¹ Ya Rabbi, ni ya adilitaraykoy no. Woodin sabbay se no ay ga kande ay kalima ni do. Daahir ay ga ba ya ni hã ni ciitey sanni boŋ: Ifo se no boro laaley fondey ga te albarka? Ifo se no boro kulu kaŋ ga amaana ŋwaari goy te go yulwa goray ra?

¹Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel må jeg gå i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse?

² Ni n'i tilam hal i sinji mo. I te kaajiyaŋ, i goono ga beeri, I na baa nafa kaa taray. Maanay-maanay no ni go i meyey ra, Amma i biney ra ni ga mooru.

²Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser op og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.

³ Amma nin, ya Rabbi, ni g'ay bay, ni di ay, Ni n'ay bina neesi mate kaŋ a go ni do haray. M'i fay waani sanda feejiyaŋ kaŋ i ga konda ka wi. M'i waadu mo wiyaŋ zaaro se.

³Men du, Herre, du kjenner mig, du ser mig og prøver mitt hjertelag mot dig; ta dem bort som får til å slaktes og innvi dem til en drapsdag!

⁴ Waati fo no laabo ga fay da bu baray, Fari fo kulu subey mo ma lakaw a ra gorokoy laala sabbay se? Baa almaney da beene curayzey halaci, Zama borey ne: «Irikoy si di iri kokoray bananta.»

⁴Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han* ser ikke hvorledes det vil gå oss til sist. / {* profeten.}

⁵ Da ni zuru ce-koyey banda, hal i na ni fargandi, To, mate no ni ga te bariyey yona ra? Wala mo, da ni kati ka kaŋ baani samay laabo ra, Mate no ni ga te Urdun* tuuri lunku-lunkey ra?

⁵Når du løper med fotgjengere, og de gjør dig trett, hvorledes vil du løpe om kapp med hester? I et fredelig land er du trygg, men hvad vil du gjøre i Jordans prakt*? / {* d.e. den prektige skog på Jordans bredder, hvor løver hadde tilhold; JER 49, 19; 50, 44. SKR 11, 3.}

⁶ Zama ni nya izey da ni baaba windo, Baa ngey na ni amaana ŋwa, Baa ngey mo na ni gana nda kaatiyaŋ. Ma s'i cimandi, Baa i na sanni hanno yaŋ te ni se.

⁶For selv dine brødre og din fars hus, selv de er troløse mot dig, selv de skriker efter dig av full hals; tro dem ikke når de taler fagre ord til dig!

⁷ Ay ga wangu ay kunda, ay g'ay wane jama furu, Ay g'ay bine baakwa daŋ nga ibarey kambe ra.

⁷Jeg har forlatt mitt hus, forkastet min arv; jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.

⁸ Ay wane jama ciya ay se sanda muusu beeri kaŋ go saaji tuuri zugey ra. A na nga jinde tunandi ka gaaba nd'ay, Woodin se no ay konn'a.

⁸Min arv er blitt mot mig som en løve i skogen, den har opløftet sin røst mot mig; derfor hater jeg den.

⁹ Ay wane jama go ay se sanda curo kaŋ gonda cangare-cangare, kaŋ curo cindey n'a daŋ game ka gaaba nd'a. Araŋ ma koy ka ganji ham kulu margu ka kand'ey zama i ma ham ŋwa.

⁹Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! Gå avsted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete!

¹⁰ Hawji boobo g'ay reyzin* kalo halaci, I g'ay faro taamu-taamu ngey ce taamey cire, I g'ay faro kaŋ ga kaan ay se ciya saaji kurmukoy mo.

¹⁰Hyrder* i mengde ødelegger min vingård, trår ned min arvelodd; de gjør min herlige arvelodd til en øde ørken. / {* JER 6, 3.}

¹¹ Boro fo n'a ciya kurmu, A goono ga bu baray te ay se, Zama laabo kulu ciya kurmu, Amma boro kulu ba si nda woodin.

¹¹De gjør den til en ødemark; sørgende og øde ligger den omkring mig; ødelagt er hele landet; for det er ikke nogen som legger det* på hjerte. / {* Herrens ord.}

¹² Halacikoyaŋ kaaru tondey kulu boŋ saajey ra, Zama Rabbi takuba goono ga ŋwa za laabo me ne-hara kal a ma koy a me ya-hara gaa. Laakal kanay si no mo fundikooni kulu se.

¹²Ødeleggere kommer over alle bare hauger i ørkenen, for Herren har et sverd som fortærer fra den ene ende av landet til den andre; det er ikke redning for noget kjød.

¹³ I na alkama duma, amma karji no i wi. I na ngey boŋ taabandi yaamo, Araŋ heemaro n'araŋ haawandi Rabbi futay korna sabbay se.

¹³De sår hvete, men høster torner; de tretter sig ut, men har intet gagn av det. Så ha da skam av eders grøde for Herrens brennende vredes skyld!

¹⁴ Ay gorokasin laaley kulu kaŋ ga tubo kaŋ ay daŋ ay borey Israyla ma tubu din ham, yaa no Rabbi ci i boŋ: A go, ay g'i dagu ka kaa ngey laabo ra, ay ma Yahuda kunda mo dagu ka kaa i game ra.

¹⁴Så sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper sig på den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem op av deres land, og Judas hus vil jeg rykke op av deres midte.

¹⁵ A ga ciya mo, waati kaŋ ay n'i dagu ka ban, ay ga ye ka bakar i se koyne. Ay ga ye ka kand'ey, i boro fo kulu nga tubo do, i boro fo kulu nga laabo ra mo.

¹⁵Men når jeg har rykket dem op, da vil jeg atter forbarme mig over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land.

¹⁶ A ga ciya mo, da gorokasin laaley din n'ay borey muraadey dondon da anniya, d'i ze d'ay maa mo ka ne: «Ay ze da Rabbi fundikoono,» sanda mate kaŋ cine i n'ay borey dondonandi i ma ze da Baal -- yaadin gaa kulu i ga du nangu ay borey game ra.

¹⁶Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba'al, da skal de bli opbygget midt iblandt mitt folk.

¹⁷ Amma d'i wangu ka maa, waati din gaa daahir ay ga ndunnya dumo din dagu k'a halaci. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁷Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk op og tilintetgjøre det, sier Herren.