¹ A ne: Da boro na nga wande fay, Hal a fun kurnyo do ka ye ka ciya boro fo wande, To, kurnye zeena ga ye ka koy a do koyne, wala? Manti laabo din ga ziibi gumo? Amma nin wo, ni na kaaruwataray te da baako boobo, Kulu nda yaadin ma ye ka kaa ay do koyne. Yaadin no Rabbi ci.

¹Det heter: Når en mann lar sin hustru fare, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da igjen komme tilbake til henne? Vilde ikke da landet bli vanhelliget? Og du, du har drevet hor med mange venner og skulde enda komme tilbake til mig igjen? sier Herren.

² Ma ni moy fiti ka tudey guna. Man nangu kaŋ ni baakoy mana kani nda nin? Fondey ra no ni n'i batu, Sanda Laarabu kaŋ go taasi beerey ra. Ni na laabo ziibandi da ni kaaruwatara da ni laala mo.

²Løft dine øine til de bare hauger og se: Hvor er du ikke blitt vanæret? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen, og du vanhelliget landet ved ditt hor og din ondskap.

³ Woodin se no ay na burjina hari ganji, Za-za haro mo siino ga te koyne. Kulu nda yaadin ni gonda kaaruwa boŋ sanday, Ni wangu nda haawi ma ni di.

³Da blev regnbygene holdt tilbake, og vårregnet falt ikke; men du hadde en horkvinnes panne, du vilde ikke skamme dig.

⁴ A mana gay sohõ ni hẽ ay gaa ka ne: «Ya ay Baaba, nin no ga ti ay zankatara cora.

⁴Har du ikke nettop nu ropt til mig: Min far, du er min ungdoms venn?

⁵ A ga soobay ka futu hal abada no? A ga soobay ka futu kala bananta no?» A go, ni na hari laaloyaŋ ci, Ni n'i goy mo, ni te ni ibaay.

⁵Mon han vil holde fast ved sin vrede evindelig eller bevare sin harme til evig tid? Se, så talte du, og enda gjorde du det onde, og du maktet det.

⁶ Bonkoono Yosiya zamana ra Rabbi ne ay se: Ni di haŋ kaŋ Israyla te, nga kaŋ sinda naanay? A kaaru tondi kuuku fo kulu boŋ, a furo tuuri biikoy fo kulu cire ka kaaruway* goy te noodin yaŋ.

⁶Og Herren sa til mig i kong Josias' dager: Har du sett hvad Israel, den frafalne kvinne, har gjort? Hun gikk op på hvert høit fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der.

⁷ Ay mo ne: D'a na hayey din kulu goy te ka ban, a ga ye ka kaa ay do, amma a mana kaa. A nya izo Yahuda kaŋ ga amaana ŋwa mo di woodin.

⁷Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til mig. Men hun vendte ikke tilbake, og det så hennes søster Juda, den troløse.

⁸ Ay laakal ka faham mo kaŋ Israyla kaŋ sinda naanay na zina te, a se mo ay n'a fay, ay n'a no hiijay wiyaŋ tira. Kulu nda yaadin a nya izo Yahuda kaŋ ga amaana ŋwa mana humburu, amma nga mo koy ka kaaruwataray goy te.

⁸Og jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde drevet hor, fryktet allikevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk avsted og drev hor hun også;

⁹ A ciya mo, a kaaruwatara saamotaray sabbay se, kala laabo ziibi, a na zina te mo hala nda tondi da tuuri-nya yaŋ.

⁹og med sitt frekke hor vanhelliget hun landet, og hun drev hor med sten og med tre.

¹⁰ Kulu nda yaadin a nya izo kaŋ ga amaana ŋwa, kaŋ ga ti Yahuda mana ye ka kaa ay do da bine folloŋ, amma da munaficitaray. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁰Og med alt dette vendte hennes søster Juda, den troløse, ikke tilbake til mig av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren.

¹¹ Rabbi ne ay se koyne: Israyla kaŋ sinda naanay wo, a na adilitaray cab'ay se ka bisa amaana ŋwaaro din Yahuda.

¹¹Og Herren sa til mig: Den frafalne, Israel, har vist sig rettferdigere enn den troløse, Juda.

¹² Ma koy ka sanno wo fe, ni go ga azawa kambe guna. Ni ma ne: Ya Israyla kaŋ sinda naanay, ma bare ka ye. Yaadin no Rabbi ci. Ay si ni guna nda futay, zama ay ya Suujikoy no. Yaadin no Rabbi ci. Ay si futay gaay hal abada bo.

¹²Gå avsted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren; jeg vil ikke senke mitt åsyn i vrede mot eder; for jeg er miskunnelig, sier Herren, jeg vil ikke holde fast ved min vrede evindelig.

¹³ Kala day ni ma ni laala kaŋ ni te Rabbi ni Irikoyo se din ci, Kaŋ ga ti asariya taamuyaŋ goyo kaŋ ni te. Ni na ni baakasina say-say yawey se tuuri kaŋ gonda bi kulu cire. Ni man'ay sanno gana mo. Yaadin no Rabbi ci.

