¹ Yaa no araŋ Irikoyo ci: W'ay jama bine yeenandi, wa i bine yeenandi.

¹Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud.

² Wa laakal kanay sanni te Urusalima se. W'a ce ka ne a se kaŋ a wongo ban, A taalo du yaafayaŋ. Zama a du nga zunubey kulu alhakko labu-care hinka Rabbi kambe ra.

²Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.

³ Boro fo kaŋ goono ga kuuwa jinda ne: «Wa Rabbi fonda soola ganjo ra! Wa daba fondo sasabandi taasi beerey boŋ iri Irikoyo se!

³Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!

⁴ Gooru kulu ga tun, Tondi kuukey da tudu kulu mo ga ye ganda. Isiirey ga ye ka kay sap! Zulli-zulley mo ga ye ka te banda folloŋ.

⁴Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.

⁵ Rabbi darza ga bangay, Borey kulu mo ga di a care banda, Zama Rabbi meyo no ka woodin ci.»

⁵Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.

⁶ Jinde fo ne: «Ma fe!» A tu mo ka ne: «Ifo no ay ga fe ka ne? Adam-ize kulu ya subu no. A booro kulu mo danga saaji tuuri boosi cine no.»

⁶Hør! Det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hvad skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst.

⁷ Subu ga koogu, booso mo ga kaŋ waati kaŋ Rabbi funsuyaŋo gana ka funsu a boŋ. Daahir borey ya subuyaŋ no.

⁷Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress.

⁸ Subu ga koogu, booso mo ga kaŋ, Amma Irikoy sann'ize fo kulu ga duumi hal abada.

⁸Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.

⁹ Ya nin, Sihiyona, kaŋ goono ga kande baaru hanna, Ma kaaru yongo tondi kuuko boŋ. Ya nin, Urusalima, kaŋ goono ga kande baaru hanna, Ma ni jinda sambu da gaabi. M'a sambu, ma si humburu, ma ci Yahuda galley se ka ne: «Guna, araŋ Irikoyo neeya!»

⁹Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud!

¹⁰ Guna, Rabbi, Koy Beero ga kaa da hin, A kamba ga may nga boŋ se. A go, a alhakko go a banda, a banando mo g'a jin.

¹⁰Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.

¹¹ A ga nga kuro kuru sanda hawji. A ga feej'izey margu-margu nda nga kamba, A g'i sambu mo nga ganda ra. Laakal gaa mo no a ga wo kaŋ yaŋ goono ga naanandi boy.

¹¹Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.

¹² May no ka harey neesi nga kambe faata ra ka beena mo deedandi nda kambe gaaba? May no ka laabo margu zaka ra, ka tondi kuukey mo neesi tiŋay neesiyaŋ hari boŋ, ka tudey mo dake neesiyaŋ hari boŋ?

¹²Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?

¹³ May no ka faham da Rabbi Biya, Wala may no ka ciya a saawarekasina hala bora m'a dondonandi?

¹³Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver?

¹⁴ May gaa no a saaware, may mo no k'a bayrandi, K'a dondonandi cimi ciitey fonda ra, May no k'a dondonandi bayray, May mo no ka fahamay fonda cabe a se?

¹⁴Hvem har han rådført sig med, så han gav ham forstand og oplyste ham om den rette vei og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei?

¹⁵ A go, ndunnya dumey ga hima logo ra hari tolliyaŋ folloŋ, A g'i himandi mo sanda tiŋay neesiji boŋ kusa baano. A go, a ga gungey sambu danga hay fo kayna fo no.

¹⁵Se, folkeferd er som en dråpe av et spann, og som et støvgrand i en vektskål er de aktet; se, øene* er som det fine støv han lar fare til værs. / {* SLM 97, 1. JES 42, 10.}

¹⁶ Abada Liban bumbo si wasa tonyaŋ, A almaney mo si wasa sargay kaŋ i ga ton se.

¹⁶Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer.

¹⁷ Ndunnya dumey kulu ga hima yaamo a jine, I si to hay kulu, furku mo no.

¹⁷Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.

¹⁸ May gaa no araŋ ga Irikoy kar? Man himandi kaŋ gaa araŋ g'a deedandi?

¹⁸Hvem vil I da ligne Gud med? Og hvad for et billede vil I sette ved siden av ham?

¹⁹ Tooru jabante wo, goy-teeri no k'a jabu. Wura zam g'a daabu nda wura, Nzarfu zam mo ga nzarfu sisiri soogu a se.

¹⁹Gudebilledet er støpt av en mester, og en gullsmed klær det med gull, og han støper sølvkjeder til det.

²⁰ Boro mo kaŋ talka no hala a si hin ka sargay woodin dumi te, A ga tuuri kaŋ si fumbu suuban. A ga boro ceeci kaŋ ga goni goy gaa kaŋ ga tooru jabante kaŋ si zinji soola a se.

²⁰Den som ikke har råd til en sådan gave, han velger tre som ikke råtner; han søker op en kyndig mester forat han skal få i stand et billede som står støtt.

²¹ Araŋ mana bay bo? Araŋ mana maa mo? Wala boro kulu mana ci araŋ se za sintina no? Araŋ mana faham da ndunnya sinjiyaŋo?

²¹Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller?

²² Rabbi no goono ga goro ndunnya hirro boŋ, Ndunnya gorokoy mo ga hima do-ize yaŋ. Nga no ka beeney salle sanda daabuley, A g'i daaru sanda kuuru-fu cine k'i ciya goray nangu.

²²Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i,

²³ Nga no ga koy beerey ciya yaamo, A ga ndunnya alkaaley mo ciya sanda i manti hay kulu.

²³den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting;

²⁴ Za i tilam, oho, za i duma, Oho, za i tikse mana te kaaji laabo ra, Kal a m'i funsu hal i ma lakaw. Alma haw mo m'i sambu sanda buunu cine.

²⁴neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå.

²⁵ May gaa no araŋ g'ay deedandi, kaŋ in d'a ga saba? Yaadin no Hananyankoyo ci.

²⁵Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige.

²⁶ W'araŋ moy sambu beene ka guna. May no ka woodin yaŋ taka? Bora kaŋ ga beene kundey kaa taray i lasaabo boŋ no. A g'i kulu ce mo da ngey maa, nga hino beera boŋ, Zama nga wo hin da gaabikoy no. Afo kulu si jaŋ, baa afolloŋ.

²⁶Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.

²⁷ Ya nin Yakuba, ifo se no ni ga ne: «Ay fonda go tugante Rabbi se. Ay Irikoyo n'ay cimi ciito muray mo»? Ya Israyla, ifo se no ni go ga salaŋ ya-cine?

²⁷Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi?

²⁸ Manti ni jin ka bay? Manti ni maa mo? Irikoyo kaŋ ga duumi, Rabbi kaŋ na ndunnya meyey taka, Nga wo si yangala, a si farga mo, A fahama baa da fintalyaŋ.

²⁸Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.

²⁹ A ga gaabi no borey kaŋ londi bu yaŋ se. Boro kaŋ sinda hina mo, a ga gaabi tonton a se.

²⁹Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.

³⁰ Baa arwasey ga farga, i ma yangala, Gaabikooney mo ga kati ka kaŋ.

³⁰Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler.

³¹ Amma borey kaŋ yaŋ ga hangan Rabbi se gaabey ga ye ka taji. I ga tun da fatayaŋ ka deesi beene sanda zeeban cine, I ga zuru, i si farga mo, I ga soobay ka dira, i si yangala mo.

³¹Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.