¹ Ni jinda sambu, ma s'a zabu! Ni jinda tunandi, sanda hilli karyaŋ cine k'ay jama taalo ci i se, Ma Yakuba dumo zunubey ci i se mo.

¹Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!

² Daahir, i goono g'ay ceeci zaari kulu, Ka ne ngey ga ba ngey m'ay fondey bay, Danga dumi kaŋ goono ga adilitaray te, Kaŋ siino ga fay da ngey Irikoyo farilla. I goono ga cimi ciiti dumbuyaŋ ŋwaaray ay gaa ka ne ngey ga ba ngey ma maan Irikoy do.

²Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem.

³ I go ga ne: «Ifo se no iri mehaw, ni mo, ni mana di a? Ifo se no iri n'iri boŋ kaynandi, ni mana saal mo?» A go, araŋ mehaw zaaro ra araŋ goono ga araŋ ndunnya kaaniyey ŋwa, Araŋ goono g'araŋ goy-teerey kulu kankam mo.

³Hvorfor* faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I. / {* så sier de. JER 14, 12.}

⁴ A go, araŋ goono ga mehaw da kusuuma nda yanje, Araŋ ga kar mo da kambe kunkunante laalo. Sohõ binde, araŋ mana mehaw mate kaŋ ga naŋ i ma maa araŋ jindey beene.

⁴Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie.

⁵ Mate no, woone no ga ti mehawo kaŋ dumi ay suuban -- Zaari no kaŋ boro ga nga fundo taabandi? A ma boŋ sumbal sanda karra, A ma bufu zaara nda boosu daaru ngey cire no? Woodin se no ni ga ne mehaw? Zaari no kaŋ Rabbi ga yadda nd'a? Abada!

⁵Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren?

⁶ Wala manti woone ga ti mehawo kaŋ dumi ay suuban? Araŋ ma laala sisirey ceeri, Wa calu hawyaŋ korfey feeri, Wa borey kaŋ yaŋ i kankam taŋ, wa calu kulu feeri.

⁶Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?

⁷ Wala manti nga mo no: Ma ni ŋwaaro zaban harayzey se, Alfukaarey kaŋ sinda naŋ-kaniya, ma kand'ey ni windo ra, Da ni di boro kaŋ gonda banji, m'a bankaaray, Ni ma si tugu ni nya-izey se mo?

⁷Mon ikke dette* at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød? / {* nemlig er den faste jeg finner behag i; JES 58, 6. JBS 31, 19. ESK 18, 7. RMR 12, 13. MTT 25, 35 fg.}

⁸ Saaya din no ni annura ga zorti sanda mo boyaŋ, Ni baani duure mo ga cahã ka kaa da waasi. Ni adilitara ga koy ni jine, Rabbi darza mo ga te ni se kosaray banda haray.

⁸Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.

⁹ Waato din gaa no ni ga ce, Rabbi mo ga tu. Ni ga jinde tunandi, nga mo ga ne: «Ay neeya!» Da ni na calu, da kambayze cabeyaŋ, Da laala sanni ciyaŋ hibandi ka kaa araŋ game ra.

⁹Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer* og tale ondt / {* d.e. å spotte; JES 57, 4.}

¹⁰ Da ni na ni bine feeri harayzey se, Ma boro kaŋ fundo taabi kungandi -- waato din gaa no ni annura ga fun kubay ra. Ni kuba mo ga ciya sanda wayno go zaari bindi.

¹⁰og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen.

¹¹ Rabbi mo ga jine candi ni se duumi, A ma ni fundo kungandi mo nangu kogey ra, A ma ni biriyey gaabandi. Ni ga ciya sanda kali kaŋ i haŋandi, Sanda hari zuru mo kaŋ haro si koosu.

¹¹Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op.

¹² Ni banda mo ga waato kurmu zeeney cina. Ni ga ye ka waato zamaney daba boobo cina, I ga ne ni se kortimi hanseko, Da fondey kaŋ ra borey ga goro hanseko.

¹²Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet.

¹³ Hala day ni na ce kaa ni boŋ ibaay ganayaŋ ra asibti hane, Kaŋ ga ti ay zaari hananta, Da ni na asibti ciya ni kaani maayaŋ hari, Da haŋ kaŋ Rabbi darza hanandi, Da ni na asibti beerandi mo, Ni mana ni boŋ muraadu goy te, Ni mana ni boŋ kaani ceeci, Ni mana ni boŋ ibaay sanni ci mo --

¹³Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -

¹⁴ Waato din gaa no ni bina ga kaan Rabbi ra. Ay mo ga ni kaarandi ndunnya nangu beerey boŋ, Ay ga ni kuru mo da ni kaayo Yakuba tubo, Zama Rabbi meyo no ka woodin ci.

¹⁴da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.