¹ Elihu soobay ka salaŋ ka ne:

¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

² «Ya araŋ alborey kaŋ yaŋ gonda laakal, Wa maa ay sanney. Ya araŋ kaŋ yaŋ gonda bayray, Wa hanga jeeri ay se,

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

³ Zama hanga ga sanni neesi sanda mate kaŋ cine me ga ŋwaari taba.

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

⁴ Iri ma suuban iri boŋ se haŋ kaŋ ga saba, Iri game ra mo iri ma bay haŋ kaŋ ga boori.

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁵ Zama Ayuba ne: ‹Ay ya adilante no, Amma Irikoy n'ay cimo kom.

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁶ Ay ma taari no ay cimo boŋ, wala? Baa kaŋ ay sinda taali, ay biyo si ga yay.›

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁷ Man boro kaŋ ga hima Ayuba, Kaŋ ga hahaaray haŋ sanda hari cine,

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁸ Kaŋ ga dira laala teekoy banda, Kaŋ ga bar-bare boro laaley banda?

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁹ Zama a ne: ‹A si hay kulu hanse boro se Irikoy ma maa a kaani.›

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

¹⁰ Woodin sabbay se no, ya araŋ fahamantey, Araŋ ma hanga jeeri ay se. A ga mooru Irikoy gaa a ma ilaalo te, Wala Hina-Kulu-Koyo ma taali te mo!

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹¹ Zama a ga boro bana no a goyey boŋ, A ga naŋ mo boro kulu ma gar haŋ kaŋ ga saba nda nga daa alhaalo boŋ.

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹² Oho, daahir Irikoy si taali kulu te, Hina-Kulu-Koyo ya si ciiti siirandi.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹³ May no ka ndunnya talfi a gaa? May mo no ka ndunnya kulu tiŋay dake a boŋ?

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹⁴ D'a miila nga bina ra nga ma nga Biya da nga fulanzama margu nga bumbo do,

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁵ Kala fundikooni kulu ma halaci. Boro kulu mo, kal a ma ye ka ciya laabu.

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁶ Amma da ni gonda fahamay, ma maa woone, Ma hanga jeeri ay sanney jinda se:

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁷ Boro kaŋ wongu cimi ciiti teeyaŋ ga hin ka mayray te, wala? Ni ga hinkoy adilante zeeri no?

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁸ May no ga ne bonkooni se: ‹Ni ya furku no›? Wala i ma ne mayraykoyey se: ‹Araŋ ya boro laalo yaŋ no›?

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁹ A si baar'a-baar'a te koy-izey se, A si arzakantey darza guna mo ka ne i bisa alfukaarey, Zama ikulu Irikoy kambe goyyaŋ no.

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

²⁰ Mo-ka-mi yaŋ folloŋ no i ga bu. Baa cin bindo ra i ga borey zinji-zinji, i ga ban mo. Hinkoyey ga gana mo, kaŋ manti nda kambe.

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²¹ Zama a moy goono ga boro fondey guna, A goono ga di a ce daguyaŋ kulu mo.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²² Kubay fo si no, wala biya, Kaŋ ra laala goy-teekoy ga du ka tugu.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²³ Zama a si laami nga ma tonton ka laakal ye boro gaa, Hala nd'a ma koy Irikoy jine ciiti se.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²⁴ A ga borey kaŋ yaŋ gonda hin bagu-bagu, fintalyaŋ si, Ka boro fooyaŋ daŋ i kayyaŋ nangey ra.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁵ Woodin se mo a na laakal ye i goyey gaa. A g'i zeeri cin k'i tutubu.

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁶ A g'i kar danga boro laaley cine gomdokoy jine.

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁷ Zama i kamba ka fay d'a ganayaŋ, I wangu ka saal a muraadey kulu,

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁸ Hal i naŋ talkey hẽeno ma koy ka to a do, A ma maa kayna ra waney hẽeno.

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁹ Da nga din ga laakal kanay no, May no ga hin ka ciiti ka zeeri koyne? Wala mo d'a na nga moyduma tugu, May no ga hin ka di a? Danga, d'a n'a te kunda se, Wala boro folloŋ se -- ikulu afolloŋ no.

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

³⁰ Boro kaŋ sinda Irikoy ganayaŋ mana hima ka mayray te, Zama a ma si ciya hirrimi hari talkey se.

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³¹ D'a-ta day, boro fo go no kaŋ doona ka ne Irikoy se: ‹Ay na goojiyaŋ haŋ, day ay si ye ka taali te?

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³² Haŋ kaŋ ay mana di, ni m'ay dondonandi nd'a. D'ay jin ka goy laalo te, Ay si ye ka filla koyne.›

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³³ A ga bana ni se ni miila boŋ, Za kaŋ ni wangu no, wala? Zama daahir, nin no ga suuban, manti ay no. Woodin se no, kala ni ma ci haŋ kaŋ ni bay.

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³⁴ Fahamantey ga ne ay se, Oho, laakalkooni kulu kaŋ maa ay sanno ga ne:

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁵ ‹Ayuba goono ga salaŋ, kaŋ manti nda bayray, A sanno mo, haŋ kaŋ sinda laakal no.›

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁶ Doŋ day i ma Ayuba neesi hala bananta, Za kaŋ a go ga sanni yeti sanda boro laaley cine!

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁷ Zama a zunubey boŋ no a goono ga murteyaŋ tonton, A goono ga kooma kaa mo iri game ra. A go ga sanni boobo te ka gaaba nda Irikoy.»

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}