1 Waato kaŋ i goono ga Irimiya gaay kasu batukwa windo ra, Rabbi sanno kaa a do koyne, sorro hinkanta ka ne:
1Og Herrens ord kom til Jeremias annen gang, mens han ennu satt fengslet i vaktgården, og det lød så:
2 Rabbi kaŋ na ndunnya te, Rabbi kaŋ n'a cina zama nga m'a tabbatandi, Rabbi no ga ti a maa.
2Så sier Herren, som gjør det han vil, Herren som uttenker det for også å fullføre det, han hvis navn er Herren:
3 Yaa no a ci: M'ay ce, ay mo ga tu ni se. Ay ma muraadu sando bambata yaŋ cabe ni se, kaŋ yaŋ ni si bay.
3Rop til mig, og jeg vil svare dig, og jeg vil forkynne dig store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.
4 Zama yaa no Rabbi, Israyla Irikoyo, na gallo wo windey ciine te d'a, da Yahuda bonkooney windey, kaŋ yaŋ i zeeri zama i ma te kosaray wongu guwey da takuba sabbay se.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne by og om husene til Judas konge, som er revet ned til forsvar mot fiendens voller og sverd:
5 Yahudancey goono ga kaa zama ngey ma wongu nda Kaldancey, amma i si hay kulu hanse kal i ma windey toonandi nda boro buukoyaŋ, ngey kaŋ yaŋ ay wi ay dukuro d'ay futa ra. Ay n'ay moyduma tugu mo gallo wo se i laala kulu sabbay se.
5De kommer for å stride mot kaldeerne; men det blir bare til å fylle husene med døde kropper av de menn som jeg slår i min vrede og harme, og som ved sin store ondskap har voldt at jeg har skjult mitt åsyn for denne by.
6 Guna, ay ga kande yayandiyaŋ da baani a do, ay ga borey yayandi mo. Ay ga laakal kanay da cimi yulwante bangandi i se mo.
6Se, jeg legger forbinding og lægedom på den og læger dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet.
7 Borey kaŋ i konda tamtaray, Yahuda nda Israyla waney, ay ga ye ka kand'ey, ay g'i cina, sanda mate kaŋ cine ay te za sintina gaa.
7Og jeg vil gjøre ende på Judas fangenskap og Israels fangenskap, og jeg vil bygge dem op som i den første tid.
8 Ay g'i hanandi k'i zunubey kulu kaa, nangey kaŋ yaŋ i na zunubi te ay se. Ay m'i goy laaley kulu yaafa i se, naŋ kaŋ i na zunubi te ay se, da naŋ kaŋ i murte ay gaa.
8Og jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, hvormed de har syndet mot mig, og jeg vil forlate alle deres misgjerninger, hvormed de har syndet og forbrutt sig mot mig.
9 Gallo wo maa ga ciya ay se farhã hari, da sifayaŋ da darza mo ndunnya dumey kulu jine, kaŋ yaŋ ga maa gomni kulu kaŋ ay ga te i se baaru. Humburkumay m'i di, i gaahamey mo ma jijiri gomni nda laakal kanay kulu sabbay se kaŋ ay ga kande gallo se.
9Og byen skal være mig til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør imot den, og de skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den.
10 Yaa no Rabbi ci: Nango wo kaŋ waato araŋ ne: «Kurmu no, boro si no, alman si no» -- noodin binde, Yahuda galley ra da Urusalima fondey gaa, kaŋ yaŋ goro kurmu, alboro wala goroko wala alman kulu si no.
10Så sier Herren: På dette sted om hvilket I sier: Det er øde, uten mennesker og uten fe - her i Judas byer og på Jerusalems gater, som ligger øde, uten mennesker og uten innbyggere og uten fe, skal det ennu en gang høres
11 Noodin binde no i ga ye ka maa farhã da bine kaani jinde. I ga maa arhiiji jinde da wayhiiji jinde, da borey mo kaŋ yaŋ jindey goono ga ne: «Wa Rabbi Kundeykoyo sifa, zama Rabbi ya booriyaŋ Koy no, A baakasinay suujo ga tondo hal abada.» Borey kaŋ ga kande saabuyaŋ sargay Rabbi windo ra, boro ga maa i jindey. Zama ay ga ye ka kande laabo tamtaray izey, laabo ma ciya sanda waato cine. Yaadin no Rabbi ci.
11fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lov Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunnhet varer evindelig - dem som bærer frem takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tid, sier Herren.
