1 Kala Zofar Naama bora mo tu ka ne:
1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 «Sanni boobo wo cine, i si tu i se da hay kulu bo? Boro kaŋ sanni ga baa ga jaŋ taali, wala?
2Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Ni boŋ sifayaŋo ga naŋ borey ma dangay, wala? Boro kulu si ni haawandi ni hahaaray sanney wo se?
3Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Zama ni go ga ne Irikoy se: ‹Haya kaŋ ay ga ci din ya cimi no, Ni diyaŋ gaa mo ay ga hanan.›
4Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Doŋ day Irikoy ma salaŋ, A ma nga meyo fiti ka gaaba nda nin.
5Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 A ma laakal gundu cabe ni se, Zama laakal hanno wo, dumi-dumi no. Ma bay fa, kaŋ Irikoy ga dinya ni goy laalo jara gaa.
6og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Ni ga hin ka fintal hala ni ma Irikoy muraadu guusey fisi ka kaa taray no? Wala ni ga hin ka Hina-Kulu-Koyo fintal ka ban no?
7Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 Zama beene mooray cine no, mate no ni ga te? A guusu nda Alaahara mo, ifo no ni ga bay?
8Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}
9 A kuuyaŋo bisa ndunnya, A bisa teeko tafayyaŋo mo.
9Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 D'a gana ka bisa, d'a daabu, D'a na borey margu ciiti do, May no ga hin k'a ganji?
10Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 Zama a ga bay kaŋ borey ya yaamo no. A ga di goy laalo, baa a mana laakal ye a gaa.
11For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 Amma saamo ga caram han kaŋ hane i na ganji farkayze hay Adam-ize gaa.
12og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}
13 Da ni miila ni bina ma saba, Ka ni kambe salle Irikoy gaa,
13Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 Da zunubi go ni do, Ni m'a hibandi ka ye nangu mooro. Ni ma si naŋ mo adilitaray-jaŋay ma goro ni windo ra.
14er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 Saaya din daahir no ni ga ni moyduma tunandi Irikoy gaa laru si. Oho, ni ga kay a ma boori, humburkumay si ni di,
15ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 Zama ni ga dinya ni masiiba. Sanda beene hirriyaŋ kaŋ bisa, Yaadin cine no ni ga fongu a gaa.
16for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Ni fundo mo ga kaari hal a ma bisa sanda wayno go zaari bindi cine. Baa kubay go no, kal a ma hima mo boyaŋ wane cine.
17Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 Baani samay no ni ga goro, zama ni gonda beeje. Oho, ni ga guna-guna nangey kulu, ka kani baani samay.
18Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Ni ga kani nooya, kaŋ boro kulu si ni humburandi, Oho, hala boro boobo ga ni gomni ŋwaaray.
19Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Amma boro laaley moy ga gaze, I si du zuru-ka-yana yaŋ fondo mo. I jina fonnayyaŋ kaŋ ga cindi i se, Kala buuyaŋ hinne no.»
20Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.