¹ Adilante ga bu, boro kulu baa si nd'a. Borey kaŋ gonda anniya Irikoy ganayaŋ ra mo ga te ka si, Amma boro si no kaŋ ga laakal ka bay kaŋ adilante ga dira no zama nga ma si di laala kaŋ ga kaa.

¹Den rettferdige omkommer, og det er ikke nogen som legger sig det på hjerte, og fromme menn rykkes bort, uten at nogen akter på at den rettferdige rykkes bort før ulykken kommer.

² A ga furo laakal kanay ra. I afo kulu kaŋ ga dira nga adilitara ra ga fulanzam nga naŋ-kaniya ra.

²Han går inn til fred; de hviler på sine leier alle de som går sin vei rett frem.

³ Amma araŋ, wayboro ziima izey, Da wayboro zina-teero da kaaruwa banda, wa maan ne.

³Men kom hit, I trollkvinnens barn, I horkarls og horkvinnes yngel!

⁴ May no araŋ goono ga fooru nd'a? May gaa no araŋ goono ga me nyatte ka deene malaw? E! Manti araŋ wo zunubi ize da tangari banda yaŋ no bo?

⁴Hvem gjør I eder lystige over? Mot hvem lukker I munnen op og rekker tungen ut? Er I ikke selv overtredelsens yngel, løgnens avkom,

⁵ Araŋ kaŋ g'araŋ bine ibaay laaley tunandi nda tooruyaŋ tuuri bi-koy kulu cire, Araŋ ga zankey wi goorey da tondi kortimey ra.

⁵I som er optendt av brynde ved terebintene, under hvert grønt tre, som slakter barn i dalene, under bergkløfters tak?

⁶ Gooru ra tondi yuttey cire no ni baa bara. Oho, woodin yaŋ ga ti ni baa. Toorey se no ni na haŋyaŋ sargayey soogu ka ŋwaari nooyaŋey salle. Ya suuru nda woodin yaŋ, wala?

⁶Bekkens glatte stener* er din del; de, ja de er din lodd; også for dem utøste du drikkoffer og bar frem matoffer - skulde jeg gi mig tilfreds med dette? / {* som de drev avgudsdyrkelse med.}

⁷ Tondi beeri kuuku fo boŋ no ni na ni daaro sinji, Noodin mo no ni kaaru ka ni sarga salle.

⁷På høie, mektige fjell redet du ditt leie; også der steg du op for å ofre slaktoffer.

⁸ Fu meyey daabirjo da nga bareyaŋ haro banda no ni na ni fonguyaŋ harey sinji, zama ni fay d'ay. Ni na ni jallo feeri, Ni kaaru mo ka ni daarijo tafandi, Ni sappe nda toorey mo. Ni kani nd'ey yaŋo kaan ni se, ni n'i jalley guna.

⁸Og bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn*; du vendte dig bort fra mig, klædde dig naken og steg op, gjorde ditt leie bredt og tinget dig lønn av dem**; du elsket samleiet med dem, du så deres blusel. / {* 5MO 6, 9; 11, 20.} / {** avgudene.}

⁹ Ni koy bonkoono do mo da tuusuyaŋ ji, Ni na ni waddi jinayey mo labu-care a se. Ni na ni diyey donton nangu mooro, Ni zumbu mo ka koy hala Alaahara.

⁹Og du drog til kongen med olje, og du kom med mange velluktende salver, og du sendte dine bud langt bort, og du steg dypt ned, like til dødsriket.

¹⁰ Ni farga ni fonda moora sabbay se, Kulu nda yaadin ni mana ne: «Ay g'ay bina kaa.» Ni kambe gaabo taji, Woodin sabbay se no ni mana zaŋay.

¹⁰På din lange ferd blev du trett; allikevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny kraft i din hånd; derfor blev du ikke svak.

¹¹ Man bora kaŋ ni humburu nda humburkumay beeri? Zama ni tangari, ni mana fongu ay gaa, Ni mana woodin jisi ni bina ra mo. Manti ay dangay za gayyaŋ kaŋ ga naŋ ni si humburu ay?

¹¹Hvem var du redd for og fryktet, siden du gav dig over til løgnen og ikke kom mig i hu og ikke la dig det på hjerte? Er det ikke så: Jeg har tidd helt fra fordums tid, og mig fryktet du derfor ikke?

¹² Ay ga ni adilitara da ni goyey bangandi, Amma i si ni nafa bo.

¹²Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, og de skal ikke gagne dig.

¹³ Da ni ce, Kala ni toorey kaŋ ni margu-margu ma ni faaba. Amma haw kaŋ ga faaru g'i sambu, Funsuyaŋ folloŋ g'i kulu say. Amma boro kaŋ de ay gaa ga laabo tubu, A ga du ay tondi hananta mo.

¹³Når du skriker, så la din flokk [av avguder] redde dig! Nei, en vind skal løfte dem op alle sammen, et vindpust skal feie dem bort; men den som tar sin tilflukt til mig, han skal arve landet og ta mitt hellige berg i eie.

¹⁴ Boro fo ga ne mo: «Wa te laabu gusam, wa te laabu gusam, Wa fondo hanse, wa katiyaŋ sabaabey hibandi ka kaa ay jama fonda gaa!»

¹⁴Og det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert støt bort fra mitt folks vei!

¹⁵ Zama ya no beeray da darza Koyo ci, Nga kaŋ goono ga goro hal abada zamaney kaŋ ga duumi ra, Nga kaŋ maa ga hanan, A ne: Ay goono ga goro beeray nangu hananta ra, Da mo boro kaŋ a wane taaley dooru a gaa, Kaŋ gonda lalabu mo banda, zama ay ma borey kaŋ gonda lalabu biyey funandi, Ya boro kaŋ a wane taaley dooru a gaa mo fundo tajandi.

¹⁵For så sier den Høie, den Ophøiede, han som troner evindelig, og hvis navn er hellig: I det høie og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøiet i ånden, for å gjenoplive de nedbøiedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende.

¹⁶ Zama ay si canda-canda duumi bo. Ay si futu mo waati kulu. Zama d'ay te yaadin, kala boro biya da fundey kaŋ ay te din ma yangala ay jine.

¹⁶For ikke til evig tid går jeg i rette, og ikke for alle tider er jeg vred; for da måtte ånden vansmekte for mitt åsyn, de sjeler som jeg har skapt.

¹⁷ Israyla riiba laala se no ay futu. Ay n'a kar, ay n'ay moyduma tugu, ay futu mo. Kulu nda yaadin a soobay ka bare ka nga boŋ fonda gana.

¹⁷For Israels syndige begjærlighets skyld blev jeg vred og slo ham, jeg skjulte mitt åsyn og var vred, og han gikk bortvendt på sitt hjertes vei.

¹⁸ Ay di a bina fonda, amma ay g'a yayandi, Ay g'a candi mo. Ay ma yaamaryaŋ te a se koyne, Nga nda borey kaŋ yaŋ goono ga bu baray te a banda.

¹⁸Hans veier har jeg sett, og jeg vil læge ham, og jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende trøst.

¹⁹ Ay no ka sifaw kaŋ me ga ci taka. Laakal kanay toonante go no boro kaŋ ga mooru nda boro kaŋ ga maan mo se. Yaadin no Rabbi ci. Ay g'a no baani mo.

¹⁹Herren skaper lebers grøde*; fred, fred for fjern og nær, sier han, og jeg læger ham. / {* lov og pris; HEB 13, 15. JES 52, 7. EFE 2, 17.}

²⁰ Amma laalakoyey ga hima teeku kaŋ ga follo, Kaŋ si hin ka kani, A harey mo goono ga zuru nda biti da ziibi-ziiba.

²⁰Men de ugudelige er som det oprørte hav; det kan ikke være stille, og dets bølger skyller op skarn og dynd.

²¹ Ay Irikoyo ne: Laakal kanay si no laalakoyey se.

²¹Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.