¹ Ifo se no Hina-Kulu-Koyo mana alwaatiyaŋ kosu? Borey kaŋ yaŋ g'a bay mo, Ifo se no i mana di a jirbey?

¹Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

² Boroyaŋ go no kaŋ yaŋ ga laabu hirri seeda hibandi, I ga alman kuruyaŋ kom, k'i kuru ngey boŋ se.

²Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

³ I ga alatuumi farka gaaray, I ga wayboro kaŋ kurnye bu haw ta tolme.

³Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

⁴ I ga alfukaaruyaŋ naŋ i ma kamba ka fondo taŋ, ndunnya talkey ga margu ka tugu.

⁴Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

⁵ Guna, i go sanda ganji farkayyaŋ, Yaadin cine no borey din ga koy ngey goyo do ka ŋwaari ceeci da anniya, Saajo g'i no ŋwaari i izey sabbay se.

⁵Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

⁶ I ga kurey subu dumbu fari ra, I ma laalakoyey reyzin* kaley nafa koobu.

⁶På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

⁷ I ga kani gaa-koonu bankaaray si, I sinda hargu safari kaŋ i ga daabu nd'a.

⁷Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

⁸ Beene hari g'i tayandi tondi kuukey ra, I ga tondi daari ganday fu-jaŋay se.

⁸Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

⁹ Boro fooyaŋ go no kaŋ yaŋ ga attaciriya alatuumi hamay ka kaa fafa gaa, I ga tolme ta mo alfukaarey gaa,

⁹Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

¹⁰ Hala alfukaarey go ga bar-bare gaa-koonu, Bankaaray si, i ga hayni dundumyaŋ goy te da haray.

¹⁰Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

¹¹ I ga ji duru boro woodin yaŋ windey ra, I ga reyzin hari kankamyaŋo taamu, Amma jaw go i gaa.

¹¹Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

¹² Gallo ra borey goono ga duray, Marantey fundey mo goono ga hẽ ka gaakasinay ceeci, Amma Irikoy mana ne kaŋ saamotaray no.

¹²Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

¹³ Woodin yaŋ go borey kaŋ ga murte kaari gaa yaŋ din ra, I si ba ngey m'a fondey bay, I s'a fondayzey gana mo.

¹³Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

¹⁴ Boro-wi ga tun za mo boyaŋ, A ga alfukaarey da laamikoyey wi, Cin mo a go sanda zay cine.

¹⁴Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

¹⁵ Zina-teeri mo goono ga wiciri kambu batu, A ga nga moyduma daabu ka ne: ‹Mo kulu si no kaŋ ga di ay.›

¹⁵Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

¹⁶ Kubay ra no i ga windey fun, I ga tugu zaari, i si annura bay mo.

¹⁶I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

¹⁷ Zama i kulu se susubay si hima kala kubay bi tik! Zama i ga bay mate kaŋ no buuyaŋ biya ga humburandi nd'a.

¹⁷For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

¹⁸ Da waasi no i ga bisa hari boŋ, I baa wo laalante no ndunnya ra, I si ye ka reyzin kaley fonda gana.

¹⁸Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.}

¹⁹ Kwaari da hayni waate wayno ga neezu* haro haŋ, Yaadin cine no Alaahara ga te zunubi teekoy se.

¹⁹Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

²⁰ Gunda kaŋ n'a hay din ga dinya a gaa, Nooni ga maa a baso kaani, Borey si ye ka fongu a gaa koyne. Boro kaŋ sinda adilitaray mo ga ceeri sanda tuuri-nya cine.

²⁰Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

²¹ A ga waygunu kaŋ mana hay ce fo ŋwa, Wayboro kaŋ kurnye bu mo, a si gomni te a se.

²¹Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

²² Kulu nda yaadin Irikoy ga gaabikooney no aloomar nga hino ra. Saaya kaŋ cine i mana tammahã ngey ga funa, Kal i tun.

²²Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.}

²³ Irikoy g'i naŋ i ma goro baani, I goono ga fulanzam yaadin cine mo, Amma a moy goono ga laakal d'i fondey.

²³Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

²⁴ I du beeray, sum! kayna i daray. Oho, i ye ka kayna, I gana sanda cindey kulu cine. I n'i pati sanda ntaaso jeeni cine.

²⁴De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

²⁵ Da manti yaadin no, may no g'ay seeda tangarandi, K'ay sanno ciya yaamo?»

²⁵Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?