¹ A ciya mo, Bonkoono Hezeciya jiiri way cindi taacanta ra Assiriya bonkoono Sennakerib ziji ka kaa ka Yahuda gallu cinari gaabikooney kulu wongu, a n'i ŋwa mo.

¹I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem.

² Assiriya bonkoono binde na Rabsake donton a ma fun Lacis ka koy Bonkoono Hezeciya do Urusalima. A koy mo nga nda wongu marga kunda boobo. A binde kay bango hari fonda jarga, wo kaŋ go beene kaarukoy fari fonda gaa haray.

²Kongen i Assyria sendte Rabsake med en stor hær fra Lakis til Jerusalem mot kong Esekias; han stanset ved vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen.

³ Kala Eliyacim Hilciya izo, kaŋ ga faada almayaaley dabari fatta ka koy a do, nga nda Sebna kaŋ ga tirey hantum, da Yoha, Asaf izo kaŋ ga tirey gaay.

³Da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til ham sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn.

⁴ Rabsake mo ne i se: «Sohõ araŋ ma ci Hezeciya se: Yaa no bonkooni beero, Assiriya bonkoono ci: ‹Deyaŋ hari woofo dumi gaa no ni goono ga jeeri?

⁴Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig?

⁵ Ay ga ci ni se kaŋ ni saawara da ni wongu gaabo kulu sanni yaamoyaŋ no. May no bora binde, kaŋ gaa ni goono ga jeeri kaŋ se ni murte ay gaa?

⁵Jeg sier: Bare tomme ord [er det du sier]: Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig?

⁶ A go, ni goono ga jeeri goobo wo gaa kaŋ kwaari ceero no, kaŋ ga ti Misira. Da boro jeeri haya din dumi gaa, kal a ma furo bora kamba ra k'a gooru. Yaadin cine no Misira bonkoono Firawna bara nd'a boro kulu kaŋ ga jeeri a gaa se.

⁶Vel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham.

⁷ Amma da ni ne ay se araŋ ga de Rabbi araŋ Irikoyo gaa -- manti nga no Hezeciya n'a sududuyaŋ nangey d'a sargay feemey hibandi? A ne mo Yahuda nda Urusalima se: Feema woone jine no araŋ ga sududu.›

⁷Men sier du til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede?

⁸ Sohõ binde, ay ga ni ŋwaaray, ma caaca nd'ay koyo Assiriya bonkoono: ay ga ni no bari zambar hinka, da nin wo, ni do haray ni ga hin ka kaarukoyaŋ dake i boŋ.

⁸Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem.

⁹ Mate binde no ni ga te ka yaarukom folloŋ bare ka ye banda ay koyo bannyey ra, baa i kulu ikayna? Ni goono ga jeeri Misira gaa. To, ni ga du wongu torko nda bari-kariyaŋ noodin?

⁹Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra.

¹⁰ Ay mo sohõ, ay tun ay ma laabo wo halaci se, kaŋ nda manti Rabbi yaddayaŋ boŋ no? Rabbi no ka ne ay se ay ma koy ka laabo wo wongu k'a halaci.»

¹⁰Mener du da at jeg har draget op mot dette land for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det!

¹¹ Waato din gaa Eliyacim da Sebna nda Yoha ne Rabsake se: «Iri ga ni ŋwaaray, ma salaŋ iri, ni bannyey se da Suriyance sanni, zama iri ga maa woodin. Ma si salaŋ iri se da Yahudancey sanni borey kaŋ go birni cinaro boŋ hangey ra.»

¹¹Da sa Eljakim og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!

¹² Amma Rabsake ne: «E! Ay koyo n'ay donton nin da ni koyo hinne do no, hal ay ma sanni woone yaŋ ci? Manti borey kaŋ go ga goro birni cinaro boŋ yaŋ gaa mo no a n'ay donton, i ma ngey wuri ŋwa, i ma ngey hari-mun haŋ mo araŋ banda?»

¹²Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv?

¹³ Kala Rabsake kay noodin ka ce da jinde beeri Yahudancey sanni ra ka ne: «Wa maa koy bambata, Assiriya bonkoono sanney!

¹³Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og sa: Hør den store konges, den assyriske konges ord!

¹⁴ Yaa no bonkoono ci: Wa si ta Hezeciya m'araŋ halli, zama a si hin ka araŋ faaba bo.

¹⁴Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder.

¹⁵ Hezeciya ma si naŋ mo araŋ ma de Rabbi gaa ka ne: Daahir Rabbi g'iri faaba hala gallo wo ma si furo Assiriya bonkoono kambe ra.

¹⁵Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd.

¹⁶ Wa si hangan Hezeciya sanney se fa, zama yaa no Assiriya bonkoono ci: Wa amaana te da ay, wa fatta mo ka kaa ay do. Boro kulu ma nga reyzin nyaŋo nafa ŋwa, boro kulu ma ŋwa nga jeejay nyaŋo gaa, araŋ boro fo kulu ma haŋ nga bumbo dayo gaa,

¹⁶Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn,

¹⁷ hal a ga to alwaati kaŋ ay ga kaa k'araŋ sambu ka konda araŋ laabu fo ra kaŋ ga hima araŋ laabo. A gonda ntaasu nda reyzin hari, laabu no kaŋ gonda ŋwaari nda reyzin kaliyaŋ.

¹⁷til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder.

¹⁸ Wa haggoy Hezeciya ma si koy ka araŋ candi nda sanniyaŋ ka ne: ‹Rabbi g'iri faaba.› Ndunnya dumey de-koyey ra gonda wo kaŋ na nga laabo boro folloŋ faaba Assiriya bonkoono kambe ra no?

¹⁸La ikke Esekias forføre eder og si: Herren vil redde oss! Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd?

¹⁹ Man Hamat da Arpad de-koyey? Man gaa Sefarbayim de-koyey? Waatifo no i na Samariya faaba ay kambe ra?

¹⁹Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?

²⁰ Laabey din kulu de-koyey ra, woofo no ka nga laabo faaba ay kambe ra, hala Rabbi mo ma Urusalima faaba ay kambe ra?»

²⁰Hvem er det blandt alle disse lands guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd?

²¹ Amma jama dangay siw! I mana tu a se da baa sann'ize folloŋ, zama bonkoono lordi ka ne i ma si tu a se.

²¹Men de tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham.

²² Waato din gaa Eliyacim Hilciya izo kaŋ ga faada almayaaley dabari, da Sebna kaŋ ga tirey hantum, da Yoha, Asaf izo kaŋ ga tirey gaay, i ye ka kaa Hezeciya do da ngey bankaarayey toorante* yaŋ ka Rabsake sanney ci a se.

²²Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt.