¹ Yaa no Rabbi ci ay se: Koy ka lin* fatala guddama day. M'a haw ni canta gaa, day ma s'a daŋ hari ra.

¹Så sa Herren til mig: Gå og kjøp dig et lerretsbelte og legg det om dine lender, men la det ikke komme i vann!

² Ay binde na guddama day Rabbi sanno boŋ k'ay canta haw d'a.

²Og jeg kjøpte beltet efter Herrens ord og la det om mine lender.

³ Kala Rabbi sanno ye ka kaa ay do, sorro hinkanta nooya, ka ne:

³Og Herrens ord kom til mig annen gang, og det lød så:

⁴ Ma guddama kaŋ ni day din sambu, kaŋ go ni canta gaa. Ma tun ka koy Ufratis isa ka guddama tugu noodin tondi guusu fo ra.

⁴Ta det belte du kjøpte, det som er om dine lender, og stå op, gå til Eufrat og skjul det der i en bergkløft!

⁵ Ay binde koy k'a tugu Ufratis meyo gaa, sanda mate kaŋ cine Rabbi n'ay lordi nd'a.

⁵Og jeg gikk og skjulte det ved Eufrat, som Herren hadde befalt mig.

⁶ A go no yaadin, jirbi boobo bisayaŋ banda, kala Rabbi ne ay se: Ma tun ka koy Ufratis. Noodin ni ma guddama kaŋ ay na ni lordi nd'a ka ne ni m'a tugu din sambu ka kande.

⁶Og lang tid efter sa Herren til mig: Stå op, gå til Eufrat og hent derfra det belte som jeg bød dig å skjule der.

⁷ Ay binde koy Ufratis. Ay na guddama fansi k'a sambu nango kaŋ ay n'a tugu din ra. A go mo, guddama hasara, a sinda nafa kulu koyne.

⁷Og jeg gikk til Eufrat og gravde og tok beltet fra det sted hvor jeg hadde skjult det; og se, beltet var ødelagt, det dudde ikke til noget.

⁸ Waato din gaa no Rabbi sanno ye ka kaa ay do koyne ka ne:

⁸Da kom Herrens ord til mig:

⁹ Yaa no Rabbi ci: Misa woone no ay ga Yahuda boŋbeera da Urusalima boŋbeeray bambata halaci nd'a.

⁹Så sier Herren: Således vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store overmot.

¹⁰ Dumi laalo wo kaŋ wangu ka maa ay sanney se, ngey kaŋ yaŋ goono ga dira ngey hanga sanda ra, i na de-koy fooyaŋ gana zama ngey ma may i se, ngey ma sududu i se. To, i ga ciya sanda guddama wo cine, kaŋ si hay kulu hanse koyne.

¹⁰Dette onde folk, som ikke vil høre på mine ord, som følger sitt hårde hjerte og går efter andre guder for å dyrke og tilbede dem, det skal bli lik dette belte som ikke duer til noget!

¹¹ Zama sanda mate kaŋ cine guddama ga naagu boro canta gaa, yaadin cine mo no ay naŋ Israyla kunda kulu, da Yahuda kunda mo ma naagu ay gaa. Zama i ma ciya ay se jama, i ma ciya maa hanno nda sifayaŋ da darza. Amma i wangu ka maa. Yaadin no Rabbi ci.

¹¹For likesom beltet fester sig til en manns lender, således festet jeg hele Israels hus og hele Judas hus til mig, sier Herren, forat det skulde være mitt folk og være mig til navnkundighet og til pris og til pryd; men de hørte ikke.

¹² Woodin se no ni ga sanni woone ci i se: A go, yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci: I ga humbur kulu toonandi nda duvan*. Waati kaŋ i ga ne ni se: «Iri wo, iri mana bay no, ahãa, i ga humbur kulu toonandi nda duvan?»

¹²Og du skal si til dem dette ord: Så sier Herren, Israels Gud: Hver vinkrukke blir fylt med vin. Og de skal si til dig: Vet vi da ikke at hver vinkrukke blir fylt med vin?

¹³ Waato din gaa ni ma ne i se: Yaa no Rabbi ci: Laabo gorokoy kulu, danga bonkooney kaŋ yaŋ goono ga goro Dawda nango ra a karga boŋ, da alfagey, da annabey, da Urusalima gorokoy kulu, ay g'i toonandi nda buguyaŋ.

¹³Og da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle dette lands innbyggere og kongene som sitter på Davids trone, og prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere, så de blir drukne.

¹⁴ Ay ga boro nda nga nya-ize soote ngey da care gaa, baabey da izey care banda. Yaadin no Rabbi ci. Ay si suuji i se, ay si jalla i gaa, ay si bakar mo, sanku fa ya fay d'i halaciyaŋo.

¹⁴Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedrene og barna alle sammen, sier Herren; jeg vil ikke skåne og ikke spare og ikke forbarme mig, så jeg lar være å ødelegge dem.

