¹ Yaa no Rabbi ci: Alwaati woodin ra, ay ga ciya Israyla kundey kulu se Irikoy, ngey mo ga ciya ay jama.

¹På den tid, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk.

² Yaa no Rabbi ci: Jama kaŋ na takuba yana, kaŋ ga ti Israyla, A ga du gomni saajo ra, Waati kaŋ ay ga koy zama ay m'a no fulanzamay.

²Så sier Herren: Det folk som er undkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen; jeg vil gå og føre Israel til ro.

³ Rabbi bangay ay se za doŋ zamaney ra ka ne: Daahir ay ba nin da baakasinay kaŋ ga duumi, Woodin se no ay na ni candi ka kande nin da baakasinay suuji.

³Fra det fjerne har Herren åpenbaret sig for mig: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket dig; derfor har jeg latt min miskunnhet mot dig vare ved.

⁴ Ya wandiya Israyla, ay ga ye ka ni cina, Ni ga cina mo, Ni ga ye ka taalam da ni can-caŋey, Ni ma fatta ka gaan borey kaŋ goono ga fooru yaŋ din banda.

⁴Ennu en gang vil jeg bygge dig, og du skal bli bygget, du jomfru, Israel! Ennu en gang skal du pryde dig med dine trommer og gå ut i dansen med de glade.

⁵ Ni ga ye ka reyzin* kaliyaŋ tilam koyne Samariya tondey boŋ. Tilamkoy ga tilam, I ma nafa mo da haya kaŋ i tilam din.

⁵Ennu en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell; de som planter dem, skal også ta dem i bruk.

⁶ Zama han fo ga kaa kaŋ batukoy ga jinde sambu Ifraymu tondey boŋ ka ne: «Wa tun, iri ma kaaru ka koy Sihiyona, Rabbi iri Irikoyo do.»

⁶For det kommer en dag da vektere skal rope på Efra'ims fjell: stå op og la oss dra op til Sion, til Herren vår Gud!

⁷ Zama yaa no Rabbi ci: Wa doon da farhã Yakuba se. Wa jinde tunandi nda gaabi dumi beerey game ra. Wa fe, wa sifayaŋ te ka ne: «Ya Rabbi, ma ni jama faaba, Kaŋ ga ti Israyla kaŋ cindi.»

⁷For så sier Herren: Juble over Jakob med glede og rop med fryd over det ypperste blandt folkene*! La lovsang lyde og si: Herre, frels ditt folk, dem som er igjen av Israel! / {* AMO 6, 1.}

⁸ Guna, azawa kambe laabo ra no ay ga fun d'ey, Za ndunnya me no ay g'i margu i ma kaa. I banda mo danawey da fanakey, Da wayborey kaŋ gonda gunde, Da ngey kaŋ yaŋ goono ga hay-zaŋay ga kaa care banda. Jama bambata no ga ye ka kaa nango wo ra.

⁸Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende; blandt dem er det både blinde og halte, både fruktsommelige og fødende; som en stor skare skal de komme hit tilbake.

⁹ Hẽeni no i ga kaa d'a, }waarayyaŋ no ay g'i candi nd'a. Ay ga kand'ey hari zuray meyey gaa, Da fondo kayante gaa, naŋ kaŋ i si kati. Zama ay ya baaba no Israyla se, Ifraymu ya ay hay-jina no.

⁹Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem; jeg vil føre dem til rinnende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble; for jeg er blitt en far for Israel, og Efra'im er min førstefødte.

¹⁰ Ya araŋ ndunnya dumey, wa maa Rabbi sanno. W'a fe gungu moorey ra. Araŋ ma ne: «Nga kaŋ na Israyla say-say, Nga no g'a margu. A g'a kuru sanda mate kaŋ cine hawji ga nga alman kuro kuru.»

¹⁰Hør Herrens ord, I folk, og forkynn det på øene langt borte og si: Han som adspredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.

¹¹ Zama Rabbi na Yakuba fansa*. A n'a faaba boro kaŋ bis'a gaabi kambe ra.

¹¹For Herren har fridd Jakob ut og løst ham av dens hånd som var sterkere enn han.

¹² I ga kaa ka doon farhã sabbay se Sihiyona tudo boŋ. I moydumey ma go fas-fas Rabbi gomno sabbay se, Zama a n'i no ntaasu nda reyzin hari, da ji, Da alman kayney da alman beerey izey. I fundey ga hima sanda kali kaŋ i goono ga haŋandi. I si ye ka lakaw mo koyne.

¹²Og de skal komme og synge med fryd på Sions berg, og de skal strømme til Herrens gode ting, til korn og til most og til olje og til unge får og okser, og deres sjel skal være som en vannrik have, og de skal ikke vansmekte mere.

¹³ Alwaati woodin ra wandiyey ga farhã gaani te, Ngey da arwasey da dottijo zeeney mo care banda. Zama ay g'i bu bara bare a ma ciya farhã, Ay g'i kunfa mo. Ay m'i no farhã i taabo nango ra.

¹³Da skal jomfruer glede sig i dans, og unge og gamle skal glede sig sammen, og jeg vil vende deres klage til fryd og trøste dem og glede dem efter deres sorg.

¹⁴ Ay ma alfagey kungandi nda yulwa, Ay jama mo ma ne ay gomno wasa ngey se. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁴Og jeg vil vederkvege prestene med det fete, og mitt folk skal mettes med mine gode ting, sier Herren.

¹⁵ Yaa no Rabbi ci: I maa jinde fo Rama ra, Baray da hẽeni korno no. Rahila goono ga hẽ nga izey se, A wangu nda yaamaryaŋ nga izey sabbay se, Zama i si no.

¹⁵Så sier Herren: En røst høres i Rama, veklage, bitter gråt; Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la sig trøste over sine barn, for de er ikke mere til.

¹⁶ Yaa no Rabbi ci: Ma ni jinda ganji hẽeni. Ni moy mo ma si te mundi, Zama ni goyo ga du nga alhakko. Jama ga ye ka kaa ka fun ngey ibarey laabu. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁶Så sier Herren: Hold op med din gråt, og la ikke dine øine felle tårer mere! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.

¹⁷ Ni suba gonda beeje kaŋ ni izey ga ye ka kaa ngey laabo ra koyne. Yaadin no Rabbi ci.

¹⁷Og det er håp for din fremtid, sier Herren, og barna skal vende tilbake til sitt land.

¹⁸ Daahir, ay maa Ifraymu goono ga hẽ nga boŋ se, A goono ga ne: «Ni n'ay gooji sanda handayze kaŋ mana doona calu, ay gooji mo. M'ay bare, ay mo ga bare ka ye ka kaa, Zama nin no ga ti Rabbi ay Irikoyo.

¹⁸Jeg har hørt Efra'im klage: Du har tuktet mig, ja, jeg blev tuktet som en utemmet kalv; omvend mig du, så blir jeg omvendt, du er jo Herren min Gud.

¹⁹ Ay kambayaŋo banda, ay tuubi. Ay goojiyaŋo banda ay n'ay tanja kar. Haawi n'ay di, hal ay di kayna mo, Zama ay zankataray wowo go ay se ga jare.»

¹⁹For efterat jeg har vendt mig bort fra dig, angrer jeg, og efterat jeg har fått forstand, slår jeg mig på lenden; jeg blues, ja, jeg skammer mig, for jeg bærer min ungdoms skam.

²⁰ Ifraymu ya ay izo kaŋ ay ga ba gumo no, wala? Ize kwaaso mo no, wala? Zama baa kaŋ ay ga salaŋ ka gaaba nd'a, Kal ay ma soobay ka fong'a gaa, Woodin se no ay bina goono ga hẽ a se. Daahir ay ga bakar a se. Yaadin no Rabbi ci.

²⁰Er da Efra'im en så dyrebar sønn for mig eller mitt kjæreste barn, siden jeg ennu må komme ham i hu, enda jeg så ofte har talt mot ham? Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme mig over ham, sier Herren.

²¹ Ma fondo cabeyaŋ hariyaŋ sinji. Ma haŋ kaŋ yaŋ ga fondo cabe te. Ma ni laakal daŋ ka guna fonda gaa haray, Fonda kaŋ ni gana ka koy waato din. Ya Israyla wandiya, ma ye ka kaa. Ma ye ka kaa ni galley wo do.

²¹Reis dig merkestener, sett dig veivisere, gi akt på den banede vei, den vei du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her!

²² Ya nin, ize wayo kaŋ na banda bare, Waati fo no ni ga fay da bar-bareyaŋ? Zama Rabbi ga hari taji fo taka ndunnya ra, A ga hima sanda wayboro ma alboro koli ka windi.

²²Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noget nytt i landet: Kvinnen* skal stadig være om mannen**. / {* Israel.} / {** Herren.}

²³ Yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: I ga ye ka sanno wo dumi ci Yahuda laabo ra, d'a galley ra, waati kaŋ ay ye ka kand'ey ka fun d'ey tamtaray. I ma ne: «Ya adilitaray nangora, ya tondi hananta, Rabbi ma ni albarkandi!»

²³Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal de si så i Juda land og i dets byer, når jeg gjør ende på deres fangenskap: Herren velsigne dig, du rettferdighets bolig, du hellige berg!

²⁴ Yahuda nda nga galley kulu mo ga goro a ra care banda, da alfarey da gana-gana izey kaŋ gonda alman kuru.

²⁴Og Juda med alle sine byer skal bo der sammen som jordbrukere og omvandrende hyrder.

²⁵ Zama ay ga fundi fargante no fulanzamay, boro kulu kaŋ bine sara ay ma bina toonandi nda farhã.

²⁵For jeg vil kvege den trette sjel, og hver vansmektende sjel vil jeg mette.

