1 Rabbi sanno kaa ay do koyne ka ne:
1Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Ni si hiiji, ni si du ize aru wala ize way mo nangu woone wo ra.
2Du skal ikke ta dig en hustru, og du skal ikke ha sønner og døtre på dette sted.
3 Zama yaa no Rabbi ci ize arey da ize wayey kaŋ i ga hay neewo boŋ, d'i nyaŋey kaŋ yaŋ g'i hay, d'i baabey kaŋ yaŋ g'i hay boŋ mo laabu woone ra:
3For så sier Herren om de sønner og døtre som fødes på dette sted, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette land:
4 I ga bu da balaaw buuyaŋ. Boro kulu si bu baray te i se, i s'i fiji mo. I ga hima sanda birji laabo boŋ. Takuba nda haray g'i ŋwa ka ban. I buukoy ga ciya beene curey da ganji hamey se ŋwaari.
4En smertefull død skal de dø, ingen skal gråte over dem, og ingen begrave dem; til gjødsel på marken skal de bli, og ved sverd og hungersnød skal de omkomme, og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.
5 Zama yaa no Rabbi ci: Ma si furo bu baray windi ra, ma si koy mo zama ni ma hẽ se, wala ni m'i kunfa se. Zama ay n'ay laakal kana ta dumo wo gaa, nga nd'ay baakasinay suujo d'ay bakaraw mo. Yaadin no Rabbi ci.
5For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, og gå ikke avsted for å holde klage over en død, og vis dem ikke medynk! For jeg har tatt min fred bort fra dette folk, sier Herren, min miskunnhet og barmhjertighet.
6 Boro beerey da ikayney kulu ga bu laabo wo ra. Boro kulu s'i fiji, i si bu baray wala gaaham kottu-kottu yaŋ, wala koosu ka windi yaŋ te i se mo.
6Og de skal dø, både store og små, i dette land; de skal ikke begraves, og ingen skal holde klage over dem eller skjære i sitt kjøtt eller rake håret av for deres skyld.
7 Borey si bu baray ŋwaari ŋwa i sabbay se, sanda i ma buukoy se yaamaryaŋ te nooya. I si i no yaamaryaŋ haŋ-gaasiya i ma haŋ mo, baa boro baaba wala boro nya sabbay se.
7Og ingen skal bryte brød til dem for å trøste dem i sorgen over en avdød, og ingen skal gi nogen trøstens beger å drikke når han har mistet far eller mor.
8 Ma si furo batu windi ra zama nin d'ey ma goro care banda, ni ma ŋwa ka haŋ sabbay se.
8Og i gjestebudshus skal du heller ikke gå inn for å sitte hos dem og ete og drikke.
9 Zama yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: A go, nango wo ra, araŋ moy jine, d'araŋ jirbey ra mo, ay ga naŋ ndunnya kaani maayaŋ jinde, da farhã jinde, da arhiiji nda wayhiiji jinde ma ban.
9For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, for eders øine og i eders dager lar jeg fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte på dette sted.
10 A ga ciya mo, saaya kaŋ cine ni na sanney wo kulu cabe borey wo se, ngey mo ga ni hã ka ne: «Ifo se no Rabbi na masiiba bambatey wo kulu ci iri boŋ?» wala i ma ne: «Ifo ga ti taalo kaŋ iri te? Ifo mo no ga ti iri zunubey kaŋ iri te Rabbi iri Irikoyo se?»
10Når du da forkynner dette folk alle disse ord, og de sier til dig: Hvorfor har Herren varslet all denne store ulykke over oss, hvad er vår misgjerning, hvad er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?
11 Kala ni ma ne i se: Yaa no Rabbi ci: Zama araŋ kaayey n'ay furu, i na de-koy fooyaŋ ceeci, i may i se, i sududu i se mo. Amma ay wo, i n'ay furu, i man'ay asariya haggoy mo.
