¹ Rabbi sanno kaŋ kaa Irimiya do koogay boŋ neeya:

¹Dette er Herrens ord som kom til Jeremias den gang da tørken var:

² Yahuda goono ga bu baray te, A birni me daabirjey goono ga sooli. Borey go ganda ga goro nda bankaaray bi yaŋ. Urusalima hẽeno ziji.

²Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger op.

³ I boro beerey n'i talkey donton i ma hari guru ka kande. I kaa dayey do, i mana du hari. I ye da ngey foobu kooney. Haawi n'i di, i kankam, i na ngey boŋey bangum.

³De fornemme blandt dem sender sine tjenere efter vann; de kommer til brønnene, men finner intet vann; deres kar vender tomme tilbake; de blir skuffet og nedslått og tilhyller sitt hode.

⁴ Zama laabo waaru, kaŋ beene hari mana kaŋ laabo din ra. Alfarey mo, haawi n'i di, I na ngey boŋey bangum.

⁴For jordens skyld, som er forferdet fordi det ikke kommer regn i landet, er jordbrukerne skuffet, de tilhyller sitt hode.

⁵ Oho, jeeri kaŋ go fari ra hay, A na nga izo furu, zama subu si no.

⁵For endog hinden på marken forlater sine nyfødte unger fordi det ikke er gress,

⁶ Ganji farkay goono ga kay tondey boŋ ka haw ta sanda zoŋo cine. I moy ga kayna, zama subu kulu si no.

⁶og villesler står på bare hauger, de snapper efter været som sjakaler, deres øine vansmekter fordi det ikke er urter.

⁷ Ya Rabbi, baa kaŋ iri laala goono ga seeda iri boŋ, Kulu nda yaadin kala ni ma goy ni maa sabbay se! Zama daahir iri banda yeyaŋo ga baa gumo. Iri na zunubi te ni se.

⁷Om våre misgjerninger vidner mot oss, Herre, så vis oss dog nåde for ditt navns skyld! For mange er våre overtredelser, mot dig har vi syndet.

⁸ Ya nin, Israyla beeja, Kaŋ g'a faaba taabi alwaato ra, Ifo se no ni ga ciya sanda yaw laabo ra, Sanda naaruko kaŋ ga nga bukka sinji cin folloŋ se?

⁸Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte?

⁹ Ifo se no ni ga ciya sanda boro kaŋ alyanga n'a di, Sanda boro gaabikooni kaŋ si hin ka faaba? Amma ni go iri game ra. I g'iri ce mo nda ni maa, Ya Rabbi, ma si iri furu!

⁹Hvorfor vil du være som en skrekkslagen mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Og enda bor du midt iblandt oss, Herre, og vi er kalt med ditt navn; la oss ikke fare!

¹⁰ Yaa no Rabbi ci dumi woone wo se: Yaadin cine no i ga ba ngey ma kamba. I mana ngey cey gaay. Woodin se no Rabbi si yadda i se. Sohõ binde a ga fongu i taaley gaa, A m'i zunubey banandi te i se.

¹⁰Så sier Herren om dette folk: Således vil de gjerne vanke omkring; sine føtter holder de ikke tilbake, og Herren har ikke behag i dem; nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder.

¹¹ Rabbi ne ay se: Ma si gomni adduwa te dumo wo se.

¹¹Og Herren sa til mig: Du skal ikke bede om noget godt for dette folk.

¹² D'i mehaw, ay si maa i hẽeno. D'i kande sargay kaŋ i ga ton, da ŋwaari sargayey, ay s'i ta. Amma ay g'i halaci nda takuba, da haray, da balaaw.

¹²Når de faster, hører jeg ikke på deres rop, og når de ofrer brennoffer og matoffer, har jeg ikke behag i dem; men ved sverd og ved hungersnød og ved pest vil jeg gjøre ende på dem.

¹³ Kal ay ne: «Ay, ya Rabbi, Koy Beero! Guna, annabey go ga ne i se: ‹Araŋ si di takuba, araŋ si haray mo, amma ay g'araŋ no laakal kanay tabbatante nango wo ra.› »

¹³Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Profetene sier jo til dem: I skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme eder, men sikker fred vil jeg gi eder på dette sted.