12 Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: Nango wo kaŋ go kurmu, boro si, baa alman si, neewo i ga ye ka du hawjiyaŋ nangoray a ra d'a galley kulu ra, i alman kurey go ga kani i do.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det på dette sted som er øde, både uten mennesker og uten fe, og i alle dets byer være et tilhold for hyrder som lar fårene hvile der.
13 Tondi kuukey laabo galley, da Safela galley ra, da Negeb* galley, da Benyamin laabo ra, da nangey kaŋ yaŋ ga maan Urusalima, da Yahuda galley ra, alman kurey ga ye ka bisa ga sasare bora kaŋ g'i kabu din kambe ra. Yaadin no Rabbi ci.
13I byene i fjellbygdene, i byene i lavlandet og i byene i sydlandet og i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer skal fårene ennu en gang gå forbi den som teller dem, sier Herren.
14 A go, jirbi yaŋ goono ga kaa, yaa no Rabbi ci, kaŋ ay ga gomni goyo kaŋ ay ci Israyla kunda nda Yahuda kunda se din sanno toonandi.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og om Judas hus.
15 Jirbi woodin yaŋ ra, Da alwaati woodin mo ra, Ay ga Tuuri Kambe fo tunandi, adilitaray wane, A ma zay ka fun Dawda gaa. Nga no ga cimi ciiti nda adilitaray te laabo ra.
15I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet.
16 Jirbi woodin yaŋ ra Yahuda ga du faaba, Urusalima mo ga goro nda baani samay. Maa kaŋ i g'a ce d'a neeya: Rabbi ya iri Adilitara no.
16I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn det skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.
17 Zama yaa no Rabbi ci: Dawda si jaŋ boro kaŋ ga goro Israyla dumo karga boŋ hal abada.
17For så sier Herren: Det skal aldri fattes en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone,
18 Alfagey mo, kaŋ ga ti Lawi borey, ngey mo si jaŋ boro kaŋ ga kay ay jine kaŋ ga sargay kaŋ i ga ton salle, a ma ŋwaari sargayey mo ton, a ma sargayyaŋ te han kulu.
18og av de levittiske presters ætt skal det aldri fattes en mann for mitt åsyn som ofrer brennoffer og brenner matoffer og bærer frem slaktoffer alle dager.
19 Rabbi sanno kaa Irimiya do ka ne:
19Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:
20 Yaa no Rabbi ci: D'araŋ ga hin k'ay zaari nda cin alkawley feeri, hala zaari nda cin si bara ngey alwaatey ra,
20Så sier Herren: Dersom I kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid,
21 yaadin gaa i ga du k'ay alkawlo kaŋ ay sambu ay tamo Dawda se feeri, hal a ma jaŋ ize aru kaŋ ga koytaray ŋwa a karga boŋ, nga nd'ay alkawlo kaŋ ay sambu Lawi borey alfagey se kaŋ yaŋ ga goy ay se.
21da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får nogen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prester.
22 Sanda mate kaŋ beene kundey si kabu, teeku taasi mo si neesi, yaadin cine no ay tamo Dawda banda da Lawi borey kaŋ yaŋ g'ay goyo te, ay ga naŋ i ma baa ka labu-care.
22Likesom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke måles, således vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener mig, tallrike.
23 Kala Rabbi sanno kaa Irimiya do koyne ka ne:
23Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:
24 Ngo, ni mana laakal da sanno kaŋ borey wo ci ay boŋ, kaŋ i ne: «Kunda hinka din kaŋ Rabbi suuban, a n'i furu»? I goono ga donda ay jama ka ne i si ye ka ciya dumi koyne ngey jine.
24Har du ikke gitt akt på hvad dette folk har talt og sagt: De to slekter som Herren hadde utvalgt, dem forkastet han? Og mitt folk forakter de, så det ikke mere er noget folk i deres øine.
25 Mate kaŋ Rabbi ci neeya: Hala day ay cin da zaari alkawlo mana kay, d'ay mana beene nda ganda farilley waadu,
25Så sier Herren: Dersom jeg ikke har oprettet min pakt med dag og natt, ikke gitt lover for himmel og jord,
26 yaadin gaa mo kal ay ma Yakuba banda d'ay tamo Dawda banda furu, hal ay ma si sambu a banda ra boro kaŋ ga Ibrahim da Isaka da Yakuba banda may. Zama ay ga ye ka kand'ey ka fun d'ey tamtaray, ay ma bakar i se mo.
26så vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke av hans ætt tar nogen til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og forbarme mig over dem.