11da skal du si til dem: Fordi eders fedre forlot mig, sier Herren, og fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem, men forlot mig og ikke holdt min lov,
12 Araŋ mo, araŋ jaase araŋ kaayey laala goy teeyaŋ, zama a go, araŋ boro fo kulu, araŋ goono ga dira no araŋ hanga sanday laalakoyo banda, hal araŋ si hangan ka maa ay se.
12og I har gjort verre synd enn eders fedre, I som alle følger eders onde, hårde hjerte uten å høre på mig,
13 Woodin se no ay g'araŋ kaa laabo wo ra k'araŋ catu laabu fo kaŋ araŋ wala araŋ kaayey mana bay ra. Noodin no araŋ ga may de-koy fooyaŋ se cin da zaari, noodin mo ay si gomni cabe araŋ se bo, baa kayna.
13derfor vil jeg kaste eder ut av dette land, bort til et land I ikke har kjent, hverken I eller eders fedre, og der skal I dyrke andre guder dag og natt, fordi jeg ikke vil gi eder nåde.
14 Yaa no Rabbi ci: Woodin se binde a go, jirbiyaŋ goono ga kaa kaŋ boro si ye ka ne: «Ay ga ze da Rabbi fundikoono, nga kaŋ na Israyla izey fattandi Misira laabo ra.»
14Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mere skal sies: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land,
15 Amma a ga ne: «Ay ga ze da Rabbi fundikoono, nga kaŋ fun da Israyla izey azawa kambe laabo, da laabey kulu ra mo, nangey kaŋ a n'i gaaray ka kond'ey.» Zama ay ga ye ka kand'ey ngey laabo ra, wo kaŋ ay no i kaayey se.
15men: Så sant Herren lever, som førte Israels barn op fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre.
16 Yaa no Rabbi ci: A go, ay ga donton i ma tamko boobo ce kaŋ ga borey di sanda mate kaŋ boro ga hari ham di cine. Woodin banda mo ay ga naŋ i ma kol'ize boobo ce. I g'i koli ka kaa tondi kuuku fo-fo kulu boŋ, da tudu kulu boŋ, da tondi guusey ra mo.
16Se, jeg sender bud efter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem, og derefter sender jeg bud efter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene.
17 Zama ay moy goono ga laakal d'i muraadey kulu. Manti tugante no i go ay se bo, i goy laaley mo si daabante ay moy se.
17For mine øine er rettet på alle deres veier; de er ikke skjult for mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke dulgt for mine øine.
18 Sintina day ay ga bana i gaa labu-care i goy laaley d'i zunubey se, za kaŋ i n'ay laabo ziibandi. I n'ay wane baa mo toonandi nda ngey tooru himandey da ngey fanta harey mo.
18Først vil jeg da gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de vanhelliget mitt land med sine vederstyggelige avguders døde kropper og fylte min arvedel med sine avskyeligheter.
19 «Ya Rabbi, ay gaabo, d'ay wongu fu beero, D'ay tuguyaŋo do mo taabi zaari ra! Za ndunnya hirro me gaa no dumi cindey ga fun ka kaa ni do ka ne: ‹Iri kaayey mana hay kulu tubu kala tangari, Da hari yaamo yaŋ, da haŋ kaŋ ra nafa si.
19Herre, min styrke og mitt sterke vern og min tilflukt på nødens dag! Til dig skal hedningefolk komme fra jordens ender og si: Bare løgn fikk våre fedre i arv, falske guder, og det var ingen iblandt dem som kunde hjelpe.
20 Boro ga de-koyyaŋ te nga boŋ se no? A binde, i manti irikoyyaŋ no!› »
20Skal et menneske gjøre sig guder? De er jo ikke guder.
21 Woodin se binde, hiino wo ay g'i bayrandi nd'ay kambe gaabo d'ay hino mo. I ga bay mo kaŋ ay maa ga ti Rabbi.
21Se, derfor lar jeg dem denne gang kjenne, ja, jeg lar dem kjenne min hånd og min styrke, og de skal vite at mitt navn er Herren.