¹⁴ Kala Rabbi ne ay se: Annabey din goono ga tangari annabitaray te no d'ay maa. Ay man'i donton, ay man'i lordi mo, ay mana baa salaŋ i se. I goono ga annabitaray te araŋ se da tangari bangandi, da gunayaŋ yaamo, da ngey bine halliyaŋ mo.

¹⁴Men Herren sa til mig: Løgn profeterer profetene i mitt navn; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem; løgnsyner og sannsigeri og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for eder.

¹⁵ Woodin se no Rabbi salaŋ annabey boŋ kaŋ yaŋ goono ga annabitaray te da nga maa, a mana i donton mo -- kulu nda yaadin i goono ga ne kaŋ borey si di takuba wala haray laabo woone ra -- amma takuba nda haray no i ga annabey din halaci nd'a.

¹⁵Derfor sier Herren så om de profeter som taler i hans navn uten at han har sendt dem, og som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme i dette land: Ved sverd og ved hungersnød skal de utryddes disse profeter.

¹⁶ Borey kaŋ yaŋ se i goono ga annabitaray te mo, i g'i furu Urusalima fondey gaa, borey kaŋ takuba nda haray ga wi. I si du fijiko, ngey nda ngey wandey d'i ize arey da ize wayey, zama ngey bumbey laala no ay ga gusam i boŋ.

¹⁶Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt omkring på Jerusalems gater for hunger og sverd, uten at det er nogen til å begrave dem, de selv, deres hustruer, deres sønner og deres døtre; og jeg vil utøse deres ondskap over dem.

¹⁷ Ni binde ma sanni woone ci i se: Ay moy ma mundi dooru cin da zaari, i ma si naŋ. Zama ay wane jama ize wandiya ceeri nda kortimi bambata, Da bi kaŋ ga dooru gumo-gumo.

¹⁷Og du skal si dette ord til dem: Mine øine feller tårer natt og dag og holder ikke op; for jomfruen, mitt folks datter, har fått et svært slag, et ulægelig sår.

¹⁸ D'ay fatta ka koy fari, Borey kaŋ takuba wi yaŋ din go noodin! D'ay furo kwaara ra mo, A go, wiiza haray taabi go no! Zama annabey da alfagey kulu dira ka koy laabu fo kaŋ i s'a bay do.

¹⁸Går jeg ut på marken, se, der ligger folk som er slått ihjel ved sverd, og går jeg inn i byen, se, der ligger de som pines av hunger; for både profet og prest må dra til et land som de ikke kjenner.

¹⁹ Ni wangu Yahuda no parkatak? Ni fundo ga Sihiyona fanta no? Ifo se no ni n'iri kar, Iri yayandiyaŋ mo si no? Iri na laakal kanay ceeci, amma gomni fo kulu mana kaa. Iri na yayandiyaŋ alwaati ceeci, Amma kala bine patiyaŋ kaŋ go no!

¹⁹Har du da aldeles forkastet Juda, eller vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er nogen lægedom for oss? Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse.

²⁰ Ya Rabbi, iri g'iri laala bay, D'iri baabey taaley mo, Zama iri na zunubi te ni se.

²⁰Vi kjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres misgjerning, at vi har syndet mot dig.

²¹ Ma si donda iri, ni maa sabbay se, Ma si ni darza karga kaynandi. Ma fongu, Ma si ni sappa kaŋ go in da nin game ra tunandi.

²¹For ditt navns skyld, forkast oss ikke, overgi ikke din herlighets trone til vanære! Kom i hu og bryt ikke din pakt med oss!

²² Dumi cindey toorey ra, i gonda wo kaŋ ga hin ka naŋ beene hari ma kaŋ no, wala? Beena binde ga hin ka buru hari sarre nga boŋ se no? Wala manti nin no, ya Rabbi iri Irikoyo? Woodin sabbay se binde no iri ga hangan ni se, Zama nin no ka hayey din kulu te.

²²Er det vel iblandt hedningefolkenes falske guder nogen som gir regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi venter på dig; for du har gjort alle disse ting.