¹ Ya araŋ teeku me gaa laabey, wa dangay ay jine. Ndunnya dumey mo ma ngey gaabey tajandi. I ma maan ay gaa, i ma salaŋ. Iri ma maan care gaa sanni dumbuyaŋ se.

¹Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten!

² May no ga boro fo tunandi a ma fun wayna funay haray, A m'a ce adilitaray ra mo a ma kaa nga cey cire. Rabbi ga ndunnya dumey nooyandi a se gomni, A ga naŋ a ma koyey may, A g'i ciya sanda kusa cine da nga takuba, A m'i gaaray mo sanda du cine da nga birawo.

²Hvem vakte fra Østen ham* som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden. / {* Kyros; JES 45, 1.}

³ A g'i gana ka gaaray, A ga bisa baani mo ka koy hala fondo fo ra kaŋ a mana gana baa ce fo da nga ce.

³Han* forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter. / {* Kyros.}

⁴ May no k'a waadu k'a te mo? May no ga zamaney ce za sintina? To, ay no, Rabbi, kaŋ ga ti Sintina da Bananta mo, ay ga ti NGA.

⁴Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også.

⁵ Teeku me gaa laabey ga di, i ga humburu mo. Ndunnya meyey ga jijiri, i ga maan, i ga to kwaara.

⁵Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer.

⁶ I afo kulu ga nga gorokasin gaa. Afo kulu ga ne nga nya-ize se: «Ma te gaabi!»

⁶Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!

⁷ Sace binde ga zam bine gaabandi a ma haw daŋ. Boro kaŋ goono ga tooro sasabandi nda ndarka mo ga zam bine gaabandi, A goono ga sinadar goy te ka ne: «A ga boori!» A g'a kanji mo da kuusayzeyaŋ, a ma si zinji se.

⁷Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt.

⁸ Amma nin, ya Israyla ay tamo, Yakuba kaŋ ay suuban, Ni ya ay cora Ibrahim banda no.

⁸Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!

⁹ Nin kaŋ ay di ka gaabandi za ndunnya me gaa, Za lokota ra no, ay na ni ce ka ne ni se: «Ni ya ay tam no, Ay na ni suuban, ay mana ni furu bo.

⁹Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!

¹⁰ Ni ma si humburu, zama ay go ni banda. Ni bina ma si pati mo, zama ay no ga ti ni Irikoyo. Ay ga ni gaabandi, ay ga ni gaa, Oho, ay ga ni gaay d'ay kambe ŋwaaro, Kaŋ ga ti ay adilitara wano.

¹⁰Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.

¹¹ A go, borey kaŋ yaŋ ga dukur da nin kulu ga haaw, i ga di kayna mo. Borey kaŋ yaŋ goono ga kusuuma nda ni mo ga ciya yaamo ka halaci.

¹¹Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig;

¹² Ni g'i ceeci, ni si di ey. Ngey kaŋ ga kusuuma nda nin. Borey kaŋ yaŋ ga ni wongu mo ga ciya yaamo danga i mana bara.

¹²du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig.

¹³ Zama ay no, Rabbi ni Irikoyo, Ay ga ni kambe ŋwaaro gaabandi. Ay ma ne ni se: Ma si humburu, ay ga ni gaa.

¹³For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig.

¹⁴ Ma si humburu, nin, noon'izo Yakuba. Nin, ya Israyla, ay ga ni gaa,» Yaadin no ni Fansakwa* Rabbi ci, Israyla wane Hananyankoyo nooya.

¹⁴Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.

¹⁵ A go mo, ay ga ni ciya safayaŋ hari taji kaano kaŋ gonda hinjeyaŋ. Ni ga tondi kuukey soote-soote k'i bagu-bagu i ma ciya ikayna yaŋ, Ni ga tudey mo ciya sanda du cine.

¹⁵Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.

¹⁶ Ni g'i faaru, haw mo g'i sambu, Alma haw g'i say-say. Amma nin wo, ni ga farhã Rabbi do, Ma du darza Israyla wane Hananyankoyo ra.

¹⁶Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.

¹⁷ Alfukaarey da gazantey goono ga hari ceeci, Amma a si no. I deeney mo koogu jaw sabbay se. Ay, Rabbi, ay ga tu i se. Ay, Israyla Irikoyo, ay s'i furu bo.

¹⁷De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.

¹⁸ Ay ga isayaŋ feeri tondi daarey boŋ, Ya hari-moyaŋ feeri gooro batamey bindi ra. Ay ga saajo ciya hari bangu, Laabu koga mo ma ciya hari-mo.

¹⁸Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder;

¹⁹ Ay ga sedre* tilam saajo ra, da jitti nya, Da mirtal* nya, da zeytun* nya. Saaji fimbo ra mo ay ma sipres* nya sinji, Nga nda durmi da farre nya care banda.

¹⁹Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark,

²⁰ Zama borey ma di, i ma bay, i ma lasaabu, I ma faham mo, i kulu care banda kaŋ Rabbi kamba no ka woodin te, Israyla wane Hananyankoyo no k'a taka.

²⁰forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.

²¹ Yaa no Rabbi ci:«Ya toorey, w'araŋ sanno maanandi, Wa kande araŋ sabaabey kaŋ yaŋ ga beeri.» Yaadin no Yakuba wane Koyo ne.

²¹Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge.

²² «Wa maan ka ci iri se haŋ kaŋ ga ba ka te. Araŋ ma waato muraadey mo ci, Mate kaŋ cine i bara nd'a, zama iri ma laakal ye i gaa, Iri m'i kokora mo bay. Wala mo i ma cabe iri se muraadey kaŋ yaŋ ga ba ka te.

²²La dem* komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting! / {* avgudene. JES 43, 9; 44, 7.}

²³ Wa bangandi iri se muraadey kaŋ ga haw ka kaa, Zama iri ma bay kaŋ araŋ ya irikoyyaŋ no! Oho, kala araŋ ma ihanno wala ilaalo te, Hala iri ma gomdo ka di a care banda!

²³Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen!

²⁴ Guna me, araŋ wo manti hay kulu no. Araŋ goyo mo yaamo no. Boro kaŋ na araŋ suuban mo fanta hari no.»

²⁴Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.

²⁵ Azawa kambe haray ay na boro fo tunandi, a ga kaa mo ka fun wayna funay haray. A g'ay maa ce mo. A ga kaŋ mayraykoyey boŋ sanda botogo diibante boŋ, Sanda mate kaŋ cine kusu cinako ga botogo diibi.

²⁵Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.

²⁶ May no ka woodin bangandi za sintina, Zama iri ma du ka bay? May no k'a ci za doŋ mo hal iri ma ne: «A gonda cimi»? Haciika bangandiko si no, haciika cabeko si no, Haciika araŋ sanney maako fo mo si no.

²⁶Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget.

²⁷ Za doŋ ay no ka ne Sihiyona se: «Ngey neeya! Ngey neeya!» Ay ga Urusalima no Baaru Hanno kandeko.

²⁷Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud.

²⁸ Amma waati kaŋ ay guna, ay di kaŋ boro kulu si no, Hala mo i ra saawareko fo si no kaŋ gonda hina kaŋ ga tu da sann'ize folloŋ waati kaŋ ay n'i hã.

²⁸Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar.

²⁹ A go, i kulu boro yaamo yaŋ no, i goyey sinda nafa. I sooguyaŋ toorey ya haw kaŋ ga faaru da yaamo no.

²⁹Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.