¹ Borey kaŋ yaŋ mana ay hã du ay. Borey kaŋ yaŋ mana ay ceeci no du ay. Dumi fo kaŋ mana ay maa ce se no ay ne: «Ay neeya, ay neeya!»

¹Jeg bød mig frem for dem som ikke spurte; jeg var å finne for dem som ikke søkte mig; jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mitt navn: Se. her er jeg, her er jeg!

² Ay foy k'ay kambey salle jama turanto wo se, Ngey kaŋ yaŋ goono ga dira fondo kaŋ si boori ra, Ngey bumbey miiley boŋ.

²Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, efter sine egne tanker,

³ Jama din goono ga yanje ceeci ay gaa han kulu taray kwaaray, I goono ga sargay te fariyaŋ ra, I goono ga dugu ton sargay feema yaŋ ra,

³til et folk som alltid krenker mig like i mitt åsyn, som ofrer i havene og brenner røkelse på teglstenene,

⁴ I goono ga goro saarayyaŋ game ra, I goono ga kani nangu tugante yaŋ ra, Gursuna* ham ŋwaakoyaŋ no, Kaŋ yaŋ gonda fanta hari maafe ngey kusey ra.

⁴som sitter i gravene og overnatter i avkrokene, som eter svinekjøtt, og hvis kar er fulle av vederstyggelig suppe,

⁵ Ngey no ga ne: «Kay noodin, ni hinne! Ma si maan ay, zama ay hanan da nin!» Borey din ya dullu no ay niina ra, Danji mo no kaŋ foy ka di.

⁵som sier: Hold dig unda, kom mig ikke nær, for jeg er hellig for dig! De folk er en røk i min nese, en ild som brenner hele dagen.

⁶ A go, ay jine no a go hantumante, Ay si dangay bo, kala nd'ay bana. Oho, ay ga bana i se i gandey ra.

⁶Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie før jeg får betalt det, ja betalt det i deres fang,

⁷ Ay g'araŋ taaley d'araŋ kaayey waney mo bana care banda, Ngey kaŋ yaŋ na dugu ton tondi kuukey boŋ, I n'ay maa sara mo tudey boŋ -- Woodin se no ay g'i doŋ te-goyey neesi ka bana i se i gandey ra. Yaadin no Rabbi ci.

⁷både eders misgjerninger og eders fedres misgjerninger, sier Herren, at de brente røkelse på fjellene og hånte mig på haugene; deres lønn vil jeg fremfor alt tilmåle dem i deres fang.

⁸ Yaa no Rabbi ci: Sanda mate kaŋ cine i ga du reyzin hari reyzin fafa gaa, i ga ne mo: «Ma s'a halaci, zama a gonda albarka,» Yaadin cine no ay ga te ay tamey se, Zama i kulu ma si halaci.

⁸Så sier Herren: Likesom folk sier når de finner saft i druen: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den, således vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld og ikke ødelegge hele folket.

⁹ Ay ga haama fattandi Yakuba gaa. Yahuda ra no ay tondi kuuko tubukwa ga fun. Ay suubanantey g'a tubu, ay tamey mo ga goro noodin.

⁹Men jeg vil la en ætt komme av Jakob og av Juda en arving til mine fjell, og mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der.

¹⁰ Saruna ga ciya feejey kuray do, Akor gooro mo ga te naŋ kaŋ haw kurey ga kani, Ay jama kaŋ n'ay ceeci se.

¹⁰Og Saron skal bli til en beitemark for småfe, og Akors dal til et hvilested for storfe, til gagn for mitt folk, som søker mig.

¹¹ Amma araŋ kaŋ ga Rabbi furu, Araŋ ga dinya ay tondi hananta. Araŋ kaŋ ga taabal soola Bonkaanay se, Ka gaasiyayaŋ toonandi nda duvan* diibante Waadu se,

¹¹Men I som forlater Herren, som glemmer mitt hellige berg, som dekker bord for Gad*, og som fyller begeret med krydret vin for Meni, / {* navn på avguder.}

¹² Ay g'araŋ waadu takuba se. Araŋ kulu mo, araŋ ga sumbal hal i m'araŋ wi. Zama waato kaŋ ay ce, araŋ mana tu. Waato kaŋ ay salaŋ mo, araŋ mana hangan. Amma araŋ na haŋ kaŋ ga laala te ay jine, Araŋ suuban haŋ kaŋ mana kaan ay se mo.

