¹ Yaa no Rabbi ci: Wa cimi ciiti haggoy, wa adilitaray goy te, Zama ay faaba maan kaayaŋ, Ay adilitara mo maan bangayyaŋ.

¹Så sier Herren: Akt på det som er rett, og gjør rettferdighet! For min frelse kommer snart, og snart skal min rettferdighet åpenbares.

² Albarkante no boro kaŋ ga woone te, Albarkante mo no Adam-ize kaŋ ga gaabu a gaa: Boro kaŋ ga asibti* haggoy a ma s'a ziibandi, A ma haggoy mo nda nga kambey hal i ma si goy laalo kulu te.

²Salig er det menneske som gjør dette, det menneskebarn som holder fast ved det, som holder sabbaten, så han ikke vanhelliger den, som varer sin hånd, så den ikke gjør noget ondt.

³ Yaw mo kaŋ na nga boŋ margu nda Rabbi ma si ne: «Daahir no Rabbi n'ay fay da nga jama.» Mantaw mo ma si ne: «Ay neeya, ay ya tuuri kogo no.»

³Den fremmede som holder sig til Herren, må ikke si: Herren vil visst skille mig fra sitt folk! Og gildingen må ikke si: Se, jeg er et tørt tre!

⁴ Zama yaa no Rabbi ci: Mantawey kaŋ yaŋ haggoy d'ay asibtey, I na muraadey kaŋ yaŋ ga kaan ay se suuban mo, I n'ay sappa di da gaabi --

⁴For så sier Herren: De gildinger som vil holde mine sabbater og velge det som jeg har behag i, og holde fast ved min pakt,

⁵ Ay windo ra d'ay cinari beerey ra no ay g'i no nangu, Da maa hanno kaŋ ga bisa burcini ize arey da wayey wane. Ay g'i no maa kaŋ ga duumi, kaŋ si fun i gaa.

⁵dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer gi et minne og et navn bedre enn sønner og døtre; et evig navn vil jeg gi dem, som ikke skal utryddes.

⁶ Yawey mo kaŋ na ngey boŋ margu nda Rabbi zama ngey ma goy a se, Ngey ma ba Rabbi maa mo ka ciya a tamyaŋ, Afo kulu kaŋ ga haggoy da asibti, a man'a ziibandi mo, A go no mo d'ay sappa ga gaay --

⁶Og de fremmede som holder sig til Herren for å tjene ham og for å elske Herrens navn, for å være hans tjenere, alle de som holder sabbaten, så de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt,

⁷ Ngey mo, kal ay ma kand'ey ay tondi hananta do, Ya i biney kaanandi mo ay adduwa windo ra. I sargayey kaŋ i ga ton d'i nooyaŋey, Ay ga yadda nd'ey ay sargay feema boŋ, Zama i ga ne ay windo se adduwa windi ndunnya dumey kulu se.

⁷dem vil jeg føre til mitt hellige berg og glede dem i mitt bedehus, deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på mitt alter; for mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk.

⁸ Rabbi, Koy Beero kaŋ ga Israyla wane say-sayantey margu no ka ne: Hala hõ ay ga ye ka boro fooyaŋ margu i do, Kaŋ ga waana a waney kaŋ jin ka margu din.

⁸Så sier Herren, Israels Gud, han som samler de fordrevne av Israel: Ennu flere vil jeg samle til ham, foruten dem som allerede er samlet til ham.

⁹ Ya araŋ, ganji hamey kulu, wa kaa ka ŋwa. Oho, araŋ kulu, saajo tuuri zugay ra hamey.

⁹Alle I markens dyr, kom og et, alle I dyr i skogen!

¹⁰ Kwaara batukoy gonda danawtaray, i kulu sinda bayray. I kulu hansiyaŋ no kaŋ gonda beebetaray, I si waani ŋwafuyaŋ. Hindirikoyaŋ, kanikoyaŋ, dusungu baakoyaŋ no.

¹⁰Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove;

¹¹ Oho, hansey din ga bini gumo, i si kungu hal abada. Hawjiyaŋ mo no kaŋ yaŋ si waani ka fayanka. I afo kulu bare ka ye nga boŋ fondo ganayaŋ ra, Afo kulu koy nga boŋ riiba do haray, I kulu na ngey boŋ nafa ceeci.

¹¹de er grådige hunder, de blir aldri mette. De er hyrder som ikke forstår å gi akt; alle sammen har de vendt sig til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra den første til den siste.

¹² I go ga ne: «Wa kaa iri ma kande duvan, Iri ma baji gudug-gudug. Suba mo ga ciya sanda hunkuna, Hala mo a ma bis'a zaati.»

¹²Kom*, jeg vil hente vin, la oss drikke sterk drikk, og som denne dag skal den dag imorgen være, herlig over all måte! / {* så sier de. 22, 13 fg.}