¹ Yahuda bonkoono Zedeciya mayra jiiri wayanta ra, kaŋ ga ti Nebukadnezzar mayra jiiri way cindi ahakkanta, sanni fo fun Rabbi do ka kaa Irimiya do.

¹Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Sedekias' tiende år, det er Nebukadnesars attende år.

² Alwaato din no Babila bonkoono wongu marga na Urusalima windi. Annabi Irimiya mo go daabante kas'izey batukwa windo ra kaŋ go Yahuda bonkoono faada ra.

²Dengang holdt Babels konges hær Jerusalem kringsatt, og profeten Jeremias var innestengt i vaktgården i Judas konges hus;

³ Zama Yahuda bonkoono Zedeciya n'a daabu ka ne: «Ifo se no ni goono ga annabitaray te ka ne: ‹Yaa no Rabbi ci: A go, ay ga gallo wo daŋ Babila bonkoono kambe ra, a g'a ŋwa mo.

³der hadde Judas konge Sedekias stengt ham inne med de ord: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne by i Babels konges hånd, og han skal innta den,

⁴ Yahuda bonkoono Zedeciya mo si du ka yana Kaldancey kambe ra, amma daahir no i g'a daŋ Babila bonkoono kambe ra. A ga salaŋ d'a me-da-me, i ga di care mo-da-mo.

⁴og Judas konge Sedekias skal ikke undkomme av kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babels konges hånd, og han skal tale med ham munn til munn og se ham øie til øie,

⁵ A ga Zedeciya sambu ka kond'a Babila, noodin no a ga goro hala waati kaŋ ay g'a zuure _nda buuyaŋ|_. Yaadin no Rabbi ci. Baa araŋ wongu nda Kaldancey, araŋ si te zaama.› »

⁵og han skal føre Sedekias til Babel, og der skal han være til jeg tar mig av ham, sier Herren; når I strider mot kaldeerne, skal I ikke ha lykken med eder.

⁶ Kala Irimiya ne: «Rabbi sanno kaa ay do ka ne:

⁶Og Jeremias sa: Herrens ord er kommet til mig, og det lød så:

⁷ Guna, ni baaba beere Sallum izo Hanameyel ga kaa ni do ka ne: ‹M'ay faro kaŋ go Anatot day ni boŋ se, zama nin no ka bara nd'a fansa fondo.›

⁷Se, Hanamel, sønn av din farbror Sallum, kommer til dig og sier: Kjøp min mark i Anatot! For du har innløsningsrett, så du kan kjøpe den.

⁸ Ay baabo izo Hanameyel binde kaa ay do kas'izey windi ganda ra, Rabbi sanno boŋ. A ne ay se: ‹Ay ga ni ŋwaaray no, m'ay faro day kaŋ go Anatot Benyamin laabo ra, zama fari tubo ya ni wane no. Nin no ka bara nd'a fansa fondo. Kala ni m'a day ni boŋ se.› » Za noodin binde, ay bay kaŋ Rabbi sanni no.

⁸Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til mig i vaktgården efter Herrens ord og sa: Kjøp min mark i Anatot, i Benjamins land! For du har odelsretten, og du har plikten til å løse den inn. Kjøp den! Da forstod jeg at det var Herrens ord.

⁹ Ay binde na faro kaŋ go Anatot day ay baabo izo Hanameyel gaa, ay n'a nooro neesi a se, nzarfu sekel* way cindi iyye tiŋay no.

⁹Og jeg kjøpte marken av Hanamel, min farbrors sønn, i Anatot, og jeg veide ut sølvet til ham, sytten sekel sølv.

¹⁰ Ay na daymi seeda hantum tira gaa, ka kawaatimi kar a gaa, ka seedayaŋ ce, ka nzarfo mo cabe i se neesiyaŋ haro ra.

¹⁰Og jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vidner, og jeg veide sølvet i vektskåler.

¹¹ Ay binde na daymi seeda tirey din sambu, kaŋ yaŋ gonda hayey kulu kaŋ boŋ i wafaku, wo kaŋ i daabu ka kawaatimo kar, da wo kaŋ go feerante mo.

¹¹Så tok jeg kjøpebrevet, både det forseglede med avtalen og vilkårene, og det åpne,

¹² Ay na daymi seeda tira no Baruk Neriya izo, Maaseya izo se, ay baabo izo Hanameyel jine, da seedey kaŋ yaŋ na ngey maayey hantum daymi tira gaa din jine, da Yahudancey kulu jine kaŋ yaŋ goono ga goro noodin kas'izey windi ganda ra.