¹⁵ Wa maa, wa hanga jeeri, Wa si te boŋbeeray, zama Rabbi no ka salaŋ.

¹⁵Hør og gi akt, vær ikke overmodige! For Herren taler.

¹⁶ Wa darza no Rabbi araŋ Irikoyo se, Za a mana kubay candi ka kande, Hal araŋ ce taamey ma kati tondi kuuku kubaykoyey gaa. Waati kaŋ araŋ goono ga kaari batu, A ga ye k'a ciya bu biya*, da kubay bi tik.

¹⁶Gi Herren eders Gud ære, før han lar det bli mørkt, og før eders føtter støter sig på de mørke fjell! I venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, lar det bli til belgmørke!

¹⁷ Amma d'araŋ wangu ka maa, Ay bina ga hẽ tuguyaŋ ra araŋ boŋbeera sabbay se. Ay moy mo ga hẽeni korno te, I ma mundi dooru, Zama i ga Rabbi kuro di k'a daŋ tamtaray.

¹⁷Men vil I ikke høre på dette, da skal min sjel gråte i lønndom over slikt overmot, og mitt øie skal gråte så tårene triller, fordi Herrens hjord blir bortført i fangenskap.

¹⁸ Ma salaŋ bonkoono nda nga nyaŋo se ka ne i se: Wa zumbu ganda ka kayna goray te, Zama araŋ darza koytaray fuula ga fun araŋ boŋey boŋ ka kaŋ.

¹⁸Si til kongen og til kongens mor: Sett eder ned i det lave! For eders prektige krone er falt av eders hode.

¹⁹ I ga dandi kambe galley daabu nda saafi, Hal i feeriko si no. I ga konda Yahuda tamtaray, I ga kond'a kulu tamtaray ra murkutuk.

¹⁹Sydlandets byer er lukket, og det er ingen som lukker op; hele Juda er bortført, det er bortført, til siste mann.

²⁰ W'araŋ boŋ sambu ka guna ka di borey kaŋ goono ga fun azawa kambe haray. Man gaa no kuro kaŋ i na ni no din go, Ni alman kuru hanna din?

²⁰Løft eders øine og se dem som kommer fra Norden! Hvor er nu den hjord som var gitt dig*, dine herlige får? / {* Jerusalem.}

²¹ Ifo no ni ga ne, Waati kaŋ Rabbi ga ni zuure? Za kaŋ nin no ka ni coro zeeney dondonandi i ma ciya ni jine boroyaŋ. Manti gurzugay ga ni di, Sanda wayboro kaŋ goono ga hay-zaŋay cine?

²¹Hvad vil du si når han setter fortrolige venner til høvdinger over dig, dem som du selv har oplært til det? Skulde ikke veer gripe dig, som en fødende kvinne?

²² Da binde ni ne ni bina ra: «Ifo se no hayey din du ay?» To, ni zunubi beero se no i na ni jalli kaa taray, Toonye na ni ce kondey gana.

²²Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt mig? [så vit:] For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet op, dine hæler blottet med vold.

²³ Etiyopi boro ga hin ka nga gaaham kuuro himando barme no? Wala mari ga hin ka nga cangara barme no? Da woodin ga te, kulu araŋ mo ga hin ka ihanno te, Araŋ kaŋ doona goy laalo teeyaŋ.

²³Kan en morian omskifte sin hud, eller en leopard sine flekker? - Da kan også I gjøre godt, I som er vant til å gjøre ondt.

²⁴ Yaadin cine no ay ga jama wo say-say d'a, Sanda du kaŋ saaji haw goono ga faaru.

²⁴Så vil jeg da adsprede dem likesom strå som farer avsted for ørkenens vind.

²⁵ Ni baa nooya, baa kaŋ ay neesi ni se. Yaadin no Rabbi ci. Zama ni dinya ay gaa, ni de tangari gaa mo,

²⁵Dette er din lodd, din tilmålte del fra mig, sier Herren, fordi du har glemt mig og satt din lit til løgn.

²⁶ Ay wo binde, kala ya ni bankaaray buti hala ni moyduma jine, zama ni haawo ma bangay.

²⁶Så vil da også jeg løfte kanten på din kjole op over ditt ansikt, så din skam blir sett.

²⁷ Ay di ni fanta goyey, Kaŋ ga ti ni zina, da ni bubuciyaŋo, Da ni amaana ŋwaari me-hawyaŋo, Kaŋ ni go ga te tudey boŋ da farey ra. Kaari nin, Urusalima! Ni si ba ni ma hanan. Hala waatifo no ni ga yadda?

²⁷Ditt horelevnet og din vrinsken, din skammelige utukt på haugene ute på marken, ja dine vederstyggeligheter har jeg sett. Ve dig, Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennu vare før du blir ren!