¹ Sihiyona sabbay se no ay si dangay, Urusalima sabbay se no ay si fulanzam, Kala nd'a adilitara ma fun taray sanda annura bangayyaŋ cine, A faaba mo ma ciya sanda fitilla kaŋ ga di.

¹For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.

² Dumi cindey ga di ni adilitara, Bonkooney kulu mo ga di ni darza. Maa taji no i ga ni ce d'a, Maa kaŋ Rabbi meyo ga ci.

²Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.

³ Ni ga ciya koytaray fuula kaŋ gonda darza Rabbi kambe ra, Ni ga ciya koytaray boŋ taalam mo ni Irikoyo kambe ra.

³Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.

⁴ I si ye ka ne ni se furante koyne. I si ye ka ne ni laabo mo se kurmu koyne. Amma i ga ne ni se ay farhã hari. Ni laabo mo, i ga ne a se Wayboro kaŋ go hiijay ra. Zama Rabbi ga maa ni kaani gumo, Ni laabo mo ga du hiijay.

⁴Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.

⁵ Zama sanda mate kaŋ cine arwasu ga wandiyo hiiji, Yaadin cine no ni izey ga ni hiiji, Sanda mate kaŋ cine arhiiji ga farhã da wayhiiji mo, Yaadin cine no ni Irikoyo ga farhã da nin.

⁵For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.

⁶ Ya nin Urusalima, Ay na batukoyaŋ daŋ ni cinari beero boŋ. Zaari me-a-me da cin me-a-me i si dangay duumi. Araŋ kaŋ goono ga Rabbi fongandi, wa si fulanzam.

⁶På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere*; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren**, unn eder ingen ro! / {* JES 52, 8.} / {** om hans løfter.}

⁷ Wa s'a naŋ mo a ma fulanzam, Kala nd'a na Urusalima sinji k'a ciya sifaw hari ndunnya ra.

⁷Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden!

⁸ Rabbi ze da nga kambe ŋwaaro, Nga kambe gaabikoono boŋ no a ze ka ne: «Daahir ay si ye ka ni ntaaso nooyandi a ma ciya ni ibarey se ŋwaari koyne. Yawey mo si ni reyzin haro kaŋ ni taabi ka du din haŋ,

⁸Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med;

⁹ Amma borey kaŋ yaŋ kond'a barma do, Ngey no g'a ŋwa ka Rabbi maa sifa. Borey mo kaŋ yaŋ na reyziney kosu, Ngey no ga haro haŋ ay windi hanna batamey ra.»

⁹men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder.

¹⁰ Wa furo ka bisa, Wa furo ka bisa birni meyey gaa! Wa hanse, wa fondo hanse, wa fonda soola jama se! Wa tondey kaa fonda boŋ. Wa liiliwal tunandi beene ndunnya dumey boŋ do.

¹⁰Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene!

¹¹ Guna, Rabbi go ga feyaŋ te kaŋ ga to hala ndunnya me. Wa ci Sihiyona ize wayo se ka ne: Guna, ni faabakwa goono ga kaa! Guna, Rabbi alhakko go a banda, A banando mo g'a jin.

¹¹Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.

¹² I ga ne i se jama hanante da Rabbi wane fansantey. I ga ne ni mo se: «Bora kaŋ Rabbi ceeci, gallo kaŋ a mana furu.»

¹²Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.