¹²og jeg overgav kjøpebrevet til Baruk, sønn av Nerija, sønn av Mahseja, i nærvær av min frende Hanamel og de vidner som hadde skrevet sine navn i kjøpebrevet, og alle de jøder som satt i vaktgården.

¹³ A binde, i jine no ay na Baruk lordi ka ne:

¹³Og i deres nærvær gav jeg Baruk dette pålegg:

¹⁴ Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo sanno neeya: Ma tirey wo sambu, daymi seeda tirey nooya, wo kaŋ i daabu nda kawaatimi, da wo kaŋ go feerante. M'i daŋ botogo kusu ra, zama i ma gay hala jirbi boobo ma bisa.

¹⁴Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse brev, dette forseglede kjøpebrev og dette åpne brev, og legg dem i et lerkar, så de kan holde sig lang tid!

¹⁵ Zama yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Han fo ga kaa kaŋ borey ga ye ka windiyaŋ da fariyaŋ da reyzin* kaliyaŋ day laabo wo ra.

¹⁵For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette land.

¹⁶ A go mo, waato kaŋ ay na daymi tira no Baruk Neriya izo se, gaa no ay na adduwa te Rabbi gaa ka ne:

¹⁶Og da jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, Nerijas sønn, bad jeg til Herren og sa:

¹⁷ «Ya Rabbi, Koy Beero, a go, ni na beene nda ganda te da ni hin bambata, da ni kambe sallanta mo. Hay fo kulu si no kaŋ ga mongu ni se.

¹⁷Akk, Herre, Herre! Se, du er den som har gjort himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utrakte arm; ingen ting er for vanskelig for dig,

¹⁸ Nin no ga baakasinay suuji cabe boro zambaryaŋ se, ni ga baabey zunubo bana izey gaa mo i gande ra, baabey banda. Ya nin Irikoy beero, Hinkoy, Rabbi Kundeykoyo no ga ti ni maa.

¹⁸du som gjør miskunnhet imot tusen ledd og gjengjelder fedrenes misgjerning på deres barn efter dem, du store, du veldige Gud, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud,

¹⁹ Ni ya ibeeri no saaware ra, ni ya Hinkoy no ni goyo ra, ni moy go ga feeri no ka di Adam-izey muraadey kulu, zama ni ma bana boro kulu se nga goyo boŋ, d'a goyo nafa mo boŋ.

¹⁹du som er stor i råd og mektig i gjerning, du hvis øine er oplatt over alle menneskebarns veier for å gi enhver efter hans ferd og efter hans gjerningers frukt,

²⁰ Misira laabo ra ni na alaama nda dambara hariyaŋ cabe Israyla nda boro cindey jine, ni go a gaa mo hala ka kaa sohõ. Ni te maa ni boŋ se kaŋ i ga fong'a hala sohõ.

²⁰du som gjorde tegn og under i Egyptens land og helt til denne dag, både med Israel og med andre mennesker, og gjorde dig et navn, således som det sees på denne dag,

²¹ Ni na ni jama Israyla kaa Misira ra mo da alaamayaŋ, da dambara hariyaŋ, da kambe gaabikooni, da ni kambe sallanta, da humburkumay hari beeri yaŋ.

²¹og førte ditt folk Israel ut av Egyptens land ved tegn og under og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse

²² Ni n'i no laabo wo mo, wo kaŋ ni ze d'a i kaayey se ka ne ni g'i no nd'a, laabu no kaŋ ga wa nda yu bambari.

²²og gav dem dette land som du hadde svoret deres fedre at du vilde gi dem, et land som flyter med melk og honning.

²³ I furo k'a ŋwa, amma i mana ni sanno gana, i mana ni asariya mo gana. Hay kulu kaŋ ni n'i lordi i ma te, i mana hay kulu te a ra. Woodin sabbay se no ni naŋ i ma di masiiba wo kulu.

²³Og de kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og levde ikke efter dine lover; alt det du hadde pålagt dem å gjøre, gjorde de ikke. Så har du da latt all denne ulykke komme over dem.

