¹ Yaa no Rabbi ci: Beene ya ay karga no, Ganda mo ay ce furkange no. Fu woofo dumi no araŋ ga cina ay se? Nangu woofo mo no ga ciya ay fulanzamyaŋ do?

¹Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hvad hus kunde I bygge mig, og hvor skulde det finnes et hvilesteed for mig?

² Hayey wo kulu, ay kamba no k'i te, Hayey din kulu mo, ay kamba no naŋ i bara. Yaadin no Rabbi ci. Amma boro woone no ay baa go d'a, Bora kaŋ sinda boŋbeeray, kaŋ ga nga biya ye ganda, Kaŋ ga jijiri d'a maa ay sanno mo.

²Alt dette har jo min hånd gjort, og således blev alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.

³ Boro kaŋ na yeeji wi _ka sarga|_ ga hima ay se boro kaŋ na boro wi. Boro kaŋ ga feej'ize salle sargay mo ga hima boro kaŋ na hansi jinde ceeri. Boro kaŋ ga kande hamni sargay ga hima boro kaŋ kande gursuna* kuri. Boro kaŋ ga lubban dugu ton mo ga hima boro kaŋ goono ga tooru sifa. Oho, i na ngey boŋ fondoyaŋ suuban, I biney mo goono ga farhã d'i fanta harey.

³Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann; den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund; den som ofrer matoffer, er som den som ofrer svineblod; den som bærer frem ihukommelsesoffer av virak, er som den som priser avguder. Likesom de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter,

⁴ Ay mo g'i kankamo suuban, Ay ga naŋ haŋ kaŋ i ga humburu ma kaa i gaa. Zama waato kaŋ ay ce, boro kulu mana tu. Waato kaŋ ay salaŋ mo, i mana hangan, Amma i te haŋ kaŋ ga laala ay diyaŋ gaa, I suuban mo haŋ kaŋ si kaan ay se.

⁴så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem, og det de frykter for, vil jeg la komme over dem, fordi jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.

⁵ Araŋ kaŋ ga jijiri Rabbi sanno maayaŋ se, Wa maa Rabbi sanno. A ne: Araŋ nya-izey kaŋ yaŋ wangu araŋ, kaŋ yaŋ na araŋ furu ay maa sabbay se ga ne: «Rabbi beeri! Wa naŋ iri ma di araŋ farhã,» Amma ngey wo ga haaw.

⁵Hør Herrens ord, I som er forferdet over hans ord! Eders brødre som hater eder, som støter eder fra sig for mitt navns skyld, sier: La Herren vise sin herlighet, så vi kan få se eders glede! Men de skal bli til skamme.

⁶ Kosongu jinde kaŋ go gallo ra, Yooja kaŋ ga fun Irikoy fuwo ra ga ti Rabbi jinda kaŋ go ga bana a ibarey gaa.

⁶Hør! Bulder fra byen! En røst fra templet, Herrens røst, han som gjengjelder sine fiender det de har gjort!

⁷ Za hay-zaŋay taabi mana kaa wayboro gaa no a hay, Za a mana hay-zaŋay no a na ize alboro hay --

⁷Før hun* var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne. har hun født et guttebarn til verden. / {* Jerusalem. APO 2, 41. 47; 11, 18; 12, 24. 2MO 4, 22. JES 54, 1. GLT 4, 27. ÅPE 12, 5.}

⁸ May no ka maa woodin dumi ce fo? May no ka di a dumi ce fo? Zaari folloŋ hayyaŋ taabi gaa no i ga laabu jama hay? Fap folloŋ no i ga kunda hay? Zama Sihiyona hay-zaŋay sintina gaa no a na izeyaŋ hay.

⁸Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.

⁹ Ay ga hay-tu feeri, Ay ma jaŋ ka naŋ ize ma fatta, wala? Yaadin no Rabbi ci. Haciika ay kaŋ ga hayyaŋ daŋ s'a ganji. Yaadin no ni Irikoyo ci.

⁹Skulde jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier Herren. Eller skulde jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud.

¹⁰ Ya araŋ kulu kaŋ ga ba r'a, Wa farhã Urusalima banda, Ya araŋ kulu kaŋ goono ga bu baray te a se, Wa te bine kaani ka farhã a banda,

¹⁰Gled eder med Jerusalem og juble over henne, alle I som elsker henne! Fryd eder storlig med henne, alle I som sørger over henne!

¹¹ Zama araŋ ma du ka naan ka kungu a bine yeenandiyaŋ fafa gaa. Zama araŋ ma waay ka maa kaani araŋ fundey ra d'a darza toonanta.

¹¹Så skal I få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet.

¹² Zama yaa no Rabbi ci: A go, ay ga laakal kanay salle a se sanda isa cine, Dumi cindey darza mo y'a salle sanda hari yaa cine. Araŋ ga naan, i g'araŋ hampa banda daari ra, I ga fooru nda araŋ mo kange boŋ.

