¹ Kaari borey din kaŋ yaŋ ga dira ka koy Misira gaakasinay ceeciyaŋ se! I goono ga jeeri bariyaŋ gaa. I goono ga naanay wongu torkoyaŋ gaa i baayaŋo sabbay se, Da bari-karey mo gaa zama i gonda gaabi gumo. Amma i mana mo sinji Israyla wane Hananyankoyo gaa, I mana Rabbi ceeci mo.

¹Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!

² Nga ya laakalkooni no, A ga masiiba candi ka kande mo. A si nga sanno tunandi bo, Amma a ga tun ka gaaba nda laala goy-teerey nda ngey dumo. A ga gaaba mo nda taali goy-teerey gaakasina.

²Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.

³ Misirancey wo boroyaŋ no, i manti Irikoy bo. I bariyey mo hamyaŋ no, manti biyayaŋ no. A binde, saaya kaŋ cine Rabbi ga nga kambe salle, Gaakasinaykoyo ga kati, Gaakasinay taakwa mo ga kaŋ. I kulu ga halaci no care banda.

³Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.

⁴ Zama yaa no Rabbi ci ay se: «Sanda mate kaŋ cine muusu beeri wala muusu ize ga dundu nga duura boŋ d'i na kuruko marga ce a gaa, I jinda s'a humburandi, a si gartu mo i kosongo se. Yaadin cine no Rabbi Kundeykoyo ga zumbu nd'a Sihiyona tondo boŋ, d'a tudo boŋ mo, Zama nga ma wongu te.

⁴For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.

⁵ Sanda curayzeyaŋ kaŋ ga deesi, Yaadin cine no Rabbi Kundeykoyo ga te kosaray Urusalima se d'a, A ga te a se kosaray, a m'a kaa kambe mo, A boŋ do no a ga gana k'a faaba.»

⁵Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi* og redde. / {* som i Egypten; 2MO 12, 13. 23.}

⁶ Ya araŋ Israyla izey, wa bare ka ye Rabbi do haray, nga kaŋ gaa araŋ murte gumo.

⁶Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!

⁷ Zama zaaro din ra boro fo kulu ga nga nzarfu tooro da nga wura tooro furu, wo kaŋ yaŋ araŋ kambey te, kaŋ i teeyaŋ ya zunubi no.

⁷For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.

⁸ «Saaya din takuba ga Assiriya zeeri, Kaŋ manti boro wane no. Takuba din mo kaŋ manti Adam-ize wane no ga ibare ŋwa ka ban. A ga zuru takuba se, A wane sahãkooney mo ga ciya taabi goy-teeriyaŋ.

⁸Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.

⁹ A tondi daaro ga daray humburkumay sabbay se, A mayraykoyey mo ga gartu d'i di liiliwalo.» Yaadin no Rabbi ci, Nga kaŋ danjo go Sihiyona ra, A dudal beero mo go Urusalima.

⁹Og hans klippe* skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem. / {* Assyrias mektige konge; 2KG 19, 36 fg.}