¹ Wa guna, ay tamo kaŋ ay ga gaabandi neeya, Ay wane suubananta kaŋ ay fundo ga maa a kaani. Ay n'ay Biya zumandi a boŋ. A ga kande cimi ciiti dumi cindey se.

¹Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett* ut til hedningefolkene. / {* d.e. Guds lov; JES 42, 4.}

² A si kaati, a si nga jinda sambu mo, A si naŋ borey ma maa nga jinda fondey gaa.

²Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten.

³ A si kwaar'ize ceera pati ka kaa. Fitilla kaŋ maan buuyaŋ mo, a s'a wi. A ga cimi ciiti kaa taray naanay ra.

³Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke; på rette måte skal han føre retten ut til dem.

⁴ A si gaze, a londi si bu mo, Kala nd'a na cimi ciiti sinji ndunnya ra. Teeku me gaa laabey mo g'a asariya batu.

⁴Han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden; og på hans lov venter øene.

⁵ Yaa no Rabbi Irikoy ci: Nga kaŋ na beene taka k'a salle, Nga kaŋ na laabu nda haŋ kaŋ ga fun a ra daaru, Nga kaŋ ga fulanzamay funsuyaŋ no borey se kaŋ yaŋ goono ga goro laabo boŋ, A ga biya mo no borey kaŋ yaŋ ga dira a ra se.

⁵Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den:

⁶ A ne: «Ay no, Rabbi, ay na ni ce adilitaray ra, Ay ga ni kamba di ka gaay, ya ni haggoy mo, Ay ma ni daŋ ni ma ciya alkawli jama se ka ciya kaari mo dumi cindey se.

⁶Jeg, Herren, har kalt dig i rettferd og tatt dig ved hånden, og jeg vil verne dig og gjøre dig til en pakt for folket, til et lys for hedningene,

⁷ Zama ni ma danawey moy fiti, Ma kas'izey kaa kasu. Kubay ra gorokoy mo, ni m'i kaa fu kankamante ra.

⁷forat du skal åpne blinde øine, føre de bundne ut av fengslet og føre dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.

⁸ Ay no Rabbi, woodin no ga ti ay maa. Ay s'ay darza no boro fo se bo. Ay s'ay sifawo mo no himandi jabanteyaŋ se.

⁸Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke nogen annen min ære eller de utskårne billeder min pris.

⁹ Guna, waato muraadey tabbat. Muraadu taji yaŋ mo no ay goono ga bangandi. Za i mana fatta, ya araŋ no i baaru.»

⁹De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nu forkynner jeg nye ting; før de spirer frem, lar jeg eder høre om dem.

¹⁰ Ya araŋ kaŋ goono ga naaru teeko boŋ, Da hay kulu kaŋ go a ra, da gungey da ngey ra gorokoy, Wa baytu taji te Rabbi se, w'a sifa mo za ndunnya me!

¹⁰Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der!

¹¹ Saajo da galley ma ngey jinde sambu, Da kawyey kaŋ ra Kedarancey goono ga goro mo. Sela gorokoy ma doon ka kuuwa farhã sabbay se tondi kuukey yolley boŋ.

¹¹Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar* bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit. / {* SLM 120, 5. JES 60, 7.}

¹² I ma Rabbi no darza k'a sifawo bangandi mo teeku me gaa laabey ra.

¹²De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øene.

¹³ Rabbi ga fatta sanda wongaari beeri, A ga himma daŋ sanda tangami boro, a ga kuuwa mo. Oho, a ga dundu nga ibarey gaa ka hin goy te.

¹³Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme; han skal rope høit, ja skrike; mot sine fiender skal han vise sin makt.

¹⁴ Ay gay ay go ga dangay, ay dangay ka hin suuru. Sohõ binde ay ga duray sanda wayboro kaŋ goono ga hay-zaŋay, ay ma kaati, Ay ma funsar mo da gaabi.

¹⁴Jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt mig tilbake. Nu vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.

¹⁵ Ay ma tondi kuukey da tudey bare ka ciya taasi beerey cine. Ay m'i kobtey kulu koogandi, Ay ma isey mo ciya sanda teeku me gaa laabu yaŋ, Ay ma naŋ bangey ma sundu ka koogu.

¹⁵Jeg vil legge fjell og hauger øde og la alle deres urter tørke bort, og jeg vil gjøre elver til land og tørke ut sjøer.

¹⁶ Ay ga danawey mo candi fondo kaŋ i si bay boŋ, Ay m'i boy fondayzey kaŋ i si bay yaŋ gaa, Ya kubay ciya kaari i jine. Nangu kaŋ gonda gure-gure mo y'a sasabandi. Ay ga hayey din te i se, ay si i furu mo.

¹⁶Og jeg vil føre blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke kjenner, vil jeg la dem ferdes; jeg vil gjøre mørke steder for deres åsyn til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil visselig ikke la det være.

¹⁷ Borey kaŋ ga de tooru gaa, kaŋ ga ne danay himandey se: «Araŋ no ga ti iri irikoyey.» I ga ye banda, i ga haaw mo gumo.

¹⁷De skal vike tilbake og bli storlig til skamme de som setter sin lit til utskårne billeder, som sier til støpte billeder: I er våre guder.

¹⁸ Ya araŋ lutey, wa maa! Ya araŋ danawey, wa guna ka di!

¹⁸I døve, hør! Og I blinde, lukk øinene op og se!

¹⁹ May no ga ti danaw, kal ay tamo? Wala lutu, sanda ay diya? May no ga ti danaw sanda ay wane naanay bora, Danaw mo koyne sanda Rabbi tamo?

¹⁹Hvem er blind uten min tjener* og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener? / {* Israel.}

²⁰ Ni di muraadu boobo, amma ni mana laakal ye i gaa. Ni hangey go feerante amma ni mana maa.

²⁰Du har sett meget, men du tar ikke vare på det, han har åpne ører, men han hører ikke.

²¹ A adilitara sabbay se no Rabbi maa kaani nga ma asariya beerandi, a m'a ciya darza hari mo.

²¹Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld.

²² Amma dumi woone ya boroyaŋ no kaŋ di kosarayyaŋ da komyaŋ, I kulu guusuyaŋ ra no borey na hirrimi te i se, I go tugante kasu yaŋ ra, I ciya wongu arzaka hari yaŋ, amma faabako kulu si no. Wongu n'i ku, Amma afo kulu si no kaŋ ga ne: «M'i yeti.»

²²Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus; de blev røvet, og ingen reddet dem, de blev plyndret, og ingen sa: Gi tilbake!

²³ Araŋ ra may no ga hanga jeeri woodin se? May mo no ga hangan ka maa jirbey kaŋ goono ga kaa ra sanni?

²³Hvem blandt eder vil herefter vende øret til dette, gi akt og høre på det?

²⁴ May no ka Yakuba nooyandi a ma ciya wongu kuyaŋ hari, Israyla ma ciya fondo kosaraykoy wane? Manti Rabbi no, nga kaŋ se iri na zunubi te? Nga kaŋ iri wangu ka dira a fondey ra, Iri mana a asariya gana mo.

²⁴Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot, og på hvis veier de ikke vilde vandre, og på hvis lov de ikke hørte?

²⁵ Woodin se no Rabbi na nga futay korna gusam Yakuba boŋ da wongu gaabi. A na danji daŋ a gaa mo a windanta kulu, Kulu nda yaadin a mana faham. A n'a ton, amma a mana woodin gaay nga bina gaa.

²⁵Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig; den satte dem i brand rundt omkring, men de forstod det ikke, den brente dem, men de la det ikke på hjerte.