Zarma

Norwegian

Jeremiah

4

1 Yaa no Rabbi ci: Ya Israyla, hala day ni ga ni ce banda gana, Da ni ye ka kaa ay do, Da ni na ni toorey kazaamatara hibandi ka kaa ay jine, Da ni si te bine hinka,
1Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du få komme tilbake til mig, og dersom du tar dine vederstyggeligheter bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om,
2 Da ni ga ze ka ne: «Ay ze da Rabbi fundikoono!» k'a te cimi ra, Da cimi ciiti ra, da adilitaray ra -- Gaa no ndunnya dumey ga ngey boŋ albarkandi a do, A do mo no i ga du darza.
2og sverger du: Så sant Herren lever! i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne sig i ham og rose sig av ham.
3 Zama yaa no Rabbi goono ga ci Yahuda nda Urusalima borey se: Ya araŋ Yahuda alborey, D'araŋ mo Urusalima ra gorokoy, W'araŋ sakarey far ka tunandi, Wa si duma karjiyaŋ ra. W'araŋ boŋ dambangu* Rabbi se, W'araŋ biney jofoley hibandi ka kaa, Zama ay futa ma si bagu ka tun sanda danji cine, A ma ton mo hal a sinda wiiko, Araŋ goyey laalayaŋo sabbay se.
3For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt eder nytt land og så ikke blandt torner!
5 Wa ci Yahuda ra, Wa fe Urusalima ra, ka ne: «I ma hilli kar laabo ra.» Wa jinde tunandi ka ne: «Wa margu, iri ma furo gallu cinari-beeri-koyey ra.»
4Omskjær eder for Herren og ta bort eders hjertes forhud, I Judas menn og Jerusalems innbyggere, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne, uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!
6 Wa liiliwal sinji kaŋ ga guna Sihiyona gaa haray!! Araŋ ma zuru, wa si kay bo! Zama ay ga kande masiiba da halaciyaŋ beeri kaŋ ga fun azawa kambe haray.
5Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Støt i basun i landet! Rop ut med full røst og si: Samle eder og la oss gå inn i de faste byer!
7 Muusu beero kaŋ ga dumi cindey halaci tun nga gumbo ra, a go fonda boŋ. A fatta nga nango do zama nga ma ni laabo halaci. Ni galley ga ciya kurmu yaŋ mo, Boro kulu si goro i ra.
6Løft op banner bortimot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse.
8 Woodin sabbay se kal araŋ ma bufu zaara yaŋ haw, Araŋ ma hẽ, araŋ ma kuuwa, Zama Rabbi futay korna mana bare ka fay da iri.
7En løve er steget op fra sitt kratt, og folkenes ødelegger har brutt op, har draget ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken; dine byer skal ødelegges, så ingen bor der.
9 Yaa no Rabbi ci: A ga ciya mo han din hane, Bonkoono bina da mayraykoyey biney mo ga bu, Alyanga ga alfagey di, Annabey mo ga takooko koyne.
8Derfor omgjord eder med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt sig fra oss.
10 Waato din gaa ay ne: «Kaari, ya Rabbi, Koy Beero! Ni na jama wo da Urusalima fafagu gumo, kaŋ ni ne i ga du laakal kanay. A go mo, takuba to hala jinda gaa.»
9Og på den dag, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel.
11 Alwaato din ra no i ga ne jama wo da Urusalima se: «Haw korno kaŋ ga fun saajo tondey ra ka koy ay jama izey do haray, manti ntaasu faaruyaŋ sabbay se no, manti mo hanandiyaŋ se no.
10Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folk og Jerusalem, da du sa: Fred skal bli eder til del. Og nu er sverdet trengt inn i sjelen.
12 Haw fo kaŋ ga gaabu nd'a ga fun ay lordo boŋ. Sohõ mo ay ga ciiti dumbu i se.»
11På den tid skal det sies til dette folk og til Jerusalem: En brennende vind fra de bare hauger i ørkenen blåser mot mitt folks datter, ikke til å kaste eller rense korn med.
13 A go, sanda hari haw bambata cine no a ga kaa d'a, A wongu torkey mo ga ciya sanda alma haw beeri cine. A bariyey waasu nda zeebanyaŋ. Kaari iri, zama iri halaci!
12Nei, en sterkere vind skal jeg la komme; nu vil også jeg avsi dom over dem.
14 Ya Urusalima, ni bina nyun ka ilaalo kaa zama ni ma du ka faaba. Waati fo no ni fonguyaŋ yaamey ga gana ka fun ni bina ra?
13Se, som skyer drar han* op, og som stormvind er hans vogner, hans hester er lettere enn ørner; ve oss, vi er ødelagt. / {* fienden. JES 5, 28. HAB 1, 8.}
15 Zama Dan ra no jinde fo goono ga masiiba seeda, Jinda din goono ga fe Ifraymu tondo boŋ.
14Tvett ondskapen av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre?
16 Wa baaru fe ndunnya dumey se. Guna, wa fe Urusalima boŋ. Soojey kaŋ yaŋ ga kwaara daŋ game goono ga fun laabu fo kaŋ ga mooru ra, I ga ngey jindey sambu ka gaaba nda Yahuda galley.
15For en røst kommer med tidende fra Dan og varsler ondt fra Efra'ims fjell.
17 Sanda fari batukoyaŋ, yaadin cine no i n'a windi, I goono ga gaaba nd'a zama a na tureyaŋ goy te ay se. Yaadin no Rabbi ci.
16Forkynn det for folkene, kunngjør det for Jerusalem: Voktere kommer fra det fjerne land, og de lar sin røst høre mot Judas byer.
18 Ni daa da ni muraadey, Ngey no ka kande ni se hayey din, Ni laala nooya. Haciika mo a ga fottu no. Daahir a to hala ni bina do.
17Som markvoktere leirer de sig mot det rundt omkring; for mot mig har det vært gjenstridig, sier Herren.
19 Way, ay bina! Way, ay bina! Doori no ay goono ga maa hal ay bina ra! Ay bina goono ga fittaw ay ra. Ay si hin ka dangay zama ay maa hilli hẽeno da wongu laakal tunay, ya nin ay fundo.
18Din ferd og dine gjerninger har voldt dig dette; dette er frukten av din ondskap, at det er bittert, at det når like til ditt hjerte.
20 I na halaciyaŋ ce a ma halaciyaŋ gana, Zama i na laabo kulu halaci. Baaru si i n'ay kuuru fuwey kulu halaci, Ay daabuley mo halaci sahãadin.
19Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel!
21 Waati fo no ay ga di liiliwalo, Ay ma maa hilli karyaŋo mo?
20Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om; for hele landet er ødelagt; brått er mine telt ødelagt, i et øieblikk mine telttepper.
22 Zama ay borey ga saamu, i man'ay bay, Izeyaŋ no kaŋ gonda alman daa, i sinda fahamay, Carmaykomyaŋ no laala teeyaŋ gaa, Amma i sinda bayray kaŋ ga ihanno te.
21Hvor lenge skal jeg se banneret, skal jeg høre basunlyd?
23 Ay na ndunnya guna, kurmu no kaŋ go koonu. Ay na beeney guna, ngey mo sinda kaari i ra.
22For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke.
24 Ay na tondi kuukey guna. A go, ngey mo kala gasiyaŋ. tudey kulu mo go ga jijiri.
23Jeg så jorden, og se, den var øde og tom; jeg så til himmelen, og dens lys var borte.
25 Ay guna, a go boro kulu si no. Beene curayzey kulu tun ka deesi.
24Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv.
26 Ay guna koyne, laabu albarkanta ciya saaji. A galley kulu bagu-bagu Rabbi jine, a futay korna ra.
25Jeg så, og se, det var intet menneske mere, og alle himmelens fugler var fløiet bort.
27 Zama yaa no Rabbi ci: Laabo kulu ga ciya koonu, Kulu nda yaadin ay s'a ban pat.
26Jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede.
28 Woodin sabbay se no ndunnya ga te bine saray, Beeney mo ga te ibi, Zama ay n'a ci, ay n'a waadu, Ay s'ay miila barmay bo, Ay si bare mo ka fay d'a.
27For så sier Herren: En ørken skal hele landet bli; men jeg vil ikke gjøre aldeles ende på det.
29 Galley kulu goono ga zuru bari-karey da tongo farmey yooje maayaŋ sabbay se. Borey goono ga furo saajo ra, I goono ga kaaru tondey boŋ. I zuru ka galley kulu naŋ, Boro si no kaŋ ga goro i ra.
28Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe sortne, fordi jeg har talt det og villet det så, og jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake.
30 Ni binde, ya nin kaŋ i na ni ku, Ifo no ni ga te? Baa kaŋ ni goono ga bankaaray cirayyaŋ daŋ, Baa kaŋ ni goono ga taalam da wura jinayyaŋ, Baa kaŋ ni goono ga ciraw tuusu ni moy gaa -- Yaamo no ni goono ga ni boŋ hanse. Ni baakoy donda nin, I goono ga ni fundo ceeci no.
29For larmen av ryttere og bueskyttere er alle byer på flukt; de går inn i skogene og stiger op på fjellene; alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem.
31 Ay maa hẽeni, Danga day wayboro kaŋ goono ga hay-zaŋay cine, Kaŋ goono ga nga hay-jina hay da azaaba cine, Sihiyona ize wayo jinde no. A goono ga duray ka fulanzam da cat. A go ga nga kambey salle ka ne: «Kaari ay sohõ! Zama ay fundo kasam wiikoy sabbay se.»
30Og du, når du blir ødelagt, hvad vil du da gjøre? Om du klær dig i purpur, om du pryder dig med gullstas, om du gjør dine øine store med sminke, så er det fåfengt at du gjør dig yndig; dine elskere forsmår dig, de vil ta ditt liv.
31For jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som av en kvinne når hun føder sitt første barn; det er Sions datter som roper; hun stønner, hun strekker ut sine hender og sier: Ve mig! Maktløs synker min sjel i morderes vold.