¹ Ma zuru ka bar-bare nangu kulu Urusalima fondey gaa. Ma guna, ma bay, ma ceeci a batamey ra, Ka di hal araŋ ga du boro folloŋ kaŋ ga cimi ciiti goy te, kaŋ ga cimi ceeci mo, Hal ay mo, ya Urusalima yaafa.

¹Gå omkring i gatene i Jerusalem og se efter og gi akt, søk på torvene om I finner nogen, om det er nogen som gjør rett, som streber efter redelighet! Så vil jeg tilgi byen.

² I ga ne: «Iri ze da Rabbi fundikoono,» Amma sikka si tangari boŋ no i goono ga zeyaŋo din te.

²Og om de enn sier: Så sant Herren lever, så sverger de allikevel falsk.

³ Ya Rabbi, manti cimi no ni moy goono ga ceeci bo? Ni n'i kar, amma i mana maa doori. Ni n'i halaci, amma i wangu goojiyaŋo. I goono ga ngey hangey sandandi hal i bisa tondi sanday. I wangu ka tuubi.

³Herre! Ser ikke dine øine efter redelighet? Du slo dem, men de kjente ingen smerte; du gjorde ende på dem, de vilde ikke ta imot tukt, de gjorde sitt ansikt hårdere enn sten, de vilde ikke vende om.

⁴ Saaya din gaa ay ne: Daahir borey wo boro buunoyaŋ no kaŋ sinda laakal. I si Rabbi fonda bay, kaŋ ga ti ngey Irikoyo farilla.

⁴Da sa jeg: Det er bare småfolk*; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett; / {* som har båret sig således at; JER 5, 3.}

⁵ Kala ya koy i albeerey do haray, Ay ma salaŋ d'ey, Zama ngey wo ga Rabbi fonda bay, Kaŋ ga ti i Irikoyo farilla. Amma woodin yaŋ mo, care banda no i na calu* ceeri, I na hawyaŋ harey pati-pati.

⁵jeg vil nu gå til storfolk og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettop de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene.

⁶ Woodin se no muusu beeri ga fun gumbi ra k'i kar ka zeeri. Taasi beero sakaley* mo g'i halaci. Mari g'i galley windi, Boro kulu kaŋ fun i ra, a g'i tooru-tooru, Zama i taaley ya iboobo no, I banda yeyaŋo mo go, a baa.

⁶Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem; leoparden lurer utenfor deres byer, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker; for mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.

⁷ Mate no ay ga te ka ni yaafa? Ni izey n'ay furu, I ze da hay fo kaŋ manti irikoy no. Waato kaŋ ay n'i kuru hal i kungu, i na zina goy te. I margu ka te jama kaaruwa fu me gaa.

⁷Hvorfor skulde jeg tilgi dig? Dine barn har forlatt mig og svoret ved guder som ikke er guder; og jeg mettet dem, men de drev hor og flokket sig i skjøgens hus.

⁸ Sanda bari guyaŋ kaŋ ga kungu, I afo kulu goono ga bubuci ka nga gorokasin wande ceeci.

⁸Som velnærte hester er de tidlig på ferde; de vrinsker, hver efter sin næstes hustru.

⁹ Ay si bana hayey din se no? Yaadin no Rabbi ci. Wala ay si fansa sambu ay boŋ se dumo din dumi boŋ no?

⁹Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, eller skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?

¹⁰ Wa kaaru a reyzin* kalo gaa ka halaciyaŋ te. Amma wa si halaciyaŋ toonante te bo. W'a kambey pati-pati, Zama manti Rabbi wane no.

¹⁰Stig op på dets murer og ødelegg, men gjør ikke helt ende på det! Ta bort dets kvister, de hører ikke Herren til!

¹¹ Zama Yahuda dumo da Israyla dumo na amaana ŋwaari goy te ay se gumo. Yaadin no Rabbi ci.

¹¹For Israels hus og Judas hus har båret sig troløst at imot mig, sier Herren.

¹² I na tangari ci Rabbi boŋ. I goono ga ne: «A si no. Bone mo si du iri. Iri si di takuba wala haray.»

¹²De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til, og det skal ikke komme nogen ulykke over oss, og sverd og hunger skal vi ikke se,

¹³ Annabey si hima kala haw kaŋ ga faaru. Sanno si i do koyne. Yaadin mo no i ga te i se.

¹³og profetene skal bli til vind; for det er ingen som taler i dem. Således skal det gå dem selv.

¹⁴ Woodin sabbay se, yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: Za kaŋ araŋ na sanno din dumi te, A go, ay g'ay sanney ciya danji ni me ra, Jama wo mo ma ciya tuuriyaŋ. A g'i ŋwa ka ban mo.

¹⁴Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.

¹⁵ Yaa no Rabbi ci: Ya Israyla dumo, a go, Ay ga kande araŋ gaa dumi fo kaŋ ga fun nangu mooro, Dumi no kaŋ gay, dumi no kaŋ go no za doŋ, Dumi kaŋ ni s'a ciine bay, Ni si faham da sanni kaŋ i ga salaŋ mo.

¹⁵Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over eder, Israels hus, sier Herren; et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk hvis tungemål du ikke kjenner, og hvis tale du ikke skjønner.

¹⁶ I tongey ya saaray feerante yaŋ no, I kulu wongaariyaŋ mo no.

¹⁶Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.

¹⁷ I ga ni heemaro nafa da ni ŋwaaro ŋwa. I ga ni ize arey da ni ize wayey ŋwa, I ga ni feejey da ni hawey ŋwa. I ga ni reyzin tiksey da ni jeejay* nyaŋey ŋwa. Ni gallu cinari-beeri-koyey kaŋ gaa ni de din, i g'i bagu-bagu nda takuba.

¹⁷Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære ditt småfe og storfe, de skal fortære ditt vintre og fikentre; dine faste byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.

¹⁸ Amma baa jirbi woodin yaŋ ra ay s'araŋ ban bo. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁸Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på eder.

¹⁹ A ga ciya mo, d'araŋ ga ne: «Ifo se no Rabbi iri Irikoyo go ga hayey wo kulu te iri se?» kala ni ma ne i se: «Sanda mate kaŋ cine araŋ n'ay furu, araŋ may mebarawey de-koyey se mo araŋ laabo ra, yaadin cine no araŋ ga may yawey se d'a laabu fo kaŋ manti araŋ wano ra.»

¹⁹Og når I da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom I forlot mig og tjente fremmede guder i eders land, således skal I også tjene fremmede herrer i et land som ikke er eders.

²⁰ Ma woone ci Yakuba dumo ra, Ma feyaŋ te Yahuda ra, ka ne:

²⁰Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si:

²¹ Ya araŋ borey kaŋ yaŋ si caram, Kaŋ sinda laakal mo, wa maa woone sohõ, Araŋ kaŋ gonda moyaŋ, amma araŋ si di. Araŋ kaŋ gonda hangayaŋ, amma araŋ si maa.

²¹Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øine, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!

²² Araŋ si humburu ay no? Yaadin no Rabbi ci. Araŋ gaahamey si jijiri ay jine no, Ay kaŋ ga naŋ taasi ma ciya teeko se hirri lordi kaŋ ga duumi boŋ, hal a si hin k'a daaru? Baa a bondayey ga follo, I day si hin ka te zaama, Baa i ga kosongu te, Kulu nda yaadin i si hin ka bisa hirro gaa.

²²Vil I ikke frykte mig, sier Herren, vil I ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den.

²³ Amma dumi woone wo, a gonda hanga sanday bine, Da tureyaŋ bine. I kamba ka bare ka ngey koyyaŋ te.

²³Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra ham og er gått bort.

²⁴ I mana ne ngey bina ra mo: «Naŋ day iri ma humburu Rabbi iri Irikoyo, Nga kaŋ ga beena haro no nga alwaato ra, Sintinay wano da kokor banda wano, Nga kaŋ ga heemar alwaati soola ka jisi iri se tabbatante mo.»

²⁴Og de har ikke sagt i sitt hjerte: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, han som holder ved lag for oss den ordning han har fastsatt for høstens uker!

²⁵ Araŋ goy laaley na hayey din bare. Araŋ zunubey mo n'araŋ ganji gomni.

²⁵Eders misgjerninger har gjort at alt dette er kommet i ulag for eder, og eders synder har holdt det gode borte fra eder.

²⁶ Zama ay na boro laaloyaŋ gar ay jama ra. I goono ga batandi, Sanda mate kaŋ cine curayze diiko ga gum. I goono ga hirrimi dake deene, i goono ga borey di.

²⁶For det finnes ugudelige blandt mitt folk; de legger sig på lur, likesom fuglefangere dukker sig ned; de setter ut snarer og fanger mennesker.

²⁷ Sanda mate kaŋ cine curayze fito ga to da curayzeyaŋ, Yaadin cine no i windey ga to da amaana ŋwaari. Woodin se no i je, i te arzaka.

²⁷Som et bur er fullt av fugler, således er deres hus fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.

²⁸ I te burceriyaŋ, i ga nyaale mo. Oho, i ga koy da jina no laala goy ra. I si alatuumey sanni gaakasinay hal a ma te albarka. I si faasa alfukaarey se da mate kaŋ ga hagu nd'a.

²⁸De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt, de dømmer ikke rett i nogen sak, ikke i den farløses sak, så de fremmer den, og fattigfolk hjelper de ikke til deres rett.

²⁹ Ay si hayey wo banayaŋ te no? Yaadin no Rabbi ci. Ay fundo si fansa bana dumo din dumi boŋ no, wala?

²⁹Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?

³⁰ Haŋ kaŋ ga dambarandi nda fanta hari mo go, A te laabo wo ra:

³⁰Forferdelige og gruelige ting skjer i landet;

³¹ Annabey goono ga tangari annabitaray te. Alfagey goono ga may da ngey boŋ ibaay. Ay jama mo ga ba a ma ciya yaadin cine. Day, ifo no araŋ ga te a bananta?

³¹profetene profeterer løgn, og prestene styrer efter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hvad vil I gjøre når enden på dette kommer?