¹ Saaji nda laabu kogo ga te bine kaani, Taasi beero mo ga farhã ka te tuuri boosi boobo.

¹Ørkenen og det tørre land skal glede sig, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje.

² Haciika noodin ga te tuuri boosi, A ga farhã hala nda bine kaani da dooni. Irikoy ga Liban darza da Karmel da Saruna darza beero no a se. I kulu ga di Rabbi darza, Iri Irikoyo darza beero nooya.

²Den skal blomstre og juble, ja juble og synge med fryd; Libanons herlighet er gitt den, Karmels og Sarons prakt; de skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt.

³ Wa kambey kaŋ yaŋ go ga sooli gaabandi, Wa kangey kaŋ yaŋ londi bu gaabandi.

³Styrk de slappe hender og gjør de vaklende knær sterke!

⁴ Wa ne borey kaŋ yaŋ gonda bine kaŋ ga humburu se: «Wa te bine-gaabi, wa si humburu bo! A go, araŋ Irikoyo goono ga kaa nda banayaŋ goy. Irikoy ga kande nga alhakko toonanta, A ga kaa k'araŋ faaba.»

⁴Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er eders Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse, han kommer selv og frelser eder.

⁵ Waati din danawey moy ga fiti, Lutey hangey mo ga fiti.

⁵Da skal de blindes øine åpnes, og de døves ører oplates;

⁶ Saaya din simbarko ga sar ka zimbi sanda jeeri cine, Beebe mo deena ga doon farhã sabbay se. Zama hariyaŋ ga zorti ka fatta saajo ra, Gooruyaŋ mo ga te taasi beeri boŋ.

⁶da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter frem i ørkenen, og bekker i ødemarken,

⁷ Laabu kaŋ ga koogu gumo ga te bangu, Jaw laabo mo ga ciya hari zuru moyaŋ. Zoŋey nangora ra, naŋ kaŋ i doona ka kani, Noodin no i ga kaa ka hari ra subu nda karra nda tuuri kobto yaŋ gar.

⁷og det glødende sandhav skal bli til en sjø, og det tørste land til vannrike kilder; på det sted hvor sjakalene hvilte, vokser siv og rør.

⁸ Noodin no i ga daba fondo fo gar, Fondayze no kaŋ se i ga ne Hananyaŋ Fondo. Boro kaŋ si hanan si du k'a gana, Amma i n'a te borey kaŋ goono ga fonda gana se. Oho, baa borey kaŋ yaŋ si caram si daray noodin.

⁸Og der skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei, ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til; ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.

⁹ Boro si muusu beeri gar noodin, Ganji ham bine kornokoy kulu si no kaŋ ga fonda din gana. Boro s'i gar mo nango din ra, Amma fansantey no ga dira noodin.

⁹Der skal det ingen løve være, og intet rovdyr skal komme op på den, de skal ikke finnes der; men de gjenløste skal ferdes der.

¹⁰ Rabbi wane fansantey ga ye ka kaa, I ga kaa ka to Sihiyona, I goono ga doon farhã sabbay se. Bine kaani kaŋ ga duumi ga goro i boŋ. I ga du bine kaani da farhã. Bine saray da durayyaŋ mo ga zuru.

¹⁰Og Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.