1 Rabbi sanno kaa ay do koyne ka ne:
1Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 Ma koy ka fe Urusalima hangey ra ka ne: Yaa no Rabbi ci: Ay fongu ni zankataray naanayo, Da ni hiija jirbi iyya baakasina, Mate kaŋ cine ni n'ay gana ka koy hala saajo ra, Nangu kaŋ i mana duma ce fo.
2Gå avsted og rop ut for Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg kommer i hu din ungdoms hullskap, dine trolovelsesdagers kjærlighet, hvorledes du fulgte mig i ørkenen, i et land hvor ingen sår.
3 Doŋ Israyla* wo hanante no Rabbi se, A nafa boŋ-jina no. Borey kulu kaŋ n'a ŋwa, woodin ciya a se taali, Masiiba kaŋ i boŋ. Yaadin no Rabbi ci.
3Hellig var Israel for Herren, hans førstegrøde*; alle som vilde ete det, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier Herren. / {* JAK 1, 18.}
4 Ya Yakuba dumo kaŋ ga ti Israyla dumo almayaaley kulu, Wa maa Rabbi sanno,
4Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle ætter av Israels hus!
5 Yaa no Rabbi ci: Adilitaray-jaŋay woofo dumi no araŋ kaayey gar ay do, Kaŋ ga naŋ i ma mooru ay, ka goy yaamo gana, Hala ngey bumbey mo ciya yaamo?
5Så sier Herren: Hvad urett har eders fedre funnet hos mig, siden de gikk langt bort fra mig og fulgte de tomme guder og blev selv tomme?
6 I mana ne mo: «Man Rabbi kaŋ n'iri kaa Misira laabo ra. Nga kaŋ n'iri candi saajo ra, laabo kaŋ gonda taasi beerey ra, Kaŋ gonda laabu guusey, koogay laabu, Kaŋ gonda kubay bi tik! Kaŋ ra boro kulu si gana, Boro kulu siino ga goro a ra mo?»
6Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss op fra Egyptens land, som ledet oss i ørkenen, i et land med ødemarker, fullt av kløfter, et land med tørke og dødsskygge, et land der ingen mann har faret, og intet menneske har bodd?
7 Ay kande araŋ laabu albarkante fo ra, Zama araŋ m'a nafa nd'a izey ŋwa. Amma waato kaŋ cine araŋ furo, araŋ n'ay laabo ziibandi, Araŋ n'ay wane laabo ciya fanta hari.
7Og jeg førte eder inn i et land med fruktbare marker, så I fikk ete av dets frukt og dets gode ting; men da I kom inn, gjorde I mitt land urent og min arv til en vederstyggelighet.
8 Alfagey mana ne: «Man no Rabbi go?» Asariya goy teekoy man'ay bay, Mayraykoyey n'ay asariya taamu, Annabey* mo na annabitaray te Baal* maa gaa, I na muraaduyaŋ kaŋ sinda nafa gana.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som syslet med loven, kjente mig ikke, og hyrdene falt fra mig, og profetene spådde ved Ba'al og fulgte dem som ikke kan hjelpe*. / {* d.e. avgudene.}
9 A binde, hala sohõ ay ga kakaw d'araŋ. Yaadin no Rabbi ci. Ay ga kakaw d'araŋ haamey mo.
9Derfor vil jeg fremdeles gå i rette med eder, sier Herren; ja, med eders barnebarn vil jeg gå i rette.
10 Wa daaru ka koy Cittim gungo do, Araŋ ma guna ka di ka donton Kedar gaa. Araŋ ma fintal hal a ma boori ka di hal i na hayo wo dumi te ce fo.
10Dra over til kitteernes øer og se, og send bud til Kedar og gi nøie akt og se om noget sådant er skjedd!
11 Mate no? Ndunnya dumi fo go no kaŋ bay ka nga de-koyey barmay? Baa kaŋ manti irikoyyaŋ no! Amma ay borey na ngey darza barmay ka ta haŋ kaŋ si hay kulu hanse.
11Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe*. / {* JER 2, 8. SLM 106, 20.}
12 Ya beeney, wa dambara nda woodin, Araŋ ma humburu gumo, araŋ ma jijiri gumo. Yaadin no Rabbi ci.
12Forskrekkes, I himler, over dette, og gys, bli storlig forferdet, sier Herren.
13 Zama ay borey na goy laalo hinka te: I n'ay furu, ay kaŋ ci hari-mo fundikooni. I na gullayaŋ cina ngey boŋ se, Gulla funo yaŋ kaŋ yaŋ si hari gaay.
13For to onde ting har mitt folk gjort: Mig har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget sig ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
14 Israyla ya bannya no, Wala tam kaŋ i hay windi ra no? Ifo se no a ciya diire hari?
14Er Israel en træl? Er han en hjemmefødt træl? Hvorfor er han blitt røvet?
15 Muusu izey dundu a gaa, i na jinde sambu. I n'a laabo ciya saaji, I n'a galley ton hal i sinda goroko mo.
15Unge løver brølte mot ham; de lot sin røst høre, og de gjorde hans land til en ørken; hans byer blev opbrent, så ingen bor i dem.
16 Nof da Tafanes izey na ni boŋ bindo cabu.
16Også Memfis' og Tahpenes' barn gjorde din isse skallet.
17 Manti nin no ka woodin candi ka kande ni boŋ gaa, Za kaŋ ni fay nda Rabbi ni Irikoyo, Waati kaŋ a go ga ni candi fonda ra?
17Mon ikke det at du forlot Herren din Gud den tid han vilde lede dig på veien, har voldt dig dette?
18 Ifo binde ka nin da Misira fonda margu, Hala ni ma Nil haro haŋ? Ifo ka nin da Assiriya fonda margu, Hala ni ma Ufratis haro haŋ?
18Og nu, hvorfor tar du veien til Egypten for å drikke Sikors* vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens** vann? / {* d.e. Nilens.} / {** d.e. Eufrats.}
19 Ni bumbo laalayaŋo ga ni gooji. Ni banda yeyaŋo ga kaseeti ni gaa. Sohõ binde, ni ma bay, Ni ma di kaŋ hari laalo kaŋ ga fottu no za kaŋ ni fay da Rabbi ni Irikoyo. Ay humburkuma si no ni do mo. Yaadin no Rabbi Kundeykoyo ci.
19Din ondskap tukter dig, og dine frafall straffer dig; kjenn da og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at frykt for mig ikke kommer over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
20 Ni na ni calo* ceeri za gayyaŋ, Ni na ni sisirey pati-pati. Ni ne mo: «Ay si may ni se.» Zama tudu kuuku kulu boŋ, Da tuuri-nya kulu kaŋ gonda bi, a cire no ni goono ga kani ka kaaruwataray* goy te.
20For fra fordums tid brøt du ditt åk, rev du i stykker dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene. Men på hver høi bakke og under hvert grønt tre la du dig ned og drev utukt.
21 Amma ay na ni tilam sanda reyzin* nya tikse suubanante, Dumi kaŋ ga boori gumo. Mate binde no kaŋ ni bare ka te ay se sanda tikse laalo, Saaji ra wane?
21Og enda hadde jeg plantet dig som en edel ranke, helt igjennem av ekte sæd; hvorledes er du da blitt omskapt for mig til ville skudd av et fremmed vintre?
22 Baa ni na ni boŋ nyumay nda soso hari, Ma sambu safun boobo, Kulu nda yaadin ni laalayaŋo taray kwaaray no a go ay jine. Yaadin no Rabbi, Koy Beero ci.
22For om du enn vilde tvette dig med pottaske og bruke meget lut, så skulde dog din misgjerning være skitten for mitt åsyn, sier Herren, Israels Gud.
23 Mate no ni ga te ka ne: «Ay mana ziibi me, ay mana Baaley gana?» Guna, ni fonda neeya gooro ra, Ni bay haŋ kaŋ ni te, Ni ya yo no kaŋ ga waasu, a ga mulay mo.
23Hvorledes kan du si: Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått efter Ba'alene? Se på din vei i dalen*! Forstå hvad du har gjort, du lette kamelhoppe som løper hit og dit! / {* JER 7, 31.}
24 Ganji farka way doona saajo ra goray, Nga kaŋ ga haw ta nda nga bine anniya, D'a tun, may no ga hin k'a bare? Aru kulu kaŋ g'a ceeci si farga nd'a ceeciyaŋ, A kubayyaŋ handu no i ga du a.
24Lik et villesel som er vant til ørkenen, snapper hun efter været i sin sjels attrå; hennes brynde - hvem kan dempe den? Alle de som søker henne, slipper å løpe sig trette; i hennes måned finner de henne.
25 Ma si ta ni ce ma jaŋ taamu, Ma si ta mo ni karra ma koogu nda jaw. Amma ni ne: «Daama si no. Abada! Ay wo kay, yawey day no ay ga ba, Ay g'i gana mo.»
25La ikke din fot bli bar og din strupe bli tørst! Men du sier: Forgjeves! Nei! Jeg elsker fremmede, og efter dem vil jeg gå.
