¹ Ya araŋ Benyamin izey, Wa zuru ka fun ka yana Urusalima bindo ra. Wa hilli kar Tekowa ra. Wa liiliwal tunandi Bayt-Hakerem boŋ, Zama laala goono ga niigaw ka fun azawa kambe haray, Kaŋ ga ti halaciyaŋ bambata.

¹Flytt bort, I Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis op et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse.

² Ize kwaaso hanna din kaŋ ga ti Sihiyona* ize wayo, Ay g'a halaci.

²Den fagre og forkjælede, Sions datter, gjør jeg til intet.

³ Hawjiyey da ngey alman kurey ga kaa a do. I ga ngey bukkey sinji ka gaaba nd'a k'a windi. I afo kulu mo ga kuru nga nango ra.

³Til henne skal hyrder komme med sine hjorder; de slår op telt mot henne rundt omkring, de beiter av hver sitt stykke.

⁴ I ga ne: «Wa wangu soola a se. Wa tun, iri ma kaaru nda wayna to zaari bindi. Kaari iri, zama wayna go ga siiri, Zama wiciri kambu biyo ga ku!

⁴Innvi eder til krig mot henne! Stå op og la oss dra op om middagen! Ve oss! For dagen heller, og aftenens skygger blir lange.

⁵ Wa tun, iri ma kaaru cin haray ka Urusalima faadey halaci.»

⁵Stå op og la oss dra op om natten, og la oss ødelegge hennes palasser!

⁶ Zama yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: W'a tuuri-nyaŋey beeri-beeri ka te guyaŋ kaŋ i ga Urusalima wongu nd'a. Gallu nooya kaŋ i ga ba ka gooji. kankami go a ra nangu kulu.

⁶For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast op en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes; den er aldeles full av undertrykkelse i sitt indre.

⁷ Sanda mate kaŋ cine day ga nga haro zaba, Yaadin cine no gallo wo ga nga laala zaba. Boro go ga maa toonye nda halaciyaŋ a ra. Waati kulu ay jine doori nda marayyaŋ go no.

⁷Som en brønn lar sitt vann velle ut, således lar den sin ondskap velle ut; vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn.

⁸ Ya Urusalima, ma yadda nda kaseetiyaŋ zama ay bina ma si wangu nin, Ay ma si ni ciya kurmu, Laabu kaŋ sinda goroko.

⁸La dig advare, Jerusalem, så ikke min sjel skal vende sig fra dig, så jeg ikke skal gjøre dig til en ørken, til et ubygget land!

⁹ Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: Ibarey ga Israyla jara kaŋ cindi din mo koobu, Sanda reyzin* tikse cine. Ni kamba ma ye k'a koobu sanda mate kaŋ cine reyzin kosuko ga te da kambey kulu.

⁹Så sier Herren, hærskarenes Gud: En efterhøst skal de holde på det som er blitt igjen av Israel, likesom på et vintre.* Rekk atter og atter ut din hånd, likesom vinhøsteren til rankene! / {* Herrens ord til fienden.}

¹⁰ May yaŋ se no ay ga salaŋ, ay ma kaseeti hal i ma maa? A go, i hangey sinda dambanguyaŋ no hal i si hin ka hangan. A go mo Rabbi sanno ciya foyko i se, I si maa a kaani baa kayna.

¹⁰Hvem skal jeg tale og vidne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se, Herrens ord er blitt til spott blandt dem, de liker det ikke;

¹¹ Woodin sabbay se no ay to da Rabbi futa. Ay farga nd'ay m'a gaay. Ma futay gusam zankey boŋ kwaara fondey gaa da gaabikooney jama boŋ mo fap! folloŋ. Zama baa kurnye nda wande, I g'i sambu care banda, Da arkusey da dottijey care banda.

¹¹men jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den hos mig.* Utøs den over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle, / {* Herrens ord til profeten.}

¹² I windey ga bare ka ciya boro fooyaŋ wane, D'i farey d'i wandey mo care banda, Zama ay g'ay kamba salle ka gaaba nda laabo gorokoy. Yaadin no Rabbi ci.

¹²og deres hus skal gå over til andre, og likeså deres marker og deres hustruer; for jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.

¹³ Zama za i boro kayney ka koy i boro beerey, I kulu gonda anniya riiba ganayaŋ se. Za i annabey ka koy i alfagey gaa mo, I afo kulu goono ga tangari goy te.

¹³For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning; både profet og prest gjør alle sammen svik,

¹⁴ I n'ay borey biyo safar beene-beene hinne. I goono ga ne: «Baani samay, baani samay!» Kaŋ mo baani kulu si no.

¹⁴og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.

¹⁵ I haaw no i fanta hari goyey kaŋ i te se? Abada, baa kayna, i mana haaw. I moydumey mo mana baa alhaali barmay. Woodin sabbay se binde, Borey kaŋ yaŋ ga kaŋ din ra no i ga kaŋ. Waati kaŋ ay g'i taabandi no ay g'i zeeri ganda. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁵De skal bli til skamme, for de har gjort vederstyggelige ting. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren.

¹⁶ Yaa no Rabbi ci: Wa kay fonda boŋ ka guna ka doŋ fondey hã, naŋ kaŋ no fondo hanno go, Araŋ m'a gana mo. Araŋ ga du fulanzamay araŋ fundey se mo. Amma i ne: «Abada! Iri wo s'a gana bo.»

¹⁶Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.

¹⁷ Ay na batukoyaŋ daŋ araŋ se mo ka ne: Wa hilli karyaŋ jinde hangan. Amma i ne ngey wo si hangan.

¹⁷Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.

¹⁸ Ya ndunnya dumey, wa maa, Ya jama marga, wa bay haŋ kaŋ ga kaa i gaa.

¹⁸Derfor hør, I hedningefolk, og vit, du menighet, hvad som skjer iblandt dem!

¹⁹ Ya nin ndunnya, ma maa, A go, ay ga masiiba candi ka kande jama wo boŋ, I fonguyaŋey nafa nooya, Za kaŋ i mana hanga jeeri ka maa ay sanno se. Ay asariya mo, i n'a furu.

¹⁹Hør, du jord: Se, jeg lar ulykke komme over dette folk, frukten av deres onde råd; for på mine ord har de ikke gitt akt, og min lov har de forkastet.

²⁰ Miila woofo boŋ no i goono ga kande lubban ka fun d'a ay se Seba, da arce kaano mo ka fun d'a laabu mooro? Araŋ sargayey kaŋ i ga ton, Manti haŋ kaŋ ay ga ta no. Araŋ sargayey mana kaan ay se mo.

²⁰Hvad skal jeg med virak fra Sjeba og med den beste kalmus fra et fjernt land? Eders brennoffer er ikke til velbehag for mig, og eders slaktoffer vil jeg ikke ha.

²¹ Woodin sabbay se mo, yaa no Rabbi ci: A go, ay ga katiyaŋ hari daŋ jama wo jine, Za baabey za zankey, i kulu no ga kati a gaa care banda, Gorokasin nda nga cora ga halaci mo.

²¹Derfor sier Herren så: Se, jeg setter støtestener for dette folk, og både fedre og barn skal snuble over dem; granne med granne skal omkomme.

²² Yaa no Rabbi ci: A go, ndunnya dumi fo ga kaa ka fun azawa kambe laabo ra. Ay ga ndunnya dumi bambata fo tunandi a ma fun ndunnya nangu moorey ra.

²²Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte op fra jordens ytterste ende.

²³ I ga biraw da yaaji gaay. Bine-bi-koyyaŋ no, i si bakar. I jinde ga te kosongu sanda teeku cine. I goono ga bariyaŋ kaaru, Afo kulu go soolante wongu daaga se, Sanda boro kaŋ goono ga ba ka furo wongu ra, A ma wongu nda nin, ya nin Sihiyona ize wayo.

²³Bue og spyd holder de i hånden; de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn, mot dig, Sions datter!

²⁴ Iri maa i baaru, iri kambey yay. Azaaba n'iri di, da taabi mo sanda wayboro kaŋ goono ga hay-zaŋay.

²⁴Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse; angst har grepet oss, smerter som den fødende kvinnes.

²⁵ Wa si fatta ka koy fari ra. Araŋ ma si taray haray fondo gana mo ibare takuba da humburkumay kaŋ go nangu kulu sabbay se.

²⁵Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel rundt omkring.

²⁶ Ya ay jama ize wayo, Ma ni canta guddu nda bufu zaara. Ni ma bimbilko boosu ra, ni ma bu baray te ni boŋ se sanda mate kaŋ cine i ga ize folloŋ kaŋ go nga hayrey se bu baray te, Bu baray kaŋ ga koroŋ gumo mo, Zama hasarawkoy ga kaŋ iri boŋ da jirsiyaŋ.

²⁶Mitt folks datter! Omgjord dig med sekk og velt dig i aske, hold sorg som over det eneste barn, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss.

²⁷ Nin, Irimiya, ay na ni ciya siiko da neesiko ay jama ra, Zama ni m'i muraadey bay k'i neesi mo.

²⁷Til en prøver har jeg satt dig blandt mitt folk, til en fast borg, forat du skal kjenne og prøve deres vei.

²⁸ I kulu hanga sando yaŋ da turante yaŋ no gumo. I goono ga bar-bare ka mimanda te, I kulu fumbi goy teekoyaŋ no. I ga hima guuru-say da guuru-bi.

²⁸De er alle sammen de stridigste gjenstridige, de går omkring som baktalere, de er kobber og jern; de gjør alle det som er til skade.

²⁹ Hansekoy goono ga funsu nda korni. Bidila goono ga manne danjo ra. Yaamo no i goono ga hanse, Amma ziibo mana fay waani.

²⁹Blåsebelgen er opbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut.

³⁰ I ga ne i se nzarfu yaamo kaŋ boro kulu si ba, Zama Rabbi wang'ey.

³⁰Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem.