¹ Waato kaŋ bonkoono Hezeciya maa woodin binde, a na nga bankaarayey tooru-tooru, a na bufu zaarayaŋ haw nga gaa, a koy ka furo Rabbi windo ra.

¹Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.

² A na Eliyacim kaŋ ga faada almayaaley dabari mo donton, nga nda Sebna kaŋ ga tirey hantum da alfagey ra dottijo zeeney, i go ga daabu nda bufu zaarayaŋ. I koy annabi Isaya Amoz izo do.

²Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.

³ I ne a se: «Hezeciya ne: Zaari woone ya taabi nda wowi nda donda-caray zaari no, zama izey to hayyaŋ, gaabi mo si no kaŋ g'i hay.

³Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.

⁴ Hambara Rabbi ni Irikoyo ga maa Rabsake sanney, nga kaŋ a koyo Assiriya bonkoono donton a ma Irikoy fundikoono kayna, hala Rabbi ma kaseeti a gaa sanno kaŋ nga, Rabbi ni Irikoyo maa din sabbay se. Ni binde, ma ni jinde sambu ka te adduwa jare woone kaŋ cindi se.»

⁴Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er igjen!

⁵ Bonkoono Hezeciya tamey binde kaa Isaya do.

⁵Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,

⁶ Isaya mo ne i se: «Ya-cine no araŋ ga ci araŋ koyo se: Rabbi ne: Ni ma si humburu sanney kaŋ ni maa din kaŋ yaŋ Assiriya bonkoono zankey n'ay kayna d'a.

⁶sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!

⁷ A go, ay ga biya fo daŋ a ra, a ga maa baaru fo, a ma ye mo nga laabo ra. Ay mo ga naŋ takuba m'a zeeri noodin a laabo ra.»

⁷Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.

⁸ Rabsake mo ye ka koy Assiriya bonkoono do. A n'a gar a goono ga wongu nda Libna kwaara, zama a maa baaru kaŋ a tun Lacis.

⁸Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.

⁹ A maa Etiyopi bonkoono Tirhaka baaru kaŋ ne: «A fatta nga ma wongu nda nin.» Kaŋ Assiriya bonkoono maa mo, a na diyayaŋ donton Hezeciya gaa ka ne:

⁹Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Og da han hørte det, sendte han bud til Esekias og sa:

¹⁰ «Ya-cine no araŋ ga salaŋ Yahudiya bonkoono Hezeciya se d'a, araŋ ma ne a se: ‹Ni Irikoyo kaŋ gaa ni ga de din ma si ni halli ka ne Urusalima si furo Assiriya bonkoono kambe ra bo.›

¹⁰Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.

¹¹ A go, ni maa mate kaŋ Assiriya koyey te laabey kulu se k'i halaci parkatak. Ni binde, ni ga yana no?

¹¹Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?

¹² Ndunnya dumey din kaŋ yaŋ ay kaayey halaci, sanda Gozan, da Haran, da Resef da Eden izey kaŋ yaŋ go Telassar ra, i de-koyey n'i faaba no?

¹²Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?

¹³ Man Hamat bonkoono, da Arpad bonkoono, da Sefarbayim gallo wano, da Hena nda Abba wano?»

¹³Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?

¹⁴ Hezeciya binde na tira ta diyey kambe ra k'a caw. Hezeciya ziji mo ka koy Rabbi windo ra ka tira feeri Rabbi jine.

¹⁴Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.

¹⁵ Hezeciya na adduwa te Rabbi gaa mo ka ne:

¹⁵Og Esekias bad til Herren og sa:

¹⁶ «Ya Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo, ciiti malaykey boŋ ra gorokwa, ni hinne no ga ti ndunnya mayrayey kulu Irikoyo. Nin no ka beene nda ganda te.

¹⁶Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens. riker, du har gjort himmelen og jorden.

¹⁷ Ya Rabbi, ma ni hanga jeeri ka maa. Ya Rabbi, ma ni moy fiti ka guna. Ma maa Sennakerib sanney kulu kaŋ yaŋ a samba zama nga ma Irikoy fundikoono kayna se.

¹⁷Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!

¹⁸ Daahir, ya Rabbi, Assiriya bonkooney na laabey nda ngey batamey kulu halaci.

¹⁸Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land,

¹⁹ I n'i toorey mo catu danji ra, zama manti irikoyyaŋ no, amma borey kambe goy yaŋ hinne no, tuuri nda tondi yaŋ no. Woodin se no i hin k'i halaci.

¹⁹og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.

²⁰ Sohõ mo ya Rabbi iri Irikoyo, m'iri faaba Sennakerib kambe ra hala ndunnya mayrayey kulu ma du ka bay kaŋ ni hinne no ga ti Rabbi.»

²⁰Men frels oss nu, Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du alene er Herren!