²⁴ Wongu guyaŋ go, i kaa gallo gaa ngey m'a ŋwa se. I ma gallo daŋ mo Kaldancey kaŋ yaŋ goono g'a wongu kambe ra, takuba nda haray da balaaw sabbay se. Haŋ kaŋ ni ci mo, a tabbat. A go mo, ni goono ga di a.

²⁴Se, fiendenes voller er nådd helt frem til byen, så de kan innta den, og ved sverd, hunger og pest er byen gitt i hendene på kaldeerne, som strider mot den, og det som du har talt, er skjedd; du ser det selv.

²⁵ Ni binde, ya Rabbi, Koy Beero, ni ne ay se ay ma fari day ay boŋ se da nzarfu, ay ma seedayaŋ ce. Guna i jin ka gallo wo daŋ Kaldancey kambe ra.»

²⁵Og allikevel, enda byen er gitt i kaldeernes hånd, har du, Herre, Herre, sagt til mig: Kjøp marken for penger og ta vidner på det!

²⁶ Waato din gaa no Rabbi sanno kaa Irimiya do ka ne:

²⁶Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så:

²⁷ Guna, ay no ga ti Rabbi, fundikooney kulu Irikoyo. Hay fo go no kaŋ ga mong'ay se no?

²⁷Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud; skulde nogen ting være for vanskelig for mig?

²⁸ Yaa no Rabbi ci: Woodin sabbay se, ay ga gallo wo daŋ Kaldancey kambe ra, da Babila bonkoono Nebukadnezzar kambe ra, a g'a ŋwa mo.

²⁸Derfor sier Herren så: Se, jeg gir denne by i kaldeernes hånd og i Babels konge Nebukadnesars hånd, og han skal innta den.

²⁹ Kaldancey binde kaŋ goono ga gallo wo wongu ga kaa ka danji daŋ a gaa, i m'a ton, nga da windey kaŋ yaŋ i na dugu ton Baal se i jidan bisey boŋ, i na haŋyaŋ sargayyaŋ soogu de-koy fooyaŋ se mo zama ngey ma yanje ceeci ay gaa.

²⁹Og kaldeerne, som strider mot denne by, skal komme og tende ild på den og opbrenne den og de hus på hvis tak det har vært brent røkelse for Ba'al og utøst drikkoffer for andre guder for å vekke min harme.

³⁰ Daahir Israyla izey da Yahuda izey mana hay kulu te ay diyaŋ gaa kala laala za i zankatara ra. Zama Israyla izey mana hay kulu te kal ay yanje ceeciyaŋ da ngey kambe goyey. Yaadin no Rabbi ci.

³⁰For helt fra sin ungdom av har Israels barn og Judas barn bare gjort det som er ondt i mine øine; Israels barn har ikke gjort annet enn å vekke min harme ved sine henders verk, sier Herren.

³¹ Daahir gallu woone ciya ay yanje ceeciyaŋ hari, ay ma dukur, ay ma futu mo, za han kaŋ hane i n'a cina ka kaa sohõ, hal ay m'a hibandi ka kaa ay jine.

³¹For til vrede og harme har denne by vært mig like fra den dag da de bygget den, og til denne dag, så jeg må ta den bort fra mitt åsyn

³² Ay ga woodin te Israyla izey nda Yahuda izey laala kulu sabbay se kaŋ i te ngey m'ay yanje ceeci se, ngey da ngey bonkooney, d'i mayraykoyey, d'i alfagey, d'i annabey, da Yahuda nda Urusalima gorokoy mo.

³²for all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min harme, de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.

³³ I na banda bare ay gaa, manti nda moyduma bo, baa day kaŋ ay n'i dondonandi nda anniya, ay ga soobay k'i dondonandi. Kulu nda yaadin i mana hanga jeeri ka dondonandiyaŋo ta.

³³De vendte ryggen og ikke ansiktet til mig; og jeg lærte dem tidlig og sent, men de hørte ikke på mig og tok ikke imot tukt.

³⁴ Amma i na ngey fanta harey daŋ windo kaŋ i g'a ce d'ay maa ra, zama ngey m'a ziibandi se.

³⁴Men de satte sine vederstyggelige ting i det hus som er kalt med mitt navn, og gjorde det urent.

