¹ Amma sohõ, ya ay tamo Yakuba, Ya Israyla kaŋ ay suuban, ma maa.

¹Men hør nu, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt!

² Yaa no Rabbi kaŋ na ni te, A na ni taka za gunda ra, nga kaŋ ga ni gaa mo, A ci ka ne: Ya ay tamo Yakuba, Nin, Yesurun kaŋ ay suuban, Ma si humburu,

²Så sier Herren, som skapte dig og dannet dig fra mors liv, som hjelper dig: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun* som jeg har utvalgt! / {* 5MO 32, 15.}

³ Zama ay ga hari dooru nangey kaŋ jaw boŋ da hari zuru gooru yaŋ mo nangu koogey boŋ. Ay g'ay Biya zumandi ni banda boŋ d'ay albarka mo ni dumo boŋ.

³For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre; jeg vil utgyde min Ånd over din sæd og min velsignelse over dine spirer,

⁴ I ga zay subey ra, Sanda kuubu kaŋ go hari zuru fondo gaa.

⁴så de vokser op som iblandt gress, som piletrær ved bekkene.

⁵ Boro fo ga ne: «Ay ya Rabbi wane no.» Afo mo ga Yakuba maa sambu. Afo mo ga woone hantum nga kambe gaa: «Rabbi wane no.» A ga maa gaaru daŋ nga boŋ se da Israyla maa.

⁵En skal si: Jeg hører Herren til, en annen skal kalle sig med Jakobs navn, en tredje skal skrive med sin hånd: Jeg hører Herren til, og Israel skal han bruke som hedersnavn.

⁶ Rabbi sanno neeya: Israyla Koyo kaŋ g'a fansa ga ti Rabbi Kundeykoyo. A ne: Ay no sintina, Ay no bananta mo. Ay baa da banda Irikoy kulu si no.

⁶Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten mig er det ingen Gud.

⁷ May no ga ti ay cine? To, a ma seeda te ka ci me! A m'a sasare ay se za waati kaŋ ay na doŋ zamaney borey sinji. A ma muraadey kaŋ goono ga kaa seeda. Wo kaŋ yaŋ ga aniya ka te, a m'i ci.

⁷Hvem forkynner som jeg det som skal skje? La ham kunngjøre og legge frem for mig det han har forkynt, like siden jeg skapte oldtidens ætt! Og det som i fremtiden skal komme - la dem kunngjøre det!

⁸ Wa si jijiri, wa si humburu mo. Manti ay jin ka ni kabarandi nd'a za doŋ bo, Hal ay n'a ci ni se? Araŋ no ga ti ay seedey. Irikoy fo go no kaŋ waana ay? Abada, afo si no. Ay mana Tondi fo bay.

⁸Frykt ikke og forferdes ikke! Har jeg ikke for lenge siden latt dig høre det og forkynt dig det? I er mine vidner. Er det nogen Gud foruten mig? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.

⁹ Borey kaŋ yaŋ ga tooru jabante te, i kulu yaamoyaŋ no. I jinay caadantey mo sinda nafa kulu. Toorey ga seeda ngey boŋ se kaŋ ngey si di, Ngey si bay mo, kal i teekoy ma haaw.

⁹De som lager utskårne billeder, er alle sammen intet, og deres kjære guder er til ingen nytte, og de som gir dem vidnesbyrd, ser ikke og skjønner ikke, så de skal bli til skamme.

¹⁰ May no ka de-koy fo cina, Wala a na sooguyaŋ tooru fo te kaŋ si hay kulu hanse?

¹⁰Hvem har dannet en gud og støpt et billede - til ingen nytte?

¹¹ Guna a goy hangasiney kulu ga haaw, Zama goy-teerey din ya boroyaŋ no. I kulu ma margu nangu folloŋ, i ma tun ka kay. Humburkumay m'i di, I ma haaw mo care banda.

¹¹Se, alle de som holder sig til det, skal bli til skamme, og mestrene selv er jo mennesker; la dem samle sig alle sammen, la dem trede frem! De skal reddes, de skal bli til skamme alle sammen.