¹²eder vil jeg overgi til sverdet, og I skal alle sammen måtte bøie eder ned for å slaktes, fordi jeg kalte, og I ikke svarte, fordi jeg talte, og I ikke hørte, men gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.

¹³ Woodin sabbay se no Rabbi, Koy Beero ci: A go, ay tamey ga ŋwa, amma araŋ wo ga maa haray. A go, ay tamey ga haŋ, amma araŋ wo ga maa jaw. A go, ay tamey ga farhã, amma araŋ wo ga haaw.

¹³Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, mine tjenere skal ete, men I skal hungre; se, mine tjenere skal drikke, men I skal tørste; se, mine tjenere skal glede sig, men I skal skamme eder;

¹⁴ A go, ay tamey ga doon bine kaani sabbay se, Amma araŋ wo ga hẽ bine saray sabbay se, Araŋ ga wurru mo biya kaŋ di bone sabbay se.

¹⁴se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.

¹⁵ Araŋ g'araŋ maa naŋ ay suubanantey se a ma ciya haŋ kaŋ i ga boro laali nd'a. Rabbi, Koy Beero mo ga ni wi. Amma a ga nga tamey ce da maa taji.

¹⁵Og I skal efterlate eders navn til en ed* for mine utvalgte, og Herren, Israels Gud, skal drepe dig; men sine tjenere skal han kalle med et annet navn, / {* folk skal si: Gud straffe mig som han straffet dem, dersom jeg o.s.v. SLM 102, 9. JER 29, 22. Es. 62, 2. ÅPE 2, 17.}

¹⁶ Bora kaŋ na nga boŋ albarkandi ndunnya ra, Irikoy cimi-cimo ra no a ga nga boŋ albarkandi. Koyne, boro kaŋ ze ndunnya ra, Irikoy cimi-cimo no a ga ze d'a. Zama borey ga dinya waato masiibey gaa, Zama ay n'i tugu.

¹⁶så den som velsigner sig på jorden, skal velsigne sig i den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud. For de forrige trengsler er glemt og skjult for mine øine.

¹⁷ Zama a go, beene tajey da ganda tajo no ay ga taka. Borey si fongu waato muraadey gaa koyne, I si baa furo i biney ra mo.

¹⁷For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu.

¹⁸ Amma kala araŋ ma te bine kaani ka farhã hal abada haŋ kaŋ ay ga taka sabbay se. Zama a go, ay ga Urusalima taka farhã hari, A borey mo bine kaani hari.

¹⁸Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.

¹⁹ Ay ga farhã mo Urusalima sabbay se, Ya te bine kaani mo ay jama sabbay se. I si ye ka maa hẽeni jinde wala kaatiyaŋ jinde a ra koyne.

¹⁹Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde mig i mitt folk, og det skal ikke mere høres gråt eller skrik der.

²⁰ Za sohõ boro si ye ka di a ra attaciriya kaŋ jirbey ga kayna, Wala dottijo kaŋ mana nga jirbey toonandi. Zama zanka ga bu a gonda jiiri zangu, Amma zunubikooni kaŋ to jiiri zangu ga ciya laalante.

²⁰Det skal ikke mere komme derfra noget diebarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes*. / {* SLM 55, 24.}

²¹ Borey ga windiyaŋ cina ka goro i ra mo. I ga reyzin kaliyaŋ tilam mo k'i nafa ŋwa.

²¹Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt;

²² I si cinari te, boro fo ma goro a ra, I si tilam te, boro fo ma ŋwa a gaa mo. Zama sanda mate kaŋ cine tuuri-nya jirbey ga bara, Yaadin cine no ay jama jirbey ga bara. Ay suubanantey mo ga gay i goono ga maa ngey kambe goyey kaani.

²²ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.

²³ I si goy te yaamo bo, i si ize hay masiiba se. Zama ngey wo, Rabbi wane dumi albarkanteyaŋ no, Ngey nda ngey izey i banda.

²³De skal ikke gjøre sig møie forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos sig.

²⁴ A ga ciya mo, za i mana ce ay ga tu. Waati kaŋ i goono ga salaŋ mo, ay ga maa.

²⁴Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennu taler, skal jeg høre.

²⁵ Sakali nda feej'ize ga kuru care banda, Muusu beeri ga subu ŋwa sanda haw cine, Kusa mo ga ciya gondi se ŋwaari. Boro kulu si marayyaŋ te, i si halaciyaŋ te mo ay tondi hananta kulu ra. Yaadin no Rabbi ci.

²⁵Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og ormens føde skal være støv; ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg, sier Herren.