26 Sanda mate kaŋ cine zay ga haaw d'i du a ka di, Yaadin cine no Israyla dumo ga haaw, Ngey nda ngey bonkooney, d'i mayraykoyey, D'i alfagey, d'i annabey mo.
26Likesom en tyv må skamme sig når han blir grepet, således må Israels hus skamme sig, de selv, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter,
27 Ngey no go ga ne bundu se: «Ni ya ay baaba no.» I ma ne tondi mo se: «Nin no ga ti nyaŋo kaŋ n'ay hay.» I na banda bare ay gaa, manti i moydumey. Amma i masiiba jirbey ra i ga ne ay se: «Ma tun k'iri faaba!»
27fordi de sier til treet: Du er min far, og til stenen: Du har født mig. For de har vendt ryggen til mig og ikke ansiktet. Men i sin ulykkes tid sier de: Reis dig og hjelp oss!
28 Amma man gaa no ni toorey kaŋ ni te go? I ma tun me, d'i ga hin, Ka ni faaba masiiba alwaati ra. Zama ni galley baayaŋo me cine no ga ti ni toorey mo baayaŋ me, ya nin Yahuda.
28Hvor er da dine guder som du gjorde dig? La dem reise sig, om de kan hjelpe dig i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er, så mange er dine guder blitt, Juda!
29 Ifo se no araŋ go g'ay kakaw? Araŋ kulu murte ay gaa. Yaadin no Rabbi ci.
29Hvorfor tretter I med mig? I er alle sammen falt fra mig, sier Herren.
30 Yaamo boŋ no ay n'araŋ izey kar, I mana goojiyaŋ ta. Araŋ bumbo takuba n'araŋ annabey ŋwa, Sanda muusu beeri kaŋ ga halaci.
30Forgjeves slo jeg eders barn; de tok ikke imot tukt; eders sverd fortærte eders profeter som en ødeleggende løve.
31 Ya araŋ zamana wo borey, wa maa Rabbi sanno. Ay ciya saaji nooya Israyla se? Wala laabu kaŋ gonda kubay bi tik? Ifo se binde no kaŋ ay jama goono ga ne: «Taŋante no iri go, iri si ye ka koy ni do koyne?»
31Du onde slekt! Gi akt på Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et belgmørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi har gjort oss fri, vi vil ikke mere komme til dig?
32 A ga hin ka te wandiyo ma dinya nga taalam jinay, Wayhiiji mo ma dinya nga zaarey? Kulu nda yaadin, Ay borey dinya ay gaa jirbiyaŋ kaŋ sinda me.
32Mon en jomfru glemmer sitt smykke, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt mig i dager uten tall.
33 Mate kaŋ ni na ni fonda hanse nd'a neeya Baakasinay ceeciyaŋ se! Haciika baa kaaruwey, ni n'i dondonandi nda ni daa.
33Hvor vel vet du ikke å legge din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også vent dine veier til det onde.
34 Ni bankaarayey gaa gonda kuri, Boro kaŋ sinda taali yaŋ wane, kaŋ yaŋ ga talka. Baa kaŋ ni man'i gar i go ga fuwo fun. Amma woodin yaŋ baa si,
34Det finnes endog blod av uskyldige fattigfolk på dine kjortelfliker; du grep dem ikke i innbrudd*, men på grunn av alt dette var det**. / {* 2MO 22, 2.} / {** d.e. på grunn av dette ditt ugudelige vesen (JER 2, 23 fg.) utøste du deres blod.}
35 Kulu nda yaadin ni go ga ne: «Ay wo sinda taali, Daahir Rabbi futa ga bare ka fay da ay.» A go, ay ga konda nin ciiti do, Zama ni ne ni mana zunubi te.
35Og allikevel sier du: Jeg er uskyldig, hans vrede har visselig vendt sig fra mig. Se, jeg vil gå i rette med dig fordi du sier: Jeg har ikke syndet.
36 Ifo se no ni goono ga bar-bare yaawo cine ka ni fonda barmay? Ni ga haaw Misira sabbay se, Sanda mate kaŋ cine ni haaw Assiriya sabbay se.
36Hvorfor farer du så meget om og skifter din vei? Også ved Egypten skal du bli til skamme, likesom du blev til skamme ved Assyria.
37 Baa neewo mo no ni ga fatta, Ni kambey ga bara ni boŋo ra, Zama Rabbi wangu ngey kaŋ yaŋ gaa ni goono ga de, I si hay kulu hanse ni se.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet*; for Herren har forkastet dem du setter din lit til, og du skal ikke ha nogen lykke med dem. / {* d.e. med sorg; 2SA 13, 19.}