²¹ Isaya Amoz izo mo donton Hezeciya gaa ka ne a se: Yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci: «Za kaŋ ni na adduwa te ay gaa Assiriya bonkoono Sennakerib ciine ra,

²¹Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si: Så sier Herren, Israels Gud: Vedkommende det du har bedt mig om mot kongen i Assyria Sankerib,

²² sanno kaŋ Rabbi ci a boŋ neeya: Sihiyona ize wandiya donda nin ka donda-caray haari te ni se. Urusalima ize wayo na boŋ saku-saku ni banda.

²²da lyder det ord Herren har talt om ham således: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.

²³ May no ni kayna, May no ni donda din? May gaa no ni na ni jinde sambu hala ni na ni boŋ sambu ka beene guna? To, Israyla wane Hananyankoyo no.

²³Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.

²⁴ Ni na ni tamey daŋ i ma Koy Beero wow. Ni ne: ‹Ay torkey kunda no ay kaaru nd'a hala tondi kuukey boŋ, Hala yongo Liban carawey gaa. Ay ga sedre* beerey da sipres* suubanantey mo beeri ka zeeri. Ay ga furo saaji tuuri zugu booba ra, Hala lunku-lunkey ra.

²⁴Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste høide, dets frodige skog;

²⁵ Ay fansi ka hari haŋ mo. Ay ce taamey no ay na Misira isey kulu koogandi nd'a.›

²⁵jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.

²⁶ Haba? Ni mana maa baaru za gayyaŋ? Ay no ka woodin waadu za waato zamaney ra, Ay n'a te mo. Sohõ mo ay n'a toonandi kaŋ ga ti ni ma gallu cinari-beeri-koyey halaci k'i ciya laabu gusam.

²⁶* Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fatt makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / {* Herrens ord til Sankerib.}

²⁷ Woodin sabbay se no i gorokoy ciya hina kayna koyyaŋ, I biney pati, i haaw, I go sanda saaji subu cine, sanda kobto tayo, Sanda subu tayo kaŋ go garu boŋ cine kaŋ ga kukure za a mana beeri.

²⁷Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.

²⁸ Amma ay wo ga ni gora bay, Da ni fattayaŋ, da ni furoyaŋo, Da ni futay beero ay gaa mo.

²⁸Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.

²⁹ Ay gaa futa kaŋ ni te sabbay se binde, Zama ni boŋbeera baaru kaaru hal a furo ay hangey ra, Kal ay m'ay darb'izo daŋ ni niina ra, D'ay alzamo mo ni meyo ra, Ya ni bare ka ye nda nin fonda kaŋ ni gana ka kaa din ra.

²⁹Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.

³⁰ Ya nin Hezeciya, woone no ga ciya ni se alaama: Haran araŋ ga jaraw ŋwa, Yeesi mo kala woodin jarawo, Jiiri hinzanta mo kal araŋ ma duma ka wi. Araŋ ma reyzin kaliyaŋ tilam, Araŋ m'i nafa ŋwa mo.

³⁰Og dette skal du* ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / {* Esekias.}

³¹ Yahuda dumo jara kaŋ cindi kaŋ du ka yana mo ga ye ka te kaaji ganda, a ma ize te beene.

³¹Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.

³² Zama Urusalima ra no jara kaŋ cindi din ga fatta, Borey kaŋ yana ga fatta Sihiyona tondo ra. Rabbi Kundeykoyo anniya no ga woodin te.

³²For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

³³ Woodin sabbay se, Yaa no Rabbi ci Assiriya bonkoono boŋ: A si kaa gallu woone ra, A si hangaw hay a ra, A si kaa a jine nda koray, A si laabu tulluwa te a se mo.

³³Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.

³⁴ Fonda kaŋ a gana ka kaa d'a din, Nga no a ga gana ka ye koyne. A si kaa gallu woone do. Yaadin no Rabbi ci.

³⁴Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.

³⁵ Zama ay no ga te gallu woone se kosaray, Y'a faaba ay boŋ se d'ay tamo Dawda mo sabbay se.»

³⁵Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

³⁶ Kala Rabbi malayka fatta ka koy Assiriyancey wongu marga ra ka boro zambar zangu nda wahakku cindi gu wi. Waato kaŋ borey tun susubay za da hinay, kala soojey din kulu go buukoyaŋ.

³⁶Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

³⁷ Assiriya bonkoono Sennakerib binde tun ka ye nga ce banda ka goro Ninawiya kwaara.

³⁷Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive.

³⁸ A ciya mo, waato kaŋ a goono ga sududu nga de-koyo* Misrok se tooro windo ra, kal a izey Adrammelek da Sarezar n'a beeri nda takuba. I zuru ka yana ka koy Ararat laabo ra. Sennakerib ize Esar-Haddon no ka koytara ŋwa a nango ra.

³⁸Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.