¹² Zam ga deesi kaanandi, a ga goy danji bi ra, A ma tooro te da ndarka, A kambe gaabikoono mo no a ga nga goyo te d'a. Oho, a ga maa haray, a gaabo ga gaze, A mana hari haŋ, a ga farga.

¹²Smeden bruker sin meisel og arbeider ved kullild; han former billedet med hamrer, han arbeider på det med sin kraftige arm; han blir sulten under arbeidet og kraftløs, han drikker ikke vann og blir slapp.

¹³ Sace ga korfayze daŋ ka candi, A ma nga jeeriyaŋey te da kalam, A m'a jabu nda nga zaama, A m'a alhaalo te da kambu, A goono g'a cina Adam-ize booro himandi boŋ, Zama a ma goro fu ra.

¹³Treskjæreren spenner ut en målesnor, risser av med en stift, arbeider treet med en kniv og risser av med passer, og han lager det til som billedet av en mann, som en prektig menneskeskikkelse, til å bo i et hus.

¹⁴ A ma sedreyaŋ beeri, A ma sipres* da shen* bundu sambu, A ma afo suuban nga boŋ se saajo tuurey ra, A ma sipres* tuuri tilam, Beene hari ga naŋ a ma beeri.

¹⁴En gir sig til å felle sedrer, og han tar stenek og ek og velger sig ut et blandt skogens trær; han planter en furu, og regnet får den til å vokse.

¹⁵ A ga ciya tuuri kaŋ boro ga ton. A ga kaa a gaa mo ka danji funsu ka caan. Oho, a g'a diyandi ka buuru ton d'a. Oho, a g'a te de-koy ka sududu a se. A g'a ciya jabuyaŋ tooru ka ye ganda a jine.

¹⁵Og så tjener treet mennesket til brenne; han tar av det og varmer sig med det; han fyrer også og baker brød med det; han gjør også en gud av det, som han tilbeder, han gjør et utskåret billede av det, som han faller ned for.

¹⁶ A ga jara ton danji ra, Jara mo a ga ham ŋwa d'a, A ga ham ton d'a no ka ŋwa ka kungu. Oho, a ma caan ka ne: «Haay, ay hargo fun, ay di danjo!»

¹⁶Halvdelen av det brenner han op med ild; med halvdelen av det tillager han det kjøtt han skal ete, han steker en stek og metter sig; han varmer sig også og sier: Å! Jeg er blitt varm, jeg kjenner ilden.

¹⁷ Wo kaŋ cindi din mo, a m'a te de-koy, Nga jabuyaŋ tooro nooya! A ga ye ganda a jine ka sududu. A ma adduwa te a gaa ka ne: «M'ay faaba, zama nin no ga ti ay irikoyo.»

¹⁷Resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne billede; han faller ned for det og tilbeder det; han ber til det og sier: Frels mig, for du er min gud!

¹⁸ Borey din mana bay, i mana laakal ye mo, Zama i moy go daabante hal i si hin ka di, I biney mo daabu hal i si hin ka faham.

¹⁸De skjønner intet og forstår intet; for han* har klint deres øine til, så de ikke ser, forherdet deres hjerter, så de ikke forstår. / {* Gud; JES 6, 10.}

¹⁹ Afo mo si no kaŋ lasaabu nga bina ra. A sinda bayray, wala fahamay fo hal a ma ne: «Hay! Ay jin k'a jara fa ton danji ra, Oho, hala mo ay na buuru ton a danj'izo boŋ, Ay na ham ton ka ŋwa.