¹³Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud og på forskjellige veier har løpet om til de fremmede guder, inn under hvert grønt tre, og på min røst har I ikke hørt, sier Herren.

¹⁴ Ya araŋ ize murtantey, wa ye ka kaa. Yaadin no Rabbi ci, zama ay ya kurnye no araŋ se. Ay mo ya araŋ sambu, afolloŋ gallu fo ra, ihinka windi fo ra, ya kande araŋ Sihiyona.

¹⁴Vend tilbake, I frafalne barn, sier Herren; for jeg er eders ekteherre, og jeg vil ta eder, en av en by og to av en ætt, og føre eder til Sion.

¹⁵ Ay m'araŋ no hawjiyaŋ kaŋ ga kaan ay bina se, kaŋ yaŋ g'araŋ boy da bayray da fahamay.

¹⁵Og jeg vil gi eder hyrder efter mitt hjerte, og de skal røkte eder med forstand og visdom.

¹⁶ A ga ciya mo, saaya kaŋ cine araŋ ga baa ka labu-care, araŋ te iboobo laabo ra, -- jirbi woodin yaŋ ra, yaa no Rabbi ci, i si ye ka ne: «Rabbi sappa sundurko.» A si furo laakal ra, i si fongu a gaa mo. A faaji s'i di, i si ye k'a te mo koyne.

¹⁶Og når I blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke mere tale om Herrens pakts-ark eller tenke på den; de skal ikke komme den i hu og ikke savne den, og der skal ikke mere gjøres nogen slik ark.

¹⁷ Alwaati woodin ra no i ga ne Urusalima se Rabbi Koytaray Karga. Ndunnya dumey kulu mo ga margu ka koy a do Rabbi maa gaa, i ma koy Urusalima. I si ye ka ngey bine sanday laala din gana koyne.

¹⁷På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle sig der, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke mere følge sitt onde, hårde hjerte.

¹⁸ Jirbi woodin yaŋ ra Yahuda kunda ga dira nga nda Israyla kunda care banda. Care banda mo no i ga fun azawa kambe laabo ra, i ma furo laabo kaŋ ay n'i kaayey no i m'a tubu din ra.

¹⁸I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det land jeg gav eders fedre til arv.

¹⁹ Amma ay ne: Danga day ay ma du ka ni daŋ ay izey ra, Ay ma ni no laabu kaano, Tubu kaŋ bisa ikulu albarka ndunnya dumey game ra! Ay ne mo: Araŋ ma ne ay se: «Ay baaba.» Araŋ ma si bare ka fay d'ay ganayaŋ mo.

¹⁹Og jeg, jeg sa: Hvor høit vil jeg ikke sette dig blandt barna og gi dig et lystelig land, den herligste arv iblandt folkene! Og jeg sa fremdeles: I skal rope til mig: Min far! og ikke vende eder bort fra mig.

²⁰ Daahir, mate kaŋ cine wayboro kaŋ ga amaana ŋwa ga nga kurnyo naŋ, Yaadin cine no araŋ n'ay amaana ŋwa, ya Israyla dumo. Yaadin no Rabbi ci.

²⁰Men sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, således har I vært troløse mot mig, Israels hus! sier Herren.

²¹ I ga maa jindeyaŋ tondi kuukey boŋ, Israyla izey hẽeni nda ŋwaarayyaŋ wane, Zama i cacar ka daray, haw-ka-teeyaŋ boŋ. I dinya Rabbi ngey Irikoyo gaa.

²¹En røst høres på de bare hauger, Israels barns gråt og bønner; for de har gått på onde veier, de har glemt Herren sin Gud.

²² Wa bare, ya araŋ izey kaŋ ga amaana ŋwa. Ay mo, ya araŋ naanay-jaŋa yayandi. Guna, iri go ga kaa ni do, Zama nin no ga ti Rabbi iri Irikoyo.

²²Vend tilbake, I frafalne barn! Jeg vil læge eders frafall. Se, vi kommer til dig; for du er Herren vår Gud.

²³ Daahir, halliyaŋ no ga fun tudey do, Kosongu mo ga fun tondi kuukey boŋ. Daahir mo Rabbi iri Irikoyo do no Israyla faaba go.

²³Sannelig, fåfengt er det at I larmer på haugene*; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse! / {* d.e. holde larmende avgudstjeneste på dem.}

²⁴ Amma haawi tooro din n'iri baabey tubey ŋwa za iri zankatara gaa, Hala nd'i haw da feeji kurey kulu, D'i ize arey da ize wayey.

²⁴Men den skammelige avgudsdyrkelse har fortært frukten av våre fedres arbeid helt fra vår ungdom av, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre.

²⁵ Naŋ iri ma kani iri haawo ra, Iri kayna mo m'iri daabu, Zama iri na zunubi te Rabbi iri Irikoyo se, Iri nd'iri kaayey, Za iri zankatara gaa kal a kaa ka to sohõ. Iri mana maa Rabbi iri Irikoyo jinda se mo.

²⁵La oss ligge i vår vanære, og la vår skam dekke oss! For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom av like til denne dag, og vi har ikke hørt på Herrens, vår Guds røst.