¹²For så sier Herren: Se, jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk, og I skal få die; på armen skal I bæres, og på knærne skal I kjærtegnes.

¹³ Sanda mate kaŋ ni nya ga boro bine yeenandi, Yaadin cine no ay g'araŋ biney yeenandi. Ay g'araŋ biney yeenandi mo Urusalima ra.

¹³Som en mor trøster sitt barn, således vil jeg trøste eder; i Jerusalem skal I få trøst.

¹⁴ Araŋ ga di woodin, araŋ biney mo ga kaan, Araŋ biriyey mo ga zay sanda subu tayo cine. Rabbi kamba dabaro ga bangay a tamey se, A ga dukur mo nga ibarey se.

¹⁴Og I skal se det, og eders hjerte skal fryde sig, og eders ben skal grønnes som gresset, og det skal kjennes at Herrens hånd er med hans tjenere, men han skal vredes på sine fiender.

¹⁵ Zama a go, Rabbi ga kaa danji ra, A wongu torkey ga ciya hari haw bambata cine yaŋ, A futa d'a futay korno cabeyaŋ se, A kaseetey mo ga bangay danji beeleyaŋ ra.

¹⁵For se, Herren skal komme i ild, og hans vogner skal være som stormvind, for å gjengjelde med sin vrede i glødende brand og med sin trusel i ildsluer;

¹⁶ Zama Rabbi ga Adam-izey kulu ciiti da nga takuba da danji ra mo. Borey kaŋ yaŋ Rabbi ga wi mo ga baa gumo.

¹⁶for med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd slå alt kjød, og mange skal det bli som Herren slår ihjel.

¹⁷ Borey kaŋ yaŋ ga ngey boŋ fay waani, i ga ngey boŋ soola gumo zama ngey ma koy tooru kaley do, i afo kulu ga boro fo kaŋ go i bindo ra gana. I ga gursuna ham, da fanta hariyaŋ, da caŋ ŋwa. I kulu ga halaci care banda. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁷De som helliger og renser sig for havene* efter en som er midt iblandt dem**, de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr, endog mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren. / {* JES 65, 3. 4.} / {** d.e. deres veiledere, som de retter sig efter.}

¹⁸ Zama ay g'i goyey d'i fonguyaŋey kulu bay. Jirbiyaŋ goono ga kaa kaŋ ndunnya dumey da deene kulu ga margu ka kaa ka di ay darza.

¹⁸Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og deres tanker til intet; den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se min herlighet.

¹⁹ Ay ga alaama kayandi i game ra. I ra borey kaŋ yaŋ du ka yana mo, ay g'i donton ndunnya dumey do. I ga koy Tarsis, da Pul, da Ludu, kaŋ yaŋ ga ti tongokoyey, da Tubal da Yaban do. I ga koy teeku me gaa laabey kaŋ yaŋ ga mooru mo do, borey kaŋ yaŋ mana bay ka maa ay maa beera, i mana di ay darza mo. Borey din kaŋ ay donton g'ay darza seeda dumi cindey game ra.

¹⁹Og jeg vil gjøre et tegn på dem og sende nogen av de undkomne blandt dem til hedningefolkene, til Tarsis, Ful og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om mig og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blandt hedningefolkene.

²⁰ Ndunnya dumey kulu ra no i ga fun d'araŋ nya-izey kulu, nooyaŋ hari no Rabbi se. I ga kaa bariyaŋ, da torkoyaŋ, da balankaryaŋ, da alambaanayaŋ, da yoyaŋ boŋ. I ga zaa ka koy ay tondi hananta Urusalima do, sanda mate kaŋ cine Israyla izey ga kande hamni sargay taasa hanante ra ka koy Rabbi windo ra. Yaadin no Rabbi ci.

²⁰Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle eders brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på mulesler og på hurtigløpende kameler, og føre dem op på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, likesom Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus;

²¹ I ra koyne, ay ga boro fooyaŋ kaa i ma ciya alfagayaŋ da Lawi boroyaŋ. Yaadin no Rabbi ci.

²¹også av dem* vil jeg ta mig nogen til prester**, til levitter, sier Herren. / {* d.e. hedningefolkene.} / {** 1PE 2, 5.}

²² Zama mate kaŋ cine beene tajey da ganda tajo kaŋ yaŋ ay ga te ga duumi ay jine, yaa no Rabbi ci, yaadin cine no araŋ banda d'araŋ maa ga duumi.

²²For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.

²³ A ga ciya mo, handu taji fo ka koy afo gaa, asibti fo ka koy asibti fo mo gaa, Adam-izey kulu ga kaa ka sududu ay jine. Yaadin no Rabbi ci.

²³Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.

²⁴ I ga fatta ka borey kaŋ na taali te ay se yaŋ din buukoy guna. Zama i nooney si bu, i danjo mo hay kulu s'a wi. I ga ciya fanta hari yaŋ mo Adam-izey kulu se.

²⁴Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.