¹ Gaa no Ayuba tu ka ne:

¹Da tok Job til orde og sa:

² «Baa hunkuna bumbo, hẽeno kaŋ ay goono ga te wo ciya murteyaŋ. Ay kamba ga tin ay durayyaŋo se.

²Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.}

³ Doŋ day ay ma bay naŋ kaŋ ay ga du a, Hal ay ma to a karga do!

³Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

⁴ Kala y'ay hẽeno ŋwaarayyaŋ soola a jine, Ay m'ay meyo toonandi nda sabaabuyaŋ.

⁴Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

⁵ Kal ay ma bay sanney kaŋ yaŋ a ga tu ay se d'a, Ya faham da haŋ kaŋ a ga ci ay se.

⁵Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

⁶ A ga canda-canda nd'ay, Nga nda nga beera hino, wala? Abada! A ga hangan ay se no.

⁶Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

⁷ Noodin no adilantey ga hin ka sabaabu cabe a se, Yaadin gaa no, I g'ay faaba ay ciitikwa kambe ra hal abada.

⁷Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

⁸ Guna, ay n'a ceeci jina haray, Amma a si noodin. Banda mo, amma ay mana du k'a fayanka.

⁸Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

⁹ Kambe wow haray, nango kaŋ a ga goy, Amma yan'a fonnay, A ga nga boŋ tugu kambe ŋwaari haray, Hal ay si hin ka di a.

⁹er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

¹⁰ Amma a ga fonda kaŋ ay ga gana din bay, Saaya kaŋ a jin k'ay gosi, ay ga fatta sanda wura.

¹⁰For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

¹¹ Ay ca mana fay d'a fonda ganayaŋ, Ay soobay k'a cey gana, yana kamba bo.

¹¹Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

¹² Ay mana ye da banda ka fay d'a me lordey, Ay haggoy d'a me sanney ka bisa ay ŋwaaro.

¹²Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.}

¹³ Amma nga wo afolloŋ no, May no ga hin k'a bare binde? Haŋ kaŋ a bina ga ba, nga no a ga te.

¹³Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

¹⁴ Zama haŋ kaŋ a waadu ay gaa, Nga no a ga goy ay gaa, Woodin yaŋ dumi hari boobo mo go no a do.

¹⁴For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

¹⁵ Woodin se no ay laakal ga tun a jine, D'ay fongu mo, ay ga humbur'a.

¹⁵Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det*, så bever jeg for ham. / {* JBS 23, 14.}

¹⁶ Zama Irikoy naŋ ay bina ma yangala, Hina-Kulu-Koyo n'ay laakal tunandi mo.

¹⁶Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

¹⁷ Zama manti kubay no k'ay halaci bo, Manti mo kubay bi tik! no k'ay moyduma daabu.

¹⁷fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.