¹⁹Han* tar sig det ikke til hjerte, og han har ikke klokskap og forstand nok til å si: Halvdelen av det har jeg brent op med ild, jeg har også bakt brød over glørne av det, jeg steker kjøtt og eter, og resten av det skulde jeg gjøre til en vederstyggelighet, for en treklubbe skulde jeg falle ned! / {* avgudsdyrkeren.}

²⁰ Ay binde ga jare fa sambu ka te fanta hari fo? Ya ye ganda ka sududu tuuri tikse jine?» Boosu no bora din goono ga ŋwa, Bine fafaganta n'a kambandi ka kaa fonda ra, Hal a si hin ka nga fundo faaba, wala a ma ne: «Hayo wo kaŋ go ay kambe ŋwaaro ra, manti tangari no?»

²⁰Den som holder sig til det som bare er aske, ham har et dåret hjerte ført vill, og han redder ikke sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høire hånd?

²¹ «Ya Yakuba, ya nin Israyla, Ma fongu muraadu woone yaŋ, Zama ni ya ay tam no, ay no ka ni taka. Ya Israyla, ni ya ay tam no, ay si dinya ni gaa bo.

²¹Kom dette i hu, Jakob! Kom det i hu, Israel! For du er min tjener; jeg har dannet dig, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av mig.

²² Ay na ni taaley tuusu sanda beene hirriyaŋ buru ka ni zunubey mo tuusu sanda beene buru cine. Ma ye ka kaa ay do, zama ay no ka ni fansa*.

²²Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til mig, for jeg gjenløser dig!

²³ Ya beeney, wa doon ka farhã, Zama Rabbi no ka te-goyo din te. Ya ndunnya guusuyaŋey, wa kuuwa, Ya araŋ tondi kuukey, Ya saaji tuuri zugu beerey, Da tuuri kulu dumi kaŋ go a ra mo, Wa kuuwa ka doon! Zama Rabbi na Yakuba fansa*, Hala nga darza ma bangay Israyla ra.

²³Juble, I himler! For Herren utfører sitt verk. Rop med fryd, I jordens dybder! Bryt ut i jubel, I fjell, du skog, hvert tre i dig! For Herren gjenløser Jakob, og på Israel vil han åpenbare sin herlighet.

²⁴ Yaa no Rabbi ci, Rabbi ni Fansakwa, Nga kaŋ na ni te za waato kaŋ ni go gunde ra. A ne: Ay no Rabbi, hay kulu Teeko, Ay hinne no ka beena daaru, Ay na ndunnya daaru k'a salle. May no go ay banda?

²⁴Så sier Herren, din gjenløser, han som dannet dig fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som utspente himmelen alene, som bredte ut jorden uten hjelp fra nogen,

²⁵ Rabbi ga tangarikomey aleesey ganji. A ga gunakoy follandi, A ga laakalkooney bare ka ye banda, A g'i bayrayey ciya saamotaray.

²⁵som gjør snakkernes tegn til intet og spåmennene til dårer, som driver de vise tilbake og gjør deres visdom til dårskap,

²⁶ A ga nga tamo sanni tabbatandi, A ga nga diyey saawarey mo kubandi. Ay, Rabbi, no ga ne Urusalima se a ga du gorokoyaŋ. Ya ne Yahuda galley mo se i ga ye ka cina. Ay g'a kurmey mo cina.

²⁶som stadfester sin tjeners ord og fullbyrder sine sendebuds råd*, som sier om Jerusalem: Der skal bo folk, og om Judas byer: De skal bygges op igjen, deres ruiner vil jeg reise, / {* d.e. sine rådslutninger som profetene har forkynt.}

²⁷ Ay ga ne teekoy guusuyaŋey se: ‹Wa sundu ka koogu.› Ay ga ni isey mo koogandi.

²⁷som sier til dypet: Bli tørt, dine strømmer vil jeg tørke ut,

²⁸ Ay ga ne Sirus se: ‹Ni ya ay kuruko no›. A g'ay miila kulu goy te, Hal a ma ne Urusalima se: ‹Ni ma cina›, A ma ne Irikoy windo mo se: ‹Ni daba ma sinji.›

²⁸som sier om Kyros: Han er min hyrde; all min vilje skal han fullbyrde og si om Jerusalem: Det skal bygges op igjen, og templet skal bli grunnlagt.