¹ Kala Rabbi ne ay se: Baa Musa nda Samuwila no ga kay ay jine, i day si du ka te ay bina ma bare ka ye dumi woone wo do haray. M'i moorandi hala naŋ kaŋ ay si di ey, i ma ngey koyyaŋ te!

¹Og Herren sa til mig: Om så Moses og Samuel stod for mitt åsyn, skulde min sjel dog ikke vende sig til dette folk. Driv dem bort fra mitt åsyn, la dem fare!

² A ga ciya mo, d'i ne ni se: «Man gaa no iri ga koy?» kala ni ma ne i se: Yaa no Rabbi ci: Borey kaŋ yaŋ ay waadu buuyaŋ gaa, Buuyaŋ gaa no i ga koy. Borey kaŋ yaŋ ay waadu takuba gaa, Takuba gaa no i ga koy. Borey kaŋ yaŋ ay waadu haray gaa, Haray gaa no i ga koy. Borey kaŋ yaŋ ay waadu tamtaray gaa mo, Tamtaray ra no i ga koy.

²Og når de sier til dig: Hvor skal vi gå hen? - da skal du svare dem: Så sier Herren: Den som hører døden* til, til døden, og den som hører sverdet til, til sverdet, og den som hører hungeren til, til hungeren, og den som hører fangenskapet til, til fangenskapet. / {* d.e. pesten.}

³ Yaa no Rabbi ci: Ay ga waadu taaci sinji i boŋ, takuba ma beeri, hansiyaŋ ma kurru, beene curey da ganji hamey ma ŋwa, i ma halaci mo.

³Og jeg vil hjemsøke dem med fire slags ting, sier Herren: sverdet til å drepe dem og hundene til å slepe dem bort og himmelens fugler og jordens dyr til å ete og ødelegge dem.

⁴ Ay ga naŋ i ma ciya humburandiyaŋ hari ndunnya mayrayey kulu se Yahuda bonkoono Manasse, Hezeciya ize sabbay se, haya kaŋ a te Urusalima ra din sabbay se.

⁴Og jeg vil la dem bli mishandlet av alle jordens riker for det som Judas konge Manasse, Esekias' sønn, gjorde i Jerusalem.

⁵ Zama nin Urusalima, may no ga bakar ni se? May no ga bu baray te ni se mo? Wala may no ga kamba ka ni baani hã?

⁵For hvem vil ynkes over dig, Jerusalem, og hvem vil ha medlidenhet med dig, og hvem vil komme til dig og spørre om det går dig vel?

⁶ Nin kaŋ n'ay furu, yaa no Rabbi ci, Ni ye da banda. Woodin se no ay g'ay kamba salle ni boŋ ka ni halaci, Ay farga nd'ay ma cindi ni se.

⁶Du har forlatt mig, sier Herren, du gikk bort fra mig; så rekker jeg da min hånd ut mot dig og ødelegger dig; jeg er trett av å ynkes.

⁷ Ay ga borey faaru nda gaasu laabo birni meyey gaa. Ay ga naŋ i ma jaŋ ngey izey, ay g'ay borey halaci, Za kaŋ i mana bare ka fay da ngey muraadey.

⁷Og jeg kaster dem med kasteskovl ut igjennem landets porter, jeg gjør mitt folk barnløst, jeg ødelegger det, fordi det ikke vendte om fra sine veier.

⁸ I wayborey kaŋ kurnyey bu ga tonton ay windanta hal i ma bisa teeku taasi baayaŋ cine. Ay ga wongu zurandi izeyaŋ candi ka kande i gaa zaari sance, I ga gaaba nda nya nda arwasu. Ay ga naŋ foyrayyaŋ nda humburkumay beeri ma nyaŋo jirsi.

⁸Deres enker blir tallrikere enn havets sand; over mødrene til deres unge menn lar jeg en ødelegger komme ved høilys dag; jeg lar angst og forferdelse falle brått over dem.

⁹ Waybora kaŋ na ize aru iyye hay yangala ka nga fundo taŋ. A wayna kaŋ za zaaro ga cindi, Haawi n'a di, a di kayna mo. Ay g'i cindo mo nooyandi takuba se i ibarey jine. Yaadin no Rabbi ci.

⁹Selv den mor som har født syv sønner, vansmekter og utånder sin sjel; hennes sol går ned mens det ennu er dag; hun blir til spott og skam. Og resten av dem vil jeg overgi til deres fienders sverd, sier Herren.

¹⁰ Ya ay nya, kaari ay kaŋ ni n'ay hay! Ay ya kusuuma boro no, canda-canda boro laabo kulu se. Ay mana garaw daŋ, i mana nooru garaw ay gaa mo. Kulu nda yaadin i boro fo kulu goono g'ay laali.

¹⁰Ve mig, min mor, at du fødte mig, mig som alle i landet strider og tretter med! Jeg har ikke lånt dem noget, og de har ikke lånt mig noget, og enda forbanner hver mann mig.

¹¹ Rabbi ne: Daahir, ay ga ni kaa kambe ni albarka se. Daahir, ay ga naŋ ni yanjekaaro ma kaa ka ŋwaaray ni gaa masiiba alwaati, Da taabi alwaati ra mo.

¹¹Herren sa: Visselig, jeg vil fri dig ut, så det går dig vel; visselig, jeg vil la dine fiender bønnfalle dig i ulykkens og nødens tid.

¹² A ga hin ka te no i ma azawa kambe haray guuru-bi wala guuru-say ceeri?

¹²Kan vel jern brytes, jern fra Norden, og kobber?

¹³ Ni arzaka da ni duura kaŋ gonda darza, Ay g'i ciya wongu arzaka, Kaŋ manti nda nooru. Amma ni zunubey kulu sabbay se, ni laabo me-a-me ra,

¹³Ditt gods og dine skatter vil jeg overgi til plyndring - uten betaling, og det for alle dine synders skyld, i hele ditt land.

¹⁴ Ay ga naŋ ni ibarey ma konda nin laabu fo ra kaŋ ni si bay. Zama i na danji diyandi ay futa ra, Danji no kaŋ g'araŋ ton.

¹⁴Så vil jeg la dine fiender dra over* til et land som du ikke kjenner; for en ild er optendt i min vrede, mot eder skal den brenne. / {* med dine skatter. 5MO 32, 22.}

¹⁵ Ya Rabbi, ni kaŋ ga bay. Ma fongu ay gaa, m'ay kunfa, Ma bana ay se borey kaŋ goono g'ay gurzugandi yaŋ boŋ. Ma s'ay hibandi ni suuro ra. Ni bay kaŋ ni sabbay se no ay di wowi.

¹⁵Du vet det, Herre! Kom mig i hu og se til mig og la mig få hevn over mine forfølgere! Rykk mig ikke bort i din langmodighet mot dem! Tenk på at jeg blir hånet for din skyld!

¹⁶ Ay du ni sanney, ay n'i ŋwa mo. Ni sanney ciya ay se farhã da bine kaani ay bina se, Zama i n'ay ce da ni maa, Ya Rabbi Kundeykoyo.

¹⁶Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for mig og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!

¹⁷ Ay mana goro ndunnya kaani baakoy marga ra, Ay mana farhã mo. Ay goro ay hinne no ni kamba sabbay se, Zama ni n'ay toonandi nda dukuri.

¹⁷Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet; grepet av din hånd har jeg sittet ensom; for du fylte mig med harme.

¹⁸ Ifo se no ay ga maa doori korno waati kulu, Ay biyo mo go, a sinda safari, a wangu ka yay? Daahir, ni ga ciya ay se sanda tangari gooru kaŋ haro sinda naanay.

¹⁸Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår ulægelig? Det vil ikke la sig læge. Du er jo blitt for mig som en sviktende bekk, som vann en ikke kan lite på.

¹⁹ Woodin sabbay se yaa no Rabbi ci: Da ni ye ka kaa, kal ay ma ni yayandi, Ni mo ga kay ay jine. A binde, da ni na sanni darzante ci ka fay da sanni yaamo, Ni ga ciya sanda ay meyo cine. Jama ga bare ka ye ni do, Amma ni si bare ka ye i do.

¹⁹Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, så vil jeg la dig komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn; de skal igjen vende om til dig, men du skal ikke vende om til dem.

²⁰ Ay ga ni ciya mo sanda guuru-say cinari gaabikooni jama wo se. Baa i ga wongu nin, i si te ni boŋ zaama, Zama ay go ni banda, ay ma ni faaba se, Ay ma ni kaa kambe mo. Yaadin no Rabbi ci.

²⁰Og jeg vil gjøre dig til en fast kobbermur mot dette folk; de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig og vil frelse dig og redde dig, sier Herren.

²¹ Ay ga ni kaa boro laaley kambe ra, Ay ma ni fansa mo ka kaa toonyantey kambe ra.

²¹Jeg vil redde dig av de ondes hånd, og jeg vil løse dig ut av voldsmenns hånd.