¹ Zama Rabbi jinda se no Assiriya ga mumuru d'a n'a kar nda nga goobo.

³¹For Herrens røst skal Assur forferdes, han som slår med kjeppen.

³² Banayaŋ goobo din karyaŋ fo kulu kaŋ Rabbi ga daŋ Assiriya gaa, Borey ga gaasu haray da moolo beeri kar. Wongu ra no Rabbi ga tangam nd'ey, A ga soobay ka nga takuba faara beene.

³²Og hver gang den stav som Herren efter sitt råd lar falle på ham, farer ned, skal det skje under klang av trommer og citarer, og gang på gang skal han løfte sin arm og stride mot ham.

³³ Zama a na Tofet* waadu za doŋ. Oho, bonkoono se no a n'a soola. A n'a te iguuso kaŋ ga tafay, A dodongoyaŋo mo danji nda tuuri no kaŋ ga baa. Rabbi fulanzama funsuyaŋ ga hima sanda sufar* gooru kaŋ g'a diyandi.

³³For et brandsted er laget i stand for lenge siden; også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt; dets bål har ild og ved i mengde; lik en svovelstrøm tender Herrens ånde det i brand.