³⁵ I na sududu nanguyaŋ cina Baal se kaŋ yaŋ go Hinnom izo gooro ra, zama i ma ngey ize arey da ize wayey daŋ danji ra Molek se, haŋ kaŋ ay mana i lordi nd'a. A mana furo ay laakalo ra mo hal i ma fanta goyey wo te, kaŋ ga naŋ Yahuda ma zunubi te.

³⁵Og de bygget offerhaugene for Ba'al i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennem ilden for Molok, enda jeg ikke hadde pålagt dem det, og det ikke var opkommet i mitt hjerte at de skulde gjøre denne vederstyggelighet; og således fikk de Juda til å synde.

³⁶ Sohõ binde, yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo ci gallo wo boŋ, gallo kaŋ araŋ n'a ciine te ka ne: «I n'a daŋ Babila bonkoono kambe ra takuba nda haray da balaaw sabbay se.»

³⁶Men derfor* sier Herren, Israels Gud, nu så om denne by om hvilken I sier: Den er gitt i Babels konges hånd ved sverd og hunger og pest: / {* JER 32, 27.}

³⁷ A go, ay g'i margu i ma fun laabey kulu ra naŋ kaŋ ay n'i gaaray ka kond'ey ay futa, d'ay futay korna, d'ay dukuri beero ra. Ay ga ye ka kand'ey nango wo ra, ay ga naŋ i ma baani goray te.

³⁷Se, jeg samler dem fra alle de land som jeg drev dem bort til i min vrede og harme og min store fortørnelse, og jeg vil føre dem tilbake til dette sted og la dem bo trygt.

³⁸ I ga ciya ay jama, ay mo ga ciya i Irikoyo.

³⁸Og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

³⁹ Bine folloŋ da fondo folloŋ no ay g'i no, zama i ma humburu ay duumi. A ga boori i bumbey se, d'i izey mo se i banda.

³⁹Og jeg vil gi dem ett hjerte og lære dem en vei til å frykte mig alle dager, så det må gå dem vel, dem og deres barn efter dem.

⁴⁰ Ay ga alkawli kaŋ ga duumi sambu in d'ey game ra mo ka ne: Ay si i gomni teeyaŋ naŋ hal abada. Ay ga naŋ i m'ay beerandi ngey biney ra, zama i ma si ye ka fay da ay.

⁴⁰Og jeg vil oprette en evig pakt med dem at jeg ikke vil dra mig tilbake fra dem, men gjøre vel imot dem, og frykt for mig vil jeg legge i deres hjerte, så de ikke skal gå bort fra mig.

⁴¹ Daahir, ay ga farhã d'ey, hal ay ma gomni te i se, ay m'i tilam laabo wo ra kaŋ sinda sikka, ay m'a te d'ay bine kulu nd'ay fundo kulu mo.

⁴¹Og jeg vil glede mig over dem og gjøre vel imot dem, og jeg vil plante dem i dette land i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel.

⁴² Zama yaa no Rabbi ci: Sanda mate kaŋ cine ay na masiiba beeri wo kulu candi ka kande jama wo gaa, yaadin cine mo no ay ga gomni kulu kaŋ ay n'a alkawlo sambu i se candi ka kande.

⁴²For så sier Herren: Likesom jeg har latt all denne store ulykke komme over dette folk, således vil jeg også la alt det gode komme over dem som jeg har lovt dem.

⁴³ Laabo wo ra mo, kaŋ araŋ goono ga ne a se: «Kurmu no, boro wala alman si no, i n'a daŋ Kaldancey kambe ra mo,» -- a ra no i ga ye ka fariyaŋ day.

⁴³Og det skal kjøpes marker i dette land om hvilket I sier: Det er en ørken, uten mennesker og dyr, det er gitt i kaldeernes hånd.

⁴⁴ Borey ga fariyaŋ day da nzarfu, i ma seeda maayaŋ hantum tirayaŋ boŋ, i ma kawaatimi kar i gaa, i ma seedayaŋ ce Benyamin laabo ra, da Urusalima windanta nangey ra, da Yahuda galley ra, da tondi kuukey laabo galley ra, da Safela* galley ra, da Negeb* galley ra mo. Zama ay ga naŋ i ma ye ka kaa ka fun tamtaray ra. Yaadin no Rabbi ci.

⁴⁴De skal kjøpe marker for penger og skrive kjøpebrev og forsegle dem og ta vidner, i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer, både byene i fjellbygdene og byene i lavlandet og byene i sydlandet; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, sier Herren.