²⁶ Woodin boŋ no ay mo hay, ay guna, ay jirbo mo kaan ay se.

²⁶Ved dette våknet jeg og så mig om, og jeg fant at min søvn hadde vært herlig.

²⁷ A go, yaa no Rabbi ci, jirbiyaŋ goono ga kaa kaŋ ay ga Israyla laabo da Yahuda laabo duma da Adam-ize da alman dumiyaŋ.

²⁷Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil tilså Israels land og Judas land med menneskers sæd og med dyrs sæd.

²⁸ A ga ciya mo, danga mate kaŋ cine ay na laakal ye i daguyaŋ, d'i zeerimi, d'i baguyaŋ, d'i hibandiyaŋ, d'i masiiba gaa -- yaadin cine mo no ay ga anniya ay m'i cina k'i tilam. Yaadin no Rabbi ci.

²⁸Og likesom jeg har våket over dem for å rykke op og for å rive og bryte ned og ødelegge og plage dem, således vil jeg også våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.

²⁹ Jirbi woodin yaŋ ra boro si ye ka ne: «Baabey na reyzin ize kaŋ ga mooru ŋwa, Izey hinjey mo bu.»

²⁹I de dager skal de ikke mere si: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner blev såre.

³⁰ Amma boro kulu ga bu nga boŋ zunubo sabbay se. Boro kulu kaŋ na reyzin ize moora ŋwa, a koy hinjey no ga bu.

³⁰Men enhver skal dø for sin egen misgjernings skyld; hvert menneske som eter sure druer, han skal selv få såre tenner.

³¹ Yaa no Rabbi ci: Guna, jirbiyaŋ ga kaa, Kaŋ yaŋ ra ay ga alkawli taji sambu Israyla kunda da Yahuda kunda se.

³¹Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

³² Manti sappa kaŋ dumo ay te d'i kaayey, Hano kaŋ hane ay n'i kambe di k'i kaa Misira laabo ra. Sappa kaŋ i feeri, baa kaŋ ay ya i kurnye no. Yaadin no Rabbi ci.

³²ikke som den pakt jeg oprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med mig som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren;

³³ Amma woone ga ti alkawlo kaŋ ay ga sambu Israyla kunda se jirbey din banda, yaa no Rabbi ci: Ay g'ay asariya daŋ i laakaley ra, Ay g'a hantum mo i biney ra. Ay ga ciya i Irikoyo, ngey mo ga ciya ay jama.

³³men dette er den pakt jeg vil oprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk;

³⁴ Boro kulu si nga gorokasino wala nga nya-izo dondonandi koyne ka ne: «Ma Rabbi bay.» Zama i kulu g'ay bay gumo, ikayna gaa ibeeri gaa. Yaadin no Rabbi ci, Zama ay g'i goy laaley yaafa. Ay si ye ka fongu i zunubey gaa mo koyne.

³⁴og de skal ikke mere lære hver sin næste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne mig, både små og store, sier Herren; for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mere komme deres synd i hu.

³⁵ Rabbi sanno neeya: Nga kaŋ na wayna no zama a ma ciya kaari zaari haray, Hando nda handariyayzey mo, A n'i waadu i ma kaari cin, Nga kaŋ ga teeko butugu hal a bondayey ma follo, A maa no ga ti Rabbi Kundeykoyo. A ne:

³⁵Så sier Herren, som satte solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som oprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn:

³⁶ Da farilley din ga hin ka tun ay jine, Yaadin gaa Israyla banda mo si ciya dumi koyne ay jine hal abada. Yaadin no Rabbi ci.

³⁶Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt ophøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.

³⁷ Rabbi sanno neeya: D'a ga hin ka te i ma beeney neesi beene, Ganda dabey mo ma fisi ka fun taray, Kal ay mo, ay ma Israyla banda kulu furu haya kulu kaŋ i te sabbay se. Yaadin no Rabbi ci.

³⁷Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste all Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.

³⁸ Yaa no Rabbi ci: A go, jirbiyaŋ goono ga kaa kaŋ i ga ye ka gallo cina Rabbi se za Hananeyel Cinari Kuuko gaa kal a ma koy Lokoto Meyo gaa.

³⁸Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten,

³⁹ Neesiyaŋ korfa mo ga salle ka to Gareb tudo gaa haray, hirro ga siiri ka koy Gowa.

³⁹og målesnoren skal gå videre rett frem over Gareb-haugen, og så skal den vende sig til Goa,

⁴⁰ Buukoy gooro kulu binde, da boosu wano, da saajo kulu kala ma koy Cidron gooro gaa ka koy to Bariyey Meyo looka gaa wayna funay haray, nangey din ga ciya hananteyaŋ Rabbi se. I si ye k'a dagu koyne, i si ye k'a zeeri mo koyne hal abada.

⁴⁰og hele dalen med de døde kropper og asken, og alle markene like til Kedrons bekk, til Hesteportens hjørne mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mere rykkes noget op